Søndag og tid for ettertanke

Jeg har begynt å like søndager. Før fikk jeg angst av at ingenting skjedde, at ingenting var åpent, og kanskje aller mest: at det var siste dag med fri før nok en travel skoleuke. Som regel var søndagen dagen der jeg fikk mer og mer dårlig samvittighet jo lenger utpå dagen man kom, fordi jeg (uansett hvor god tid jeg hadde) fremdeles ikke hadde tatt frem f.eks. den lite fristende krl-boken og begynt å lese til prøven jeg skulle ha samme uka. Fredagskvelden og hele lørdagen var liksom unnskyldt for akkurat de tingene - "jeg har nok av tid på søndag..." Nå er det annerledes. Det er det som er det fine med å studere - man går på skole fordi man har interesse for en ting, og ikke fordi man må. Jeg har nemlig ikke noe imot å sette meg ned slik jeg har gjort nå - en søndag formiddag med litt engelsk oversetting eller hørelære-lekser. Jeg liker det jo! Jeg koser meg... Er det ikke slik det skal være å studere? Velge en retning man liker - man skal jo tross alt holde på med det et par tiår framover! På en måte får jeg nesten litt dårlig samvittighet av å prioritere ting jeg synes er gøy, for jeg er fremdeles så innprentet fra tidligere med at "skole og lekser ikke er gøy" og at "fornøyelsene får komme etter at leksene er unnagjort". Så nå sitter jeg her og lurer på hva det er jeg burde ha gjort (som ikke er gøy) samtidig som jeg jo faktisk gjør det jeg burde ha gjort (bare at det føles som en fornøyelse - og det er jo ikke lov før det andre er unnagjort - men hva?!) Dilemma!!

Nei, jeg er glad søndagene endelig smiler i min favør. Det er deilig å sitte ved kjøkkenbordet og se ut på det som skjer på gaten. Jeg har kokt maiskolber som jeg gnager på mens jeg oversetter en tekst om skilpadden Harriet. Jeg har tent lys. Jeg skriver blogg. Jeg slapper av etter en helg med mange inntrykk og mye lyd(!). Og så kommer tankene om alt og ingenting, om smått og stort og om løst og fast. Det er deilig :) I kveld har vaffelklubben oppstart for sesongen, og det må feires med brask og bram! Marius har til og med mekket en facebook-event for anledningen. Vaffeljernet står klart, Marius' expert-jern trenger jo som sagt assistanse fra mitt nille-jern. Sammen er de mektige, det vet alle som har vært på besøk i vaffelklubben. Og bare for å understreke at vaffelklubben er en høyst uhøytidelig get together av vaffel-interesserte som måtte befinne seg innen rekkevidde der og da, så kan vaffelklubben plutselig komme til et sted nær deg! :)