Verden er merkelig...

Det er mye rart man kan oppleve når man jobber på Sørlandets Kunstmuseum... I løpet av min fire måneder lange karriere i kafeen, har jeg opplevd å:

- bli kjefta fælt på av en gammel mann, som har kommet igjen hver dag siden - smørblid!

- si ja til å jobbe en dag for Walter - og få en flaske vin som takk! (her er man takknemlige gitt!)

- helt alvorlig bli bedt om å lage en kaffe latte uten så mye gørr (what the fuck...!?)

- være vitne til at en gammel dame i elektrisk rullestol-bil kjører ned en seksåring - inne i kafeen!

- måtte mase meg til å få jobbe 13-timers dag

- bli skremt til døde (omtrent) av direktøren - sånn ca hver gang (at jeg aldri lærer...)

- komme på jobb og bli omringet av miniatyrdukker av magne furuholmen...

- ...og lage lunsj til hovedpersonen himself!

- bli kjent med en utrolig hyggelig og bra gjeng! (kommer jo ikke utenom det;)

Yeah! Lyst på jobb anyone?! :P

Oops...

Bloggen er blitt forsømt den siste uken - derfor en kjapp oppsummering!

- Årsaken til forsømmelsen må rett og slett være at - Oiii! NÅ leker vi sommer!
Hva skjedde? Sol og sydentemperaturer - og det i en hel uke! Hurra :D Jeg kan ærlig innrømme at jeg så og si bodde utendørs fra tirsdag til fredag, er det sol så skal den pokker meg nytes!

- Gro er blitt en flittig Kristiansand-besøker, noe jeg setter stor pris på! Alltid veldig fint å få litt friske pust hjemmefra, det gjør godt for min etter hvert noe utvannede dialekt. Kirkefestspill-musiker var hun og - dette er jenta si det (som ennå ikke har fylt 20, hahaha)!

- Helgens store begivenhet var selvskreven omtrent en uke i forveien, da Anders og Vegard inviterte til viltgryte i Dronningens gate..! Jeg synes det er rimelig sterkt gjort å diske opp med søndagsmiddag (OG dessert) til elleve mann - og sitte igjen med rester for tre uker til ;) Tro det eller ei, men Klings og Ytrings er mette ennå, halvannet døgn etter. Fantastisk var det, for ikke å si usannsynlig trivelig!!

- Er hjemme i Stavanger for et døgn, synes det var på høy tid å hilse på. Sist jeg så mine kjære befant jeg meg tross alt litt lenger sør på globusen. Siden sist har lillebror Jens begynt på ungdomskolen, og lillesøster Ida på samme videregående som jeg gikk på. Dermed har jeg igjen fått bekreftelse på at lærere rett og slett har en farlig god hukommelse! Mattelæreren jeg hadde fire timer i uken det første halvåret (altså for fire år siden nå), som tilfeldigvis er Idas kontaktlærer, har allerede tatt "er du søsteren til Ingrid?"-samtalen med henne, og begynte så å mene ting om meg som jeg ikke en gang visste at hun visste om meg..! Seriøst...vi var syv parallellklasser på hvert trinn da jeg gikk der! Stakkars Ida, det kan ikke alltid være like enkelt å leve i skyggen av storesøster ;) Haha...

- Nei, nå er det lalletid. I morgen skal jeg være flink og hente fram mine gode, gamle franske skills. Jeg skal nemlig lære meg litt fransk før the big trip to Paris! Hurra, fest og glede!

På tide å kjøpe nytt tørkestativ..?

- Oh I think I Did...

Fråts...

Jeg droppet nok en dramaklasse-sammenkomst/vors-invitasjon (og har allerede fått enda en spillekveld-invitasjon...), og endte opp i et fråtsegilde uten like i Tordenskjoldsgate :) Bjørn, Karoline, Aase Helene, Charlotte og jeg roper tre ganger tre hurra for:
- Smågodt fra Markens Is og Gotteri
- Kuleis
- Pavlova-kake (sjokolademarengs - krem - bringebær - hakket sjokolade...NAM!!)
- Amerikansk E-stoffbombe-saft
- Film
...og alt på samme kveld!

Ikke uventet er jeg rimelig stappmett, nesten så det er ubehagelig. Ja, faktisk nesten så "jeg sphyyyr!" (spesielt dedikert til deg, kjære Tor Anders, som var så uheldig å gå glipp av kveldens herligheter...Lenge leve Inger Johanne:)

God natt og takk for i dag:)

Blærk...

Så var det gjort...no more music dette året, jeg er offisielt blitt en dramastudent. Jubler jeg? Nei... Hvorfor? Har ingen peiling. Jeg har seriøst ikke peiling på noenting lenger, jeg vet bare at jeg vil ha alt det jeg ikke kan få. Dumme dumme meg. Jeg begynte på musikk mellomfag med en innstilling som sa "nei huff, dette orker jeg bare ikke, jeg har fått nok av musikkstudier for en stund". Og etter flere dagers grundig gjennomtenkning, tok både Bjarne og jeg en beslutning i går - nemlig å bytte til drama. And so we did... Så hvorfor er jeg ikke fornøyd?! Hvorfor virker plutselig tanken på å studere biologi mye mer fristende? Hvorfor frister det mer å bare ta et friår for å jobbe, hvorfor har jeg plutselig veldig lyst å bare flytte fra byen jeg elsker, for å starte på nytt et annet sted?! Hva er det som skjer med meg!? Hjeeeeelp meeeeeg!!

Og hva svarer man når hele dramaklassen blir invitert på - hør godt etter - "Hotel Cæsar og spillkveld - husk å ta med spill"..? Ikke vet jeg, men er ikke det en litt gammeldags måte å bli kjent på..!?

Er det mulig!?!?

Det som ikke skulle skje har skjedd. Tredjeetasjen i Kongens gate 34 har fått en ny beboer. Nok et mannfolk å dele bad med - vasker han mon tro?! Jeg kjenner bare at trangen til å være bitchy nok til henge opp en vaskeliste er faretruende nødvendig. However, det jeg vet om denne fyren (ved navn Fredrik) er at han skal studere historie på HiA og at han har en slitsom far med gebrokken dialekt. Det var nemlig han jeg traff på først...

- Hei! Min sønn flytter inn her, vet du hvilken postkasse han skal bruke?
- Hm...hvilken etasje er det snakk om? (Ikke si tredje, IKKE SI TREDJE!!!)
- Tredje etasje!
- Akkurat ja... Denne postkassen (jeg peker på min og Willy sin) bruker ihvertfall vi andre som bor der, det er vel kanskje den da?
- Men...hvem er det sin? (han peker på en helt annen)
- Jeg aner ikke hvem det er, men han kan sikkert bare bruke vår.
- Men denne da? Hvor bor denne personen? (han peker på nok en ny postkasse)
- Jeg har faktisk ikke peiling, men han får sikkert lov til å bruke den og hvis han vil...
- Men...hvem sin er dette? (han peker nå på vår postkasse, som var den første jeg viste ham...)
- Der står mitt navn (jeg peker, og er så oppgitt at jeg begynner å snakke like tydelig og sakte som til et lite barn), og det er navnet til han andre som bor i tredje etasje, vi to bruker den.
- Ok...så da er det kanskje den postkassen som de som bor i tredje etasje skal bruke..? Da er det nok den han har fått beskjed om å bruke.

Å H E R R E G U D....

Etter dette brukte jeg like lang tid på å forklare at det går ikke an for oss beboere å låse døren ut mot gaten, det er det kun de som jobber der om dagene som har tilgang til - derav er døren noen ganger låst, noen ganger åpen, alt ettersom. Det var visst og vanskelig å forstå for han sto likevel og prøvde å låse døren etter at jeg var ferdig å forklare...

Idet jeg så mitt snitt til å omsider komme meg opp til meg selv, var det ringeklokken som skulle forklares... Veldig interessant med tanke på at vi ikke har noen ringeklokke...

- Forresten, hvis noen ringer på, hører dere det helt opp da?
- Vi har ingen ringeklokke...
- Men...hva skjer da hvis det kommer folk på besøk?
- Da kan de bare gå rett opp og banke på døren til den de skal besøke der..?
- Men da må jo døren være åpen?!
- Jøss...kjapp du er da... (greit, jeg sa ikke det, men jeg tenkte VELDIG høyt...)

Så (...) var det tid for vaskekjelleren! Det hadde nemlig vært helt mørkt der, han kunne ikke finne lysbryteren. "Den er rett innenfor døra...", sa jeg og begynte å gå opp trappen. Men nei, jeg måtte vise ham! Jeg går inn og viser ham, men tilfeldigvis har pæren gått. "Jaja, den er ihvertfall der!" Jeg begynte å gå oppover igjen.
- Når pæren virker, er det dette lyset som lyser da? (Han pekte på ettellerannet oppe i taket, men jeg kunne ikke se noen ting fordi det var for mørkt)
- Jeg har i grunnen aldri sett etter, men sikkert...
- Eller er det her? (Han pekte et annet sted...djises...)
- Vet du hva, jeg har faktisk ingen anelse!!
- Hm...nei...men...dette måtte han få skiftet ihvertfall...

Så...er det rart jeg er skeptisk!?

Ingrid tar kjeften fatt!

Av og til blir jeg bare så sint at jeg ikke klarer å beherske meg. Eller...være profesjonell som det så fint heter i jobbsammenheng. Men det får da seriøst være grenser for hva en skal finne seg i, servitør eller ikke!

Det var en av museumskafeens stamgjester - en gretten gammal gubbe - som utløste det hele. Han kom inn og bestilte et glass eplemost med isbiter (isbitER). Jeg fylte på tre isbiter i et kaffe latte-glass (som er rimelig stort!) og skulle til å helle i eplemost, da han protesterte. Aaltfor mange isbiter, det kom jo ikke til å bli noe eplemost igjen i det glasset! Neinei, tenkte jeg, og helte ut den ene isbiten. Men nei, han skulle bare ha én isbit, det var mer enn nok. Greit...(så si det da?!). Jeg serverte ham med et hyggelig "versågod!", og dermed gikk han utenfor og satte seg. Ettersom han var den eneste kunden i kafeen der og da, grep jeg sjansen til å ta meg en spisepause utenfor i solen. Da jeg var ferdig, og var på vei inn, hørte jeg noen som bjeffet noe forferdelig. "Hei! Du!! Kom her!" Joda, det var ham. Jeg gikk bort. "Nå må du se å få tatt inn dette her!", sa han og viste til en brukt tallerken og en kaffekopp som sto på bordet hans. Joda, jeg tok det med uten et ord, men lurte fælt på hvorfor han absolutt hadde satt seg ved akkurat det ene av de to bordene som ikke var ryddet ennå, tatt i betraktning at det var ti bord å velge mellom... Da jeg kom ut igjen, begynte han igjen å rope - nå hadde han vært kunde her i alle år, men hadde da aldri blitt behandlet på denne måten - "Jeg ba (ba!?) deg pent (pent!?) om å ta med dette her!" Denne gangen pekte han på et vannglass som jeg med vilje hadde latt stå igjen ettersom kunder ofte ønsker å beholde det på bordet, slik at de kan fylle på (gratis) vann som de ønsker. Han var tydeligvis ikke en av dem... Jeg forklarte vennlig grunnen til at jeg hadde latt det stå, men ble avbrutt av "gi meg det askebegeret der!" Jeg hentet askebegeret (fra nabobordet som sto en meter bortforbi - det er visst for mye forlangt at en gretten gubbe skal klare det selv). Men han var fortsatt ikke fornøyd - nå beordret han meg til å rydde bort to flasker som sto på et helt annet bord..! Jeg gikk inn på kjøkkenet med både flaskene og vannglasset, men kjente at sinnet for alvor begynte å koke innvendig. Han var fortsatt den eneste kunden, så dermed hadde jeg tid til å ordne litt mer utenfor. Jeg begynte med å sette stolene inntil bordene. "Stenger du nå?" lurte han på. "Neida, det er tre timer igjen til stengetid", svarte jeg. "Men hvorfor gjør du sånn da?!" "Fordi jeg synes det ser ryddigere ut..?" Men jammen var ikke det også galt! I en skikkelig hissig tone satte han i gang: "Men herlighet, du skal da innby til at folk skal komme og..." Det var dråpen som fikk begeret til å renne over for min del. "JEG HAR FÅTT OPPLÆRING I Å GJØRE SLIK, OG DERFOR GJØR JEG DET SLIK!!" Auda...

Jaja, godt å få bitt fra seg iblant! Han må da ha et forferdelig uinteressant liv hvis det mest fornuftige han kan ta seg til er å kommentere "feilene" alle andre gjør..! Og noe positivt må det da være med kafeen, ettersom han kommer tilbake hele tiden? Jeg bidro kanskje ikke i dette tilfellet til mersalg for kafeen (som jo alltid er et viktig arbeidskrav i servicebransjen:), men denne gubben håper jeg virkelig ikke jeg ser igjen. For å sitere Bjørn: Måtte han brenne...

Se her jenter!

Les og lær...

Har du langt flokete hår, som har en tendens til å floke seg enda mer under vask? Her er løsningen! Herbal Essensces Fruit Fusions' balsam er helt fantastisk - den gjør håret mykt og glatt, og er i tillegg lett å skylle ut. Og dersom man ikke jobber i skauen hele dagen (som meg...), dufter håret av denne deilige balsamen i flere dager etterpå! Mmm... :)

Næmmen...sol?!

Ja faktisk! Solen skinner igjen - hurra :D

Deilig å være tilbake på taket - stedet som aldri dør, stedet der solen skinner til klokka ni om kvelden, stedet som hodler bedre på varmen enn noen som helst badestrand...ah... Anders har dessuten innviet taket som grillplass! Til tross for noen bekymrede blikk fra naboer som nok fryktet at hele leiligheten sto i fyr og flamme - her går alt an!

Den O'store klomsedagen...

Jeg er sikker på at det hviler en forbannelse over fingrene mine. Så og si alt jeg har tatt i i løpet av dagen har endt opp i bakken og/eller i tusen knas. Det er fredag 3., jeg er sikker på at det hviler et stygt og lite 1-tall i skjul foran 3-tallet... Dagen startet med at jeg forsov meg, og våknet et kvarter før jeg skulle være klar på jobb. Innen da skulle jeg også ha hentet en nøkkel for mine nå nyinnflyttede naboer - Marius, Hans Petter og Maylen (hurra!!). Merkelig nok gikk det på hengende håret... Dessverre gikk det ikke like smertefritt med hverken meg eller diverse utstyr på museumskafeen - jeg har i løpet av dagen prestert å knuse et ukjent antall glass, helle ut cola i søppelet istedenfor vasken, skjære meg i fingeren med brødkniv, fylle på sjokoladebiter i en mugge med melk i stedet for i den vanlige boksen (wtf liksom!?), miste en glassdør i bakken(!), og slik fått en fin liten flenge også i foten (splinter i alle retninger...jahoo). Det fine med slike kutt er jo det faktum at når det først har begynt å blø, slutter det aldri. Denne glassdøren gikk beleilig nok i bakken mens jeg var midt i en bestilling fra en kunde, men jeg ville liksom ikke være uhøflig heller så jeg ble bare stående der, med blodet rennende nedover foten. "Ja...det var altså en cappuchino, en croissant og...eh...kunne du kanskje gi meg to minutter, jeg må bare...tørke opp noe..."

Jeg har fått to telefoner i kveld, begge gangene har jeg endt opp med å legge på før jeg i det hele tatt har fått sagt "hallo?". Nei...nå skal jeg legge meg til å sove i håp om å våkne til en ny og bedre dag med nye muligheter. Tudelu!

Back in business!

Den siste uken har egentlig bare gått meg rett forbi uten at jeg har fått så mye som et eneste sukk for meg. Det har resultert i tolvtimers arbeidsdager, stress, luftveisinfeksjon, mer stress, og en påfølgende sykemelding, men nå er det meste veldig på det greie i grunnen. Godt å få litt (lånt) tid til å ta det mer med ro, det trengs :) (sier jeg som akkurat kom hjem fra en to ukes ferie...her tåler man mye...) Men med til og med en sykemelding som var gjeldende fra og med i dag, hadde jeg riktignok ikke samvittighet til å legge enda mer ansvar på min stakkars flittige, fantastiske sjef (som måtte ha ringt land og strand rundt for å finne noen som kunne overtatt vakten min på en natts varsel). Dermed stilte jeg på jobb i Dyreparken tidligere i dag, der jeg leverte både oppsigelse og sykemelding, og la deretter blid og fornøyd i vei mot bob-banen, klar for å gjøre min siste innsats på en stund (man har da sykemelding for en grunn...). Og man kan vel ikke klage når man får skyss hjem etterpå - av selveste Trikkefører Syversen!


Ellers var Anders og jeg på en Kaptein Sabeltann-forestilling litt utenom det vanlige i går natt...Det som har blitt tidenes mest spektakulære Sabeltann-forestilling, kunne nesten endt i et pyroshow uten like, da den ene skuta rett og slett tok fyr under forestillingen..! Haha... Ryktene har allerede nådd Stavanger for å si det sånn! Bilder kan sees her: http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article499493.ece

Men nå får jeg legge meg til å sove, har nemlig planer om å komme meg tidlig opp i morgen og nyte det jeg håper skal bli en deilig solskinnsdag :) Men altså...jeg har jo for en gangs skyld fri, selvfølgelig kommer det til å regne...