Anders' lille hjørne

Hei, alle sammen.
Dette er siste dagen vår i Austin, vi reiser til L.A. - ekstravagansaens rike - i kveld.
Jeg vil gjerne påpeke at det er strålende å være i dette landet.

Og ja - folk er som på TV her, det er deilig å kunne meske seg med det. Det er mye "oooh my gosh" som kommer ut av Botox-fjesene....
Ellers er folk utrolig vennlige og service-mindede. Samt veldig opptatt av og kunnskapsrike omkring musikk. Jeg nyter godt av at Dollaren er lav (thank you Irak), og har til nå fått meg en ny gittar - en Gretsch Chet Atkins til og med, pluss en mik, masse fine t-skjorter og div.

Folk kan lage mat her, de kan også kjøre bil. Det er en dårlig kombinasjon, skal man tro den  nasjonale BMI´en. Men jeg kan si at etter å ha labbet rundt på en festival med 65000 andre, at gjennomsnittamerikaneren ser ca. ut som en nordmann, hvis man subtraherer cowboyhatten, en del av vommen og trangen til å snakke så innmari mye hele tiden (hører dere jenter?).
Tydeligvis er det en del taxisjåfører som har en trang til å løse verdensproblemer.

Jeg har fått sett mange personlige helter in concert, og som regel til en latterlig lav inngangspenge... Prøvde å forklare hva jeg tjener på en gjennomsnittgig hjemme - og la oss si de ikke har samme hyre på klubbjobber her. På Austin City Limits fikk jeg til og med sett et Sacred Steel-band. For dere som ikke vet det, så er dette musikk fra "House of God"-menigheten i Florida, og har ikke vært tilgjengelig for publikum før midten av 90-tallet. Tydeligvis har noen funnet ut at man kan få betalt for å misjonere budskapet, samtidig som det blir fest og glede, og det er jo bra for meg. I stedet for orgel bruker man pedal steel med vreng, og de er så gode at jeg ramler av stolen. Thank you, Jesus!
Ellers har vi hørt Shotgun Party, James Hand m/ Cindy Cashdollar (for en lap steelist!), The Lee Boys, Erykah Badu, Man Man (her må Zappa-fans sjekke ut - veldig kult og crazy), John Fogerty (hallo, mannen tapper på scenen - nei, nei, nei. Krise) og Robert Plant/Alison Krauss m/ selveste Buddy Miller (kuleste versjonen av Whole Lotta Love), Tommy Emmanuel (jeg dør) og Redd Volkaert. Sikkert noe jeg har glemt.
Har også fått tatt noen timer til en latterlig billig pris med en fantastisk musiker. Som til og med hadde teoretisk og harmonisk oversikt. Lett!

Ja, jeg har tydeligvis røket på løs-håndledd-bagen og fått meg krem for ansiktet, men uansett den er grå og heter facial scrub. Hører dere! Scrub - det vil si sandpapir i kremformat.
Mandig, sier jeg. Mandig.

Ellers liker jeg varmen og har lyst til å bade.

Det er gøy å følge valgkampen på TV, men det er egentlig gøyere å se på den mengden trash de klarer å produsere. Janice Dickinson er så ute av dere vet ikke. Går det hjemme?
Som det primatet jeg er så kjefter jeg på dem, selv om de egentlig er langt unna, og selv om de var i samme rom er de vel strengt tatt så ignorante at mine kommentarer hadde prellet av som vann på en gås.
Ellers er det jo et ganske godt regjeringstrekk å holde folk opptatt av å lengte etter å ha sixpack og være dum i hodet gjennom boksen slik at de glemmer å følge med på hva egentlig regjeringen holder på med. Heia Obama, McCain kan få buksa full av råtne sardiner. Synes synd på den fattige delen av befolkningen som faller for Republikanernes krigsrop som gjemmer seg på kristenfundamentalisme, våpenkontroll og nasjonal sikkerhet. Hvis de hadde visst bedre, hadde de forstått at de trenger en Demokrat. Hvis de i det hele tatt stemmer, da.


Hei og hå. Det var alt for meg på en stund. Vet ikke hvordan jeg legger ut bilder, så det får Ingrid gjøre. 

Til slutt vil jeg legge ut en Østfold-Engelsk godbit : 

Anders som prøver å finne Texas Union Ballroom :
"Are you well known in this area?" til en relativt forbløffet Universitetsstudent.
Hahahaha. Heia direkte oversettelse!

I guess I never learned to speakthat English.

Over.

Austin City Limits!

En av USAs største musikkfestivaler, og 70 000 mennesker i én og samme park. Jeg har rett og
slett ikke ord som dekker opplevelsen godt nok, så bildene får tale for seg.

Programmet for ÉN av scenene(!!):


Erykah Badu :D


*Sukk* Hvis ikke dette er lykke så vet ikke jeg...


Neida....livet er ikke så altfor ille om dagene...

:)

Joda, vi lever enda!

Så lenge varte den daglige bloggingen... Skylder på at vi har vært så trøtte når vi har kommet hjem om kveldene at jeg ikke har orket å begynne å skrive. Dessuten har bloggformatet begynt å tulle slik at det er umulig å gjøre noe med
bilder og utforming. Det må bare stå der det havner for det er umulig å redigere på noe..!

Vi har på en måte gjort oss ferdige med de store "må se"-attraksjonene, og har de siste dagene ruslet rundt der vi har følt for og bare tatt livet med ro. Anders har fått sett Cindy Cashdollar in action, derav dette salige blikket:

Vi har også tatt turen til Barton Creek Mall, et svært kjøpesenter utenfor byen, de vi blant annet fant en Body Shop med latterlige priser og den mest amerikansk-homofile, dog koseligste butikkmedarbeideren jeg noen gang har møtt. Herlig! Der ble til og med Anders så revet med at han slo til med fire forskjellige fuktighetskremer(!!) før jeg i det hele tatt hadde rukket å finne noe. Men en makeover senere fant også jeg veien til kassen mens jeg røsket med meg alt som kunne anses som nødvendig, ettersom det var så utrolig billig. Jeg ble likevel litt paff da totalprisen kom på 150$ (oi, ble det SÅ mye!?), men trøstet meg med at selv 900 kr for alt sammen bare var en brøkdel av hva det ville ha kostet hjemme. Det var først da vi satte oss ned litt senere og jeg gikk gjennom kvitteringen at jeg

oppdaget at summen faktisk var helt feil! Mr Body Shop hadde klart å slå inn en leppepomade seks ganger istedenfor én, og heller ikke fått med seg at de hadde et pakketilbud på noen ting jeg hadde kjøpt, altså hadde han tatt sånn ca 50$ for mye!! Det var selvfølgelig ikke med vilje, og jeg fikk nesten dårlig samvittighet over å se ham bli så flau da jeg gikk tilbake og sa ifra. Sjefen hans måtte slå ut feilen i kassen for ham, og imens sto han bare bak henne og holdt seg til 

hodet mens han gang på gang gjentok "oh my gooood, I am soooo sooorryyy!!". Hun måtte til og med roe ham ned, ettersom han virket livredd for å miste jobben og så ut som om han kunne begynne å gråte der og da. Huff og huff :P

Øvrig oppdaterings- og bildespesial:
Som dere her kan se nærmer jeg meg en tikkende E-stoff-bombe etter å ha prøvd ut diverse amerikanske godsaker...

(mye av det er ikke en gang godt, men hva ofrer man ikke sin egen tunge for..?)

Vi gikk på "the Museum of the Weird"
- og møtte dette:
                                       
(do you see what it is..?)                                                                     Hestedrosje!

       Amerikaner
                                                              
                                                                                                                   Nordmenn                      

Dag 3 - inntrykk og overraskelser!

Jeg hadde både ingen og mange forventninger til USA før vi reiste. Jeg var klar over at stikkordene kom til å være "stort og mye", utifra hva jeg har blitt fortalt, samtidig som jeg ikke ante hvor stort og mye det faktisk var snakk om. Men etter to dager her, skjønner jeg at man rett og slett ikke kan forestille seg noe som helst i nærheten av det som faktisk er reelt her - man må bare oppleve det for å forstå! Og da snakker jeg ikke bare om fysiske gjenstander og mengder. De første tingene som slår meg er nemlig hvor utrolig hyggelige, interesserte og hjelpsomme folk her i Austin er, det andre er hvor billig alt er, og det tredje er utvalgene man finner her. Tro det eller ei, men når man står i en helt vanlig grocery-store for å kjøpe plaster og må velge mellom 50 forskjellige typer - da føler man seg både liten og overveldet på samme tid..!

Overalt er folk ekstremt serviceinnstilte, og blir faktisk skikkelig ivrige når vi ber om hjelp til alt fra å få tak i taxi til å bli anbefalt konserter og steder. De prater og er interesserte, spesielt når vi sier vi kommer fra Norge. Har aldri opplevd maken til positivitet blant fremmede..! I dag kjørte vi med en taxisjåfør som var kjempebegeistret for Marit Larsen, han hadde nemlig hørt henne under en festival her for noen år siden. Morsomt! Han anbefalte oss å gå på konsert med James Hand, som var en kompis av ham, og etter at han hadde spilt noen av låtene for oss hadde vi så godt som en avtale om å sees på konserten.

Ellers hva vi har gjort i dag:

-Begynte dagen med å utforske Univerity of Texas in Austin, en campus som er ca like stor som hele Kvadraturen i Kristiansand, om ikke enda større. Foruten egen internbuss på området hadde de den største stadion'en jeg noen gang har sett, loppemarked, og egen student-spise- og handlegate med studentvennlige priser. Vilt!
- Kjempeekornene hopper rundt overalt, og jeg har skjønt såpass at jeg er veldig harry-turist som tar helt av og skal ta bilde av hvert eneste ett. Slutt på det nå.
- Anders fikk gått amok på Guitar Center senere på dagen, og er blitt litt musikkstæsj-rikere, og enda litt penge-fattigere (grunnet noe nyttig i dag ihvertfall)
- Jeg har endelig fått spise ekte amerikansk Mac'n'cheese, and I LOVED it!! Har alltid vært så misunnelig på de som spiser det på tv og film for det ser så himmelsk godt ut :P
-Bluegrass-konsert med Shotgun Party på kvelden.

Nå er Anders i ekstase ettersom han akkurat fant ut at denne konserten med James Hand fakisk er sammen med Cindy Cashdollar, en dobrospillende dame som Anders i flere måneder har prøvd å få kontakt med for å ta en time mens vi er her, men forgjeves. Nå kan det derimot se ut til å løse seg ettersom hun spiller her de to neste dagene!

Dag 2 - exploring Austin

Fy søren så deilig å kunne sove i en seng igjen! Flyseter og Gardermoen-benker er ikke holdbart i lengden. Hotellet vi bor på, Super 8 Austin Downtown, ligger sånn passe sentralt uten at det er bråkete, og fungerer utmerket! Stort bad, mange tv-kanaler, internett, kjøleskap og mikroovn, kaffetrakter, aircondition, to gedigne dobbeltsenger (her tar man tydeligvis høyde for at amerikanere tar plass - vi bestilte tross alt et dobbeltrom :P), basseng, frokost og rene håndklær. Nå skal det sies at frokosten er noe for seg selv, og består av muffins, donuts, bagels og cereals som hovedutgangspunkt. Rosa, oransje, blå og lilla cheerios er frekt!

Vi måtte jo selvfølgelig utforske byen, så etter frokost labbet vi nedover mot downtown. Det var blant annet her Anders klarte pengekunststykket sitt...
Anyway, Austin er en flott by, og det synes godt at folk har penger i denne staten. Byen er heller ikke altfor stor slik at det er fullt mulig å gå fra sted til sted om man bare gidder. Buss er gratis (!), men vi prøver å gå mest mulig. Vi prøver også å spise så sunt som mulig for det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at det er vanskelig å finne sunn mat her. Underveis på byturen vår fikk vi sett fire SVÆRE ekorn, en papegøye og to skilpadder! Midt i byen liksom... Helt normalt.

Jeg har også lagt merke til en ting når det gjelder utformingen av byen. Gangfeltene føles som ti kilometer brede (de krysser opp til åtte-felts veier), og du har sånn ca to sekunder på å komme deg over. Rart, med tanke på at alt ellers virker som om det er blitt
bygget med tanke på at amerikanere er store - gratis buss, automatiske dører overalt, enkeltseng = dobbeltseng osv... De må for all del ikke bruke en muskel for mye i alle andre sammenhenger, men de skal søren meg få løpe sekstimeter over veien..!?

Utpå kvelden gikk vi til 6th Street Entertainment District, som er byens berømte musikkhovedgate med 50-100 live konserter hver eneste kveld. Det viste seg å bli en skuffelse. Virket som om oppmerksomheten rundt fenomenet 6th Street hadde gått rett til hodet på gatens scener og puber, og det var dermed blitt gjort så kommersielt som overhodet mulig. Typisk turistaktig, bråkete og spjåkete, og uten den aller feteste musikken. Det følte vi ikke at vi kunne bruke til noe, så dermed ble det kveldsmat på den eneste restauranten som fremdeles var åpen, noe som innbar at jeg ikke hadde noe annet valg enn å spise sushi. Jeg har egentlig lovet meg selv å aldri nærme meg rå fisk, men må man så må man. Og det var faktisk sinnsykt godt!! Det er heller ikke noe minus at det er blant det sunnere tilbudet som er å oppspore her, så dit skal vi garantert tilbake! (merk: 45 kr for 8 biter. It's madness I tell you!)

Nå er det kvelden her og vi er dødstrøtte. Dere der hjemme, derimot, står snart opp til dagen i morgen. Vi ligger 7 timer bak Norge, noe som er litt rart å tenke på. Men sånn er det. Ha en fin dag kjære venner!

:)

Texas, baby!

Jepp, så var vi endelig her! Hurra :D Har egentlig snakket veldig lavt om at jeg skulle legge ut på langtur ettersom jeg hadde svært liten tro på at det i det hele tatt kom til å skje..! Var rett og slett dritnervøs for å skulle fly så utrolig langt, jeg har jo tross alt aldri vært utenfor Europa før! Men nå er jeg her, alt har gått bra so far, og resten av oppholdet er bare dømt til å bli helt konge!! This is America for søren!!

Reisen i seg selv var litt av en prøvelse, og tok sånn ca 40 timer... Jadda! Begynte med 5 timer i buss Kristiansand-Oslo, venting på Gardermoen hele natten ettersom flyet ikke gikk før kl 08 neste morgen, 2 timer med fly Oslo - London, venting, 11 timer med fly London - Los Angeles, venting + at Ingrid blir syk, 2,5 timer med fly Los Angeles - Austin, HURRA VI ER FRAMME!!! Da passer det også å legge til at siste flyturen var et mareritt, med urinveisinfeksjon, flyforsinkelse pga motorproblemer (ÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!) og en skrikende baby gjennom hele turen. Jaja, jeg rakk ihvertfall å bli godt kjent med toalettene rundt omkring, og jeg liker virkelig ikke Heathrow-ordningen med å ha 2 cm gliper mellom dodør og vegg - på begge sider! Hva er det for noe??

Jaja, nå er vi framme, og en uke i the Live Music Capitol of the World kan bli riktig så hyggelig! Det er knallvarmt, og laveste meldte temperatur på yr.no denne uken er 30 grader. Ingen strand. Yeah!

Anyway, jeg planlegger å lage en reisedagbok her på bloggen min, slik at de spesielt interesserte kan følge med på hva vi finner på her i stetsonhatt-land :) (men egentlig mest for min egen del egentlig, slik at jeg husker alt når jeg kommer tilbake igjen;). Bilder skal følge!

Her kommer dagens hilsen fra Anders:
Jeg, Anders klarte selvfølgelig å innlede oppholdet med litt god gammeldags klumsing. I god samaritanerånd skulle jeg gi ti dollar til en blind mann som sa "han var blitt påkjørt" og drev og vinglet ute i veien, slik at han kunne komme seg til legevakten. (Det er maaaange biler her... Tjukkasene kjører jo hvor som helst.)
Det endte med at jeg klarte å donere en 100-dollar seddel til karen, som mest sannsynlig kan spandere dop på kameratene sine i dag...... So much for learning how to read them numbers...
Fra nå av gir jeg ikke til fremmede!

Tudeluu!

Om å være fjern.

Jeg har så lenge jeg kan huske vært kjent for å være fjern, derav bloggnavnet ingridvims.  Jeg har for eksempel en lei tendens til å gå rett forbi folk som vinker som besatt på meg (og da snakker vi gjerne om én meters mellomrom...), glemme ting (helt siden jeg bestemte meg for å begynne i studentkoret, har jeg glemt å gå...), dobbelbooke avtaler, sovne i skoletimer, og være usannsynlig treig på å skjønne et poeng. Among others... Og det verste er at jeg ikke kan noe for det! Derfor blir jeg vanvittig oppgitt over meg selv til tider, underveis som jeg innser at jeg faktisk må lide av en kronisk egenskap som aldri forsvinner, men som bare kan lindres ved hjelp av kunstige midler som kalender og huskelister. Deprimerende.

MEN! Det som kan være veldig oppløftende er at jeg stadig vekk innser det faktum at jeg bor sammen med en likesinnet, selv om vedkommende selv ikke er helt der at han kan innrømme det selv enda. Men det kommer nok. Her er for eksempel et utdrag fra dagens givende samtaler:

Anders kl 12.00: Har du hørt at de skal legge ned den klassiske linjen på konsen?
Ingrid: Ja, men det er ikke avgjort enda, de skal avgjøre det neste tirsdag.

Anders kl 23.00 - like ivrig: Har du fått med deg at de skal legge ned klassisk linje??
Ingrid: Det blir fremdeles ikke avgjort før neste tirsdag....
Anders: Åh, ja jeg visste at det var deg jeg hadde diskutert det med!

Istedenfor å drukne i min egen fjernhet hele tiden, har jeg endelig funnet noen å dele det med! Og - det er ingen vits for Anders å gjøre narr av meg fordi jeg kan bare ta igjen. Jeg begynner å forstå evolusjonslæren i praksis... Hurra!

Til deg som stjal sykkelen min i natt:

Jeg vet at den rosa sykkelen min er dødskul, og at det går mye raskere å sykle enn å gå hjem etter en kveld på byen, men asså...

DET ER FAKTISK IKKE GREIT Å STJELE ANDRES SYKLER OG JEG VIL HA DEN TILBAKE NÅ!!!!!!!!!!

Du vet hvor du fant den, og dermed vet du også hvor du kan levere den igjen. Da kan du også ta med deg det vraket du har tatt deg bryet med å gi meg i bytte. For hvis du helt alvorlig tror at dette:

kan erstatte denne:

så er du enda dummere enn jeg trodde. Ikke nok med at du stjeler den mest gjenkjennelige og karakteristiske sykkelen i byen, faktisk den eneste sykkelen med det utseendet som finnes i denne byen tør jeg påstå, men du tror også at jeg synes det er ok så lenge jeg har noe å sykle på jeg og!??! DUST!!! (Og ja - jeg har faktisk kjennemerker på den!)

Jeg oppfordrer alle som leser dette til å være på utkikk. Skulle det dukke opp en rosa sykkel uten skjermer, gear eller håndbrems på deres vei, så kan dere med god samvittighet bare ta den med dere (eller gi meg beskjed så skal jeg ta saken i egne hender - det gjør jeg mer enn gjerne).

Kjære Rosa: Frykt ikke. Jeg skal finne deg!<3

Hurra for Tor Anders og Bjørn!

Som inviterer til kake og film på den aller mest godtesyke dagen i uka - mandag! Kake er nemlig - som is - ikke godteri og derfor lovlig å spise på en hverdag. Det løser alle mine godteriproblemer.

I all min godteri-frustrasjon sto jeg faktisk midt i bollebaking selv da "Tor Anders Aadalen fra de Internasjonale Kirkefestspillene" slo på tråden. Det hadde seg nemlig slik at han hadde bakt en kake... Dermed ble det altså dobbel glede med både brownies og vaniljekremboller (populært kalt brystboller såvidt jeg har forstått det fra mine overordnede - Bjørn og Aase Helene) i Tordenskjolds gate, mens stakkars syke Anders som måtte bli igjen hjemme fikk æren av å oppdage bollebrett nr 2, som bollemester Ingrid hadde glemt å ta ut av ovnen før hun gikk...eh... Unnskyld Anders...

Søndag og tid for ettertanke

Jeg har begynt å like søndager. Før fikk jeg angst av at ingenting skjedde, at ingenting var åpent, og kanskje aller mest: at det var siste dag med fri før nok en travel skoleuke. Som regel var søndagen dagen der jeg fikk mer og mer dårlig samvittighet jo lenger utpå dagen man kom, fordi jeg (uansett hvor god tid jeg hadde) fremdeles ikke hadde tatt frem f.eks. den lite fristende krl-boken og begynt å lese til prøven jeg skulle ha samme uka. Fredagskvelden og hele lørdagen var liksom unnskyldt for akkurat de tingene - "jeg har nok av tid på søndag..." Nå er det annerledes. Det er det som er det fine med å studere - man går på skole fordi man har interesse for en ting, og ikke fordi man må. Jeg har nemlig ikke noe imot å sette meg ned slik jeg har gjort nå - en søndag formiddag med litt engelsk oversetting eller hørelære-lekser. Jeg liker det jo! Jeg koser meg... Er det ikke slik det skal være å studere? Velge en retning man liker - man skal jo tross alt holde på med det et par tiår framover! På en måte får jeg nesten litt dårlig samvittighet av å prioritere ting jeg synes er gøy, for jeg er fremdeles så innprentet fra tidligere med at "skole og lekser ikke er gøy" og at "fornøyelsene får komme etter at leksene er unnagjort". Så nå sitter jeg her og lurer på hva det er jeg burde ha gjort (som ikke er gøy) samtidig som jeg jo faktisk gjør det jeg burde ha gjort (bare at det føles som en fornøyelse - og det er jo ikke lov før det andre er unnagjort - men hva?!) Dilemma!!

Nei, jeg er glad søndagene endelig smiler i min favør. Det er deilig å sitte ved kjøkkenbordet og se ut på det som skjer på gaten. Jeg har kokt maiskolber som jeg gnager på mens jeg oversetter en tekst om skilpadden Harriet. Jeg har tent lys. Jeg skriver blogg. Jeg slapper av etter en helg med mange inntrykk og mye lyd(!). Og så kommer tankene om alt og ingenting, om smått og stort og om løst og fast. Det er deilig :) I kveld har vaffelklubben oppstart for sesongen, og det må feires med brask og bram! Marius har til og med mekket en facebook-event for anledningen. Vaffeljernet står klart, Marius' expert-jern trenger jo som sagt assistanse fra mitt nille-jern. Sammen er de mektige, det vet alle som har vært på besøk i vaffelklubben. Og bare for å understreke at vaffelklubben er en høyst uhøytidelig get together av vaffel-interesserte som måtte befinne seg innen rekkevidde der og da, så kan vaffelklubben plutselig komme til et sted nær deg! :)

Takk!!

Det var vakkert...



(bortsett fra knitringen..mongo kamera)

Å være på konsert med Thom Hell er rett og slett bare en utelukkende god opplevelse!

Her prøver jeg å ta et bilde av det glade publikum på fremste rad: Maylen, Hans Petter og Tage. Sånn kan det gå...

Hurra for en flott kveld :D

(ingen vits i å skrive noe mer, jeg klarer uansett aldri å få fram hvor godt jeg liker musikken til Thom Hell. Den må bare oppleves!!)

It had to happen...

Så var jeg blitt forkjøla. Det måtte komme før eller siden, har egentlig bare gått og ventet på det. Etter en sommer der jeg har vekslet mellom glovarme Hellas, mellomvarme Norge, kalde Gudbrandsdalen og hver bidige fredagskveld med påfølgende kulde i Ravnedalen skal det godt gjøres å slippe unna influensaen. Men for å si det slik - it was all worth it! Problemet er bare at jeg ikke har tenkt å holde meg i ro innendørs for å bli frisk, det har jeg aldeles ikke tid eller mulighet til nå. Bad timing Mr. Cold. Her i byen skjer det nemlig litt av hvert (som alltid:), og bare for å nevne noen eksempler:

1. Jeg liker faktisk å studere engelsk! Eller rettere sagt: jeg liker to av tre fag i engelsk, noe som gir overvekt på det positive. Det siste kan dø. "Britiske studier". Kunne vært gøy, men læreren ødelegger. Er det noe han kan så er det å sette daglig guinness rekord i bruk av kunstpauser. "Praktisk språkbruk" er derimot et av de gøyeste fagene jeg har hatt, og jeg nekter å gå glipp av noen timer med vår fantastiske lærer, Marjorie. Hurra for kompetente lærere! Det siste faget "Fonetikk og uttale" kan på en måte virke totalt ubrukelig, men samtidig så puslete og "enten er det rett eller så er det galt - så bare lær deg det!" at det er gøy. Jeg savner forresten å pusle puslespill...

2. Foruten å studere engelsk har jeg heller ikke klart å holde fingrene unna musikk-mellomfaget, og resultatet ble derfor til at jeg skal ta 15 ekstra studiepoeng i musikk. Jeg bare måtte. Så nå skal jeg også ha hørelære, samspill, korledelse og komponering/arrangering + at jeg skal være med i studentkoret til Konrad dette halvåret. På et mystisk vis passet musikktimeplanen perfekt sammen med engelsktimeplanen (must be faith...), slik at jeg slipper det store fraværet (må riktignok skulke to timer engelsk - men hey! De to timene traff tilfeldigvis på to timer med britiske studier! Perfekt!) Hvem sa at 45 studiepoeng på et semester er uoverkommelig??

3. Det er Punkt-festival til helgen, og jeg har meldt meg som frivillig! På infomøtet i dag fant jeg ut at det hadde tydeligvis mange andre kjente også gjort. Hurra! Det betyr gratis adgang til alt, for eksempel Thom Hell(<3)-konsert på torsdag, Brian Eno fredag og Splashgirl på lørdag. Kom og bli med!! For en gangs skyld blir det deilig å være vakt innendørs etter sommeren i Ravnedalen... :)

4. Dessuten har Aase Helene, Charlotte og jeg et prosjekt going on i morgen, uten at jeg tør si for mye om det. Det kan nemlig virke snuskete, men det er det altså ikke, selv om stikkordene er "fotoshoot", "reklame" og "lite klær". Jeg trøster meg med at jeg har vært med Aase Helene på fotoshoot før, og alt som kom med på de endelige bildene var litt av sideskillen min.

Så ja! Heng med, for denne byen dør ei ;) Den går bare fremover.