Litt snufs...

Jeg er sikkert én av titusenmillioner som gjør dette, but still... Dette klippet er hentet fra filmen "10 things I hate about you", en film jeg i en periode på ungdomskolen var så glad i at jeg sto opp kl 06.00 hver dag for å se den før jeg gikk på skolen. Jeg vil ikke kalle meg selv fanatisk, men det er lov å sørge litt... We'll miss you :)

Se opp, næringslivet - kunstfagstudentene kommer!

Entreprenørskap er snart over, og til tross for at Rosa Augusta og jeg deler en nokså lunken optimisme overfor Mr.ERGO!!! for tiden, er det veldig trist at det nærmer seg slutten. Entreprenørskap er gøy, og makan til studentluksus har jeg aldri vært borti. Vi har undervisning i Kristiansands nyeste og mest fancy lokaler, og vi får varm matservering to ganger daglig! Det i tillegg til brus, kaffe, te, juice, chips, frukt og kjeks underveis! Og det hele settes på regningen til Senter for entreprenørskap! We like! Dessuten har vi to lærere som bare er helt bænkers! BI ruler :P
Klassen og gruppene våre er nå godt på vei i "etableringen" av fem forskjellige bedrifter. Vi har:
- Filmtrailer-produksjonsselskapet Smashcut
- Mønster- og strikkeoppskriftsbutikken Mønsterbedriften
- Porto franco - Kristiansands kulturelle frihavn
- Kulturhuset og marinaen Multikulti
- Drama som læringsmetode - kursgruppen Lekende lett

Jeg jobber i Porto franco-gruppen, et prosjekt som faktisk er under planlegging fra før av. Det betyr at vi får ta del i et prosjekt som faktisk skal realiseres - kanskje med noen av våre idéer fra kurset dersom det faller i smak. Det er spennende :) Ellers har alle de øvrige prosjektene startet fra scratch, men hvem vet - kanskje blir det alvor av flere bedrifter? :) Lærerikt er det ihvertfall, og jeg vil anbefale så godt som alle til å ta et kurs i entreprenørskap!

Så var vi i gang igjen!

Hurra, jeg er tilbake i studenttilværelsen! It feels good, selv om jeg har litt problemer med å skjønne hva jeg går på og hvorfor jeg i det hele tatt gjør det. Jeg snakker selvfølgelig om ex.phil og ex.fac. Det er helt ok så lenge jeg er på forelesninger og skriver ned det læreren sier, men når jeg skal være flink og lese hjemme er jeg totalt lost! Derfor har jeg valgt å fokusere på det positive med studiet:

- jeg har åtte timer Uobligatorisk undervisning i uken, fire timer på mandag og fire timer på tirsdag. Altså - masse tid, overskudd og muligheter til å gjøre andre ting i tillegg! Hurra!
- Ingen forelesninger begynner før kl 12.15!
- Eksamen består av en semesteroppgave på 6-7 sider - og vi har to mnd på å skrive den!
- For å få levere denne oppgaven må jeg i slutten av mars bestå en multiple choice-prøve.
- Så tidlig som 21. mai er alt over!

Så jeg syns egentlig at studenttilværelsen er ganske ok!

Jeg liker eldre damer.

Jeg har alltid vært litt skeptisk til denne folkegruppen. Som cafémedarbeider og tidligere butikkmedarbeider synes jeg at jeg skal få lov til å være det. Mange eldre damer har nemlig en helt spesiell oppfatning av hva det vil si å yte service overfor dem, uten at jeg skal gå mer i detalj på det området...

Uansett! Jeg endret raskt mening da jeg satt på toget fra Stavanger til Kristiansand en dag i november. Ved siden av meg satt det nemlig en eldre dame. Ca midtveis pirket hun forsiktig borti meg. "Unnskyld, men jeg er litt dårlig til beins. Kunne du kanskje gått i caféteriaen og kjøpt et stykke pizza for meg, og så kjøper du noe til deg selv også?" spurte hun. Det hadde jeg selvfølgelig ingenting imot, men jeg syntes det var litt for drøyt at jeg skulle ha noe selv for å gjøre det, så det lot jeg være. Det skulle jeg tydeligvis ikke ha gjort, for da jeg kom tilbake med det ene pizzastykket hennes, ble hun nesten fornærmet! "Ville jeg ikke spise sammen med henne? Det ville jo vært så koselig!" Da slo den dårlige samvittigheten til, så jeg hastet tilbake til cafévognen for å kjøpe et stykke til meg selv også. Så satt vi der og spiste og pratet, og hadde det riktig så koselig! Hun fortalte bl.a. at hun bodde rett utenfor Karasjok, men der var det mørketid og ikke så veldig koselig å være akkurat nå, så derfor hadde hun vært på besøk hos sine barn og barnebarn på Bryne.

Imens satt hun og strikket på et par selbuvotter, noe jeg med min skjulte selbuvottfetisje ble veldig fascinert av! Jeg lurte på om det skulle bli julepresang til barnebarna, men hun hadde i grunnen ikke så store planer for dem. Hun satt nå bare og strikket for hyggens skyld så..."Men du kan skrive ned adressen din, så kan du få dem i posten til jul!" Jeg satt bare og måpte, det var da altfor snilt! Men neida, hun ville ha det slik. Og jeg tør ikke krangle med nordlendinger..haha...

Nå er jeg altså den lykkelige eier av et par ekte hjemmestrikkede selbuvotter, de lå og ventet i postkassen da jeg kom tilbake fra juleferie. Julekort fikk jeg og, signert "Besta på toget". Takk Besta! :D