Joda, vi lever enda!

Så lenge varte den daglige bloggingen... Skylder på at vi har vært så trøtte når vi har kommet hjem om kveldene at jeg ikke har orket å begynne å skrive. Dessuten har bloggformatet begynt å tulle slik at det er umulig å gjøre noe med
bilder og utforming. Det må bare stå der det havner for det er umulig å redigere på noe..!

Vi har på en måte gjort oss ferdige med de store "må se"-attraksjonene, og har de siste dagene ruslet rundt der vi har følt for og bare tatt livet med ro. Anders har fått sett Cindy Cashdollar in action, derav dette salige blikket:

Vi har også tatt turen til Barton Creek Mall, et svært kjøpesenter utenfor byen, de vi blant annet fant en Body Shop med latterlige priser og den mest amerikansk-homofile, dog koseligste butikkmedarbeideren jeg noen gang har møtt. Herlig! Der ble til og med Anders så revet med at han slo til med fire forskjellige fuktighetskremer(!!) før jeg i det hele tatt hadde rukket å finne noe. Men en makeover senere fant også jeg veien til kassen mens jeg røsket med meg alt som kunne anses som nødvendig, ettersom det var så utrolig billig. Jeg ble likevel litt paff da totalprisen kom på 150$ (oi, ble det SÅ mye!?), men trøstet meg med at selv 900 kr for alt sammen bare var en brøkdel av hva det ville ha kostet hjemme. Det var først da vi satte oss ned litt senere og jeg gikk gjennom kvitteringen at jeg

oppdaget at summen faktisk var helt feil! Mr Body Shop hadde klart å slå inn en leppepomade seks ganger istedenfor én, og heller ikke fått med seg at de hadde et pakketilbud på noen ting jeg hadde kjøpt, altså hadde han tatt sånn ca 50$ for mye!! Det var selvfølgelig ikke med vilje, og jeg fikk nesten dårlig samvittighet over å se ham bli så flau da jeg gikk tilbake og sa ifra. Sjefen hans måtte slå ut feilen i kassen for ham, og imens sto han bare bak henne og holdt seg til 

hodet mens han gang på gang gjentok "oh my gooood, I am soooo sooorryyy!!". Hun måtte til og med roe ham ned, ettersom han virket livredd for å miste jobben og så ut som om han kunne begynne å gråte der og da. Huff og huff :P

Øvrig oppdaterings- og bildespesial:
Som dere her kan se nærmer jeg meg en tikkende E-stoff-bombe etter å ha prøvd ut diverse amerikanske godsaker...

(mye av det er ikke en gang godt, men hva ofrer man ikke sin egen tunge for..?)

Vi gikk på "the Museum of the Weird"
- og møtte dette:
                                       
(do you see what it is..?)                                                                     Hestedrosje!

       Amerikaner
                                                              
                                                                                                                   Nordmenn