Åååå, jeg vil ikke!!!

Dette skal på ingen måte være en dårlig forsvarstale eller et samvittighetsrensende innlegg i kampens hete, der hovedpersonen selv gjør alt annet enn det hun burde gjøre. Dette er rett og slett bare en meget subjektiv ytring av det jeg tenker akkurat nå.

Som jeg så fint skrev på facebook-statusen min her om dagen: det er rart med det, når man gleder seg sånn til å få eksamen overstått at man aldri kommer i gang med det viktigste! Jeg merker at jeg for tiden lider veldig under dette fenomenet, og jeg blir mer og mer frustrert, uten at det hjelper noe særlig på effektiviteten min. Jeg har bare ikke lyst, jeg orker ikke, jeg bryr meg ikke, jeg hater det så intenst og jeg vil bare bli ferdig med det! Første og største eksamen er allerede unnagjort, men de to siste er også de to verste. Jeg er spent på hvordan den neste halvannen uken utarter seg. Neste torsdag, da freden virkelig kan senke seg over meg, virker nemlig uendelig langt borte, men jeg skal gjøre mitt beste for å unngå å gå på veggen av fordervelse innen den tid...

Sommerferie blir det uansett!!

Junk mail...

Det hoper seg opp i junk mailen min for tiden, og det er ikke måte på hva jeg skal dras med på. Tilbudsklubben.no tilbyr seg å betale min slankekur, en viss dame ved navn Pia Dybdahl vil hjelpe meg med å oppnå drømmekroppen, Betty Olsen vil ha meg som Unicef fadder, Susanne Hansen vil selge meg rynkefjerner, Hanne Anderson vil også at jeg skal gå ned i vekt, det samme vil Tina Olsen, og i tillegg vil hun at jeg skal prøve rosenrot, styrke immunforsvaret OG sette meg på et mystisk selvbruningsmiddel. Kan man ønske mer, vil kanskje noen si...

Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg stadig vekk får slike mailer, og må til tider spørre meg selv om jeg faktisk er så miserabel som alle disse damene skal ha det til? Og blir man virkelig et bedre menneske av å følge alle disse oppskriftene? Tvilsomt... Jeg har det stort sett fint slik som jeg er, og har aldri følt det store behovet for å fikse på det ene eller det andre. Min oppfatning er at rynker kommer når de kommer, at drømmekroppen ikke eksisterer, at immunforsvaret selv sier ifra når det trenger å styrkes, og det samme gjør hudfargen... Beklager Tina, Susanne, Betty, Hanne og Pia, men jeg håper dere jobber på akkordlønn.

Endelig er den her!!

Dagen jeg har ventet på siden 12.august 2008: siste forelesning på engelsk årsstudium! 3x3 hurra for at jeg aldri (med unntak av eksamen) skal måtte sette mine bein på et språkfakultet igjen!

Det var TheGerman som fikk æren av å avslutte det grufulle semesteret, og de som har lest denne bloggen en stund har helt sikkert fått med seg at vi ikke har vært særlig begeistret for dette vesenet. Derfor passet det ekstra godt med en sluttevaluering. Det som imidlertid kom opp under denne sluttevalueringen var at TheGerman på mystisk vis skal fjernes fra undervisningen av førsteårsstudentene, og skal fra høsten av jobbe med masterstudentene! Dette hadde selvfølgelig "ingenting med tilbakemeldingene fra studentene å gjøre"... Det spørs, sier nå jeg. Uansett - jeg kan likevel ikke la være å tenke på hvilke lidelser vi har gjennomgått, som kommende studenter slipper å forholde seg til. Det er en smule bittert, kan man si...

Wellwell, bitter or not, her skal det eksamensleses! Jeg går i et asosialt hi de neste to ukene for å forsøke å få ord og uttrykk som blant annet subject-verbal-concord, subordinating/coordinating conjunctions, noun phrases, interrogatives, relatives, declaratives, antecedents og adverbial adjuncts til å bli mine beste venner. Så til alle mine ordentlige venner: vennligst ikke frist meg med sosiale happenings, is eller mat-tilbud i nær fremtid. Jeg må lære meg grammatikk once and for all. Snakkes i juni! :D