Av og til er det nok å bare bruke hjernen... Del 2

Enkel håndbok for enkel folkeskikk:

Hvis du har et problem med noe, og du er nødt til å forholde deg til en annen person for å få gjort noe med det (les: du er på restaurant og får en biff som du gjerne skulle hatt litt bedre stekt), da har du ganske enkelt to valg:

1. Du kan saklig, og på en høflig måte, forklare hva som er problemet, og om det er mulig å få rettet opp i dette. Da er også sjansen stor for at den som skal hjelpe faktisk får lyst til å hjelpe, og ikke minst skjønner hvorfor han/hun må rette opp i problemet for deg (les: "Unnskyld, men hadde det vært mulig å få denne biffen litt mer stekt?").

2. Du kan gjøre deg selv uspiselig, og bli hatet av stedet for evig og alltid (les: "onnskjold, kan jai få en bif som ar stekt, jai spiser ikke levende ko!"). Er det bare jeg som får lyst til å svare at "nei du, akkurat det er vi nok flere om her", eller "da må dette være din lykkekveld, dette er nemlig kalv - og den ser ganske dau ut såvidt jeg kan se.." ?

Alternativ 2 pleier å være den minst effektive løsningen fordi den som serverer deg får fryktelig lyst til å a) spytte i den nye maten din, b) forgifte den, eller c) ikke hjelpe deg i det hele tatt fordi du rett og slett behandler vedkommende som dritt. Hvorfor skal folk som jobber i servicebransjen finne seg i å bli behandlet slik? Man yter en service og får dritt igjen - noe man må motta med et smil om munnen? Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt å forholde meg til. Folk får da oppføre seg.

(Og hvis noen nå tror at jeg har vært på jobb på Latter igjen - ja, så må dere gjerne tro det.)

En helt vanlig dag på skolen

Er det rart vi trives? Godterifest på bakerste rad, alle kan komme! :D

Jeg ser mot en hiiiiimmel blåååå....

Det er et kanskje ikke så kjent, men dog meget eksisterende fenomen at jeg sjelden fatter interesse for tv-serier før etter at de er ferdige på tv. Jeg tror det har med tålmodigheten i meg å gjøre - jeg blir så engasjert av å følge med på en episode, men mister interessen like fort idet jeg må vente en hel uke på fortsettelsen. I praksis vil det si at jeg aldri kunne delta i diskusjonene om hvor fælt det var å ta farvel med Carrie, Charlotte, Miranda og Samantha før det ikke var noe å snakke om lenger, og alt jeg har skjønt om Prison Break er at det er et fengsel med i bildet. Og mens alle andre har gått i ett år og bekymret seg for hva som skjedde med Himmelblå-Kim, har jeg hått rundt og lurt på hvem Himmelblå-Kim egentlig er.

Og det er her jeg endelig føler triumfen i det å henge litt etter. Over én million nordmenn trykket Himmelblå ukentlig til sitt hjerte da den ble vist på tv, mens den fòr forbi meg som om det skulle vært den daglige nyhetssendingen. Og da sesong 2 ble avsluttet, sto visstnok hele Norge på hodet fordi seerne ikke visste om denne Kim var død og hvordan det hele skulle ende. Dette måtte de for sikkerhets skyld vente i et helt år på å få vite. Det lyser lang vei at dette ikke fungerer for meg. Først for en uke siden fikk jeg det for meg at jeg skulle forske ut en norskprodusert serie, og siden Himmelblå var på tilbud falt valget enkelt nok på den. And do I love it!! Det må være den vakreste serien jeg noen gang har fulgt med på, og bare det at den er norskprodusert i seg selv gjør den ekstra interessant å følge med på. MEN: mens dere andre vel snart har klødd dere i hodet til det ikke er mer hud igjen der oppe, og ligget søvnløse natt etter natt og grublet over denne Kim, kan jeg enkelt og greitse ferdig sesong 2 i løpet av de to neste ukene, og så er det jammen meg bare en snau uke igjen til sesong 3 kommer på tv. I win! Lett. Og denne gangen skal jeg faktisk gjøre et unntak og følge med.

PS: Men det rareste må vel være at jeg har blitt hekta på fisk etter at jeg begynte å se på Himmelblå..! Jeg, som nesten ikke har rørt fisk etter en uheldig lakseepisode på Odderøya våren 2008! De siste dagene har jeg utelukkende spist ekte torskemiddager, og sett en ny episode mens jeg spiser. Dét er livet! :)

(Dette er herved min nye favorittmiddag. Takk Himmelblå.)

Stavangerbertene på tur!

Når solen begynner å titte frem, må man jo benytte anledningene! Fridag + sol = ut. Fredag formiddag gikk Anders og jeg fra Majorstua over St.Hanshaugen til Grünerløkka i strålende vær, og endte turen på Edward's bakeri. Digg dag! Faktisk så digg at jeg følte en sterk trang til å gjenta det i dag. Og siden Anders er i Stavanger og spiller konsert med unge Ingebrigtsen i dag, ble Tonje dagens makker! Tur med Tonje slår sjelden feil, det fikk vi erfare tidligere i år da vi skulle utforske Nordmarka. Det endte med at vi holdt på å fryse oss til døde, pluss at Tonje nesten døde igjen da hun tråkket gjennom isen. Vi skulle jo bare gå snarveien over vannet, man trenger vel ikke være Jesus for å kunne gå på isen...?

Det var så kaldt at håret vårt frøs til is, så vi så ut som to underlige gråsprengte i løypa... Og ettersom vi etter hvert også klarte det umulige - nemlig å gå oss vill der oppe, ble vi enda sikrere på at enden var nær. Derfor ble trikk og Grünerløkka stikkord for dages utflukt. Litt mer safe kan man si, og kanskje dobbelt så vellykket!

I morgen skal vi bake fastelavensboller med krem! Happy Valentine's day, morsdag, fastelaven etc. alle sammen! Det blir ikke mer moro enn hva man gjør det til selv.

Av og til er det nok å bare bruke hjernen...

Et lite hjertesukk fra servicebransjen...


Bruksanvisning for hvordan man går frem med saker man ikke er helt fornøyd med:


Kassaekspeditøren er IKKE den personen som bestemmer prisene på varene i butikken. Hvis du har en formening om at en vare er aaaltfor dyr, så sender du enkelt og greit et klagebrev til vareprodusenten og forklarer dette. Du kan si hva du vil til personen i kassen, men hvis du tror at varen blir billigere av å gjøre livet surt for en ekstra person enn deg selv, så har du dessverre misforstått. Det kreves egentlig ikke den helt store innsikten for å forstå dette.


Det er kjipt å bli tvunget til å betale for noe man ikke har behov for, derfor er garderobepliktsystemet på Latter et system jeg heller ikke er spesielt fan av. Jeg synes ikke noe om at vi skal tvinge gjestene våre (som allerede har betalt for billetten til showet) til å henge fra seg yttertøyet - og i tillegg ta betalt for det. Jeg forstår godt at gjestene kan bli frustrerte over denne uforutsette tilleggsutgiften, MEN: nå er det nå en gang sånn. Har du behov for å uttrykke din forgremmelse, rett klagen din mot de du tror har bestemt at det skal være sånn. Ser det ut som om det er meg?? Nei. Klarer du altså å komme frem til dette av deg selv, er du et godt stykke på vei. Hvis du heller tror at det hjelper på saken å skjelle meg ut, think again. Du oppnår bare å gjøre deg selv til latter, og skape dårlig stemning blant de flaue stakkarene som uheldigvis valgte å ta med akkurat deg på show - og du blir likevel 20 kr fattigere. So much for so little. Det burde ikke være så vanskelig å forstå..?


Jeg antar at du også skjeller ut billettkontrolløren fordi han gir deg bot når du har glemt trikkekortet ditt hjemme og reiser uten gyldig billett? Og har du kjøpt en elektrisk duppeditt som ikke virker, så er det jo helt naturlig å fyre løs på stakkaren som dessverre var på jobb da du kjøpte den? For det er jo deres feil, ikke sant??

Det var den stormen...

Som kolonnen til høyre indikerer, går jeg altså og venter på stormen. Ikke storm som i regn og uvær, men storm som i det som skal komme og sette livet mitt om ikke på hodet, så ihvertfall i høygir. Jeg skjønte fort i høst at det nå var slutt på å leke student, og har absolutt ingen grunn til å ikke forvente det samme dette halvåret. Men...hvor blir det av? Neste uke er vi halvveis i undervisningsplanen, og jeg kan ikke påstå å ha svettet noe særlig over skolearbeidet foreløpig. Jeg har faktisk ikke kjøpt alle bøkene en gang...


Jeg har med andre ord mer enn nok fritid, men det er rart hvordan dagene har det med å fylle seg selv likevel. Blant annet har jeg hengt en del med Marie den siste uken, og det har vært veldig koselig! Marie er etter all forventning å se sammen med Julie i Norske Talenter på TV 2 i mars, etter at Mia Gundersen sendte dem videre fra audition med kommentaren "dåkkår e mine favoritter te nå!" Dét er kult! :D


Og mens vi er inne på TV 2... Det er bare noen få uker igjen til Torsdag Kveld fra Nydalen starter opp for våren, og jeg har vært så heldig i å få være med på lasset nok en sesong. Jeg gleder meg!! Folkens, det er bare å notere 4.mars bak øret allerede... ;)


Noe annet jeg gleder meg til er lørdag 20.mars, da befinner nemlig Raggaaah og jeg oss i Bergen for å se Marit Voldsæter - Drit i å danse! Hvis ikke DET blir en latterbonanza uten like så vet ikke jeg, ihvertfall ikke etter å ha lest Mona Levins kritikk: "Til slutt roper publikum om hjelp. Vi orker ikke le mer."

Jeg fikk nytt kamera til jul forresten! Alltid like gøy å prøve ut forskjellige temaer, ti poeng til den som klarer å gjette temaet for dette bildet!






(det var faktisk "sint"...)

Endelig!! :D

Min vakre, flinke og gode venn Maylen Rusti har lagt ut låtene sine til vår store fornøyelse, og det er som balsam for sjelen, bare for å bruke Anneli Dreckers megetsigende uttrykk! Trykk her for å høre, you don't wanna miss it...

Maylen og resten av hennes eminente band spiller konsert på Café MIR i Oslo 25.februar, og da det er bare en ting å gjøre: BE THERE! :) Jeg gleder meg!

Jeg bare lurer... Del II

...på hvorfor datoen for når hvert innlegg har blitt publisert plutselig bare forsvant? Og hvorfor kommentarlinken plutselig står over innlegget istedenfor under? Og hvorfor alt dette tilsynelatende skjedde da jeg gikk til anskaffelse av den rosa flag counter-applicationen til høyre?

En bruksanvisning for hvordan dette kan repareres mottas med takk.

Noen av dere der ute vil sikkert påstå at det umulig kan være så farlig om datoene forsvinner, men JO! Det er faktisk veldig farlig!! Jeg er litt sånn autistisk når det kommer til tall, og da spesielt datoer. Derfor trenger jeg å koble så mye som mulig opp mot tall, for å føle at alt er under kontroll (du snakker med en som husker bilene pappa har hatt på bilnummeret, ikke merket - eller fargen for den saks skyld...) Sånn er det bare.

*smiiiiiiil*