Cali spera!

Har det straalende her paa Naxos! Spiser gyros og tzatziki dagen lang, og bader som en galning. Livet er herlig :) Men skal bli litt godt aa komme hjem igjen, savner det blide soerlandet som vanlig... Brunfargen kommer smaatt om senn, men don't worry, jeg blir aldri misunnelsesverdig brun ;)

Men naa maa jeg nok springe hjem til resten av gjengen som sitter paa terrassen og vorser, her kjoeres det annenhver dag fiesta, annenhver dag siesta :) Ouzo er bra...

Jesusfrokost!

Bjarne har slått til igjen...

...men ikke på en panikk-fremkallende måte denne gangen heldigvis! Bjarne har bare nok en gang bevist at hans hjerte kun er fylt av godhet og velvilje!

Bjarne hadde nemlig oppdaget et telt som sto i Tresse under quart-uken. I dette teltet serverte de vafler til alle som ville ha - gratis! Selvfølgelig viste det seg å være en kristen greie dette her, men det var ingenting som tilsa at man måtte være veldig kristen for å motta vafler. Derfor bestemte Bjarne og jeg oss for å spise jesus-vafler sammen en dag. Men det var ikke alltid like enkelt å få til, ettersom jeg jobber hele dagen, og Bjarne jobber hele natten (Bjarne er jo tross alt sovende nattevakt på Kristiansand Vanderhjem så kl 00.00 må han hjem og legge seg...). Derfor ble det plutselig fredag, uten at vi hadde fått smake på så mye som et jesus-vaffelhjerte. Jeg så meg nødt til å sende en melding til Bjarne fredag kveld, og foreslå at vi skulle gjøre et tappert forsøk på å spise gratis vafler lørdag morgen. Men... Svaret jeg fikk fra Bjarne lød som følgende: "Vel, spør du meg bør jesus-vafler finnes alltid, quart eller ikke. men, sørgelig nok, på skiltet deres, som jeg gikk forbi i dag, står det tirsdag til fredag :( Det er for sent Ingrid. Vi kan se langt etter både vafler, kaffe, jesus, bibelkunnskaper, frelse og evig liv i himmelen. Det går rett til helvetet med slike som oss, o Guds vrede!" Oppmuntrende...

Jeg tror kanskje Bjarne selv fikk litt dårlig samvittighet over å være så brutal, for morgenen etter tikket det inn en ny melding fra Bjarne: "Ingrid! Er du våken?" Joda, det var jeg vel. "Da må du få på deg skoene og komme deg ut i en fei - vi skal spise jesus-frokost!" Skal si jeg fikk fart på meg gitt! Og riktignok, rett utenfor døren min sto Bjarne og ventet. Vi begynte å rusle mot sjøen og Tresse, men så vidt jeg kunne se, var det ikke noe telt der...! Jeg så skeptisk på Bjarne, som bare smilte lurt og foreslo at vi kunne sitte ved Nupen. Jaha... Ved Nupen hadde noen for sikkerhets skyld hatt zalo oppi, slik at alle fontenene var bare et eneste stort skumparty! Men vi satte oss ned, og Bjarne begynte å finne frem det ene etter det andre fra sin selvsydde veske - frokostblanding, melk på termos, en haug med porsjonssyltetøy-bokser, papptallerken og bestikk! I tillegg kom Susann Goksør med mann og barn ruslende forbi oss der vi satt. Hvilken frokost det ble!

Senere på dagen kom Bjarne og besøkte meg på museet. Jeg foret ham med litt mat, før han hjalp meg å stenge, slik at jeg kunne skynde meg å rekke toget hjem etterpå. Og Bjarne slo likegodt følge nedover mot togstasjonen og han. Det var da jeg kom på det - ipoden min!! Jeg hadde glemt å pakke ipoden min, jeg som skulle ha den med til Hellas, ligge på stranden og høre på musikk og bare kose meg! Og jeg hadde ikke tid til å springe hjem og hente den, for det var bare 20 min til toget skulle gå, og jeg hadde masse bagasje, og ikke en gang kjøpt billett. Jaja...jeg får bare klare meg uten, tenkte jeg. Men hva gjør Bjarne? Joda, han tilbyr seg å springe til Kongens og hente min kjære musikkspiller, mens jeg går til stasjonen og kjøper billett! Men nei, det får han ikke lov til, sier jeg, det får være måte på hvor mye han skal ordne opp i for meg (har jo tross alt litt vel dårlig samvittighet på det området fra før av...), men jo, Bjarne insisterer på at han kan gjøre det, han SKAL rett og slett! Og dermed legger han i vei... Springer i vei rettere sagt. Han kom tilbake igjen et kvarter senere, svett og sliten, stakkar, men med ipoden i behold. På veien hadde han forresten funnet ut at han skulle begynne å trene...

Reisefeber...

På søndag reiser jeg til Naxos - Hellas' perle! Det skal bli to deilige uker med sol, bading, gresk mat og masse masse god stemning! :D Men litt spooky er det også, spesielt ettersom fjorårets ferie (samme sted- nesten samme tid:) var preget av diverse uhell. Her er noen highlights...

Mine to gode venner, Helene og Ida, ved havnen i Athen - sammen med alt vi hadde av bagasje. (Legg merke til at den største posen er fra McDonalds...) Resten av bagasjen vår forsvant på mystisk vis under flyturen, men vi ble lovet dyrt og hellig at vi skulle få den tilsendt dagen etter. Her hadde vi akkurat fått beskjed om at det ikke kom til å gå noen båter ut til øyene før tidligst et døgn senere. Hurra! Hva skal vi gjøre nå?

Jo! Vi drar til Akropolis! Men...wtf...Stengt!? Selvfølgelig...De stengte kl 19.30, klokken var da 19.33...

Noen dager senere... Bagasjen var fortsatt borte vekk, men reiseforsikring er en veldig genial ting! Den gjorde at vi kunne kjøpe alt vi trengte av nødvendigheter for inntil 2500 kr hver. Helene mente dermed at svarte- og hvitrutete vans var kjempenødvendig (hva er ikke nødvendig når man handler for andres regning lissom?!). Hva gjør man så da når man kommer hjem, åpner skoesken, og finner...dette...?!?

Dette var bare noe av det som skjedde, ellers snakker vi bl.a. en liten ulykke på firhjuling langt oppe i den greske fjellheimen, noe som resulterte i en kraftig forstuet arm og diverse blodige armer og bein. Men dette blir bra, jeg gir ikke opp så lett! :)

Anders sto dessuten for årets herligste utsagn, da han rett ut av ingenting fant det for godt å spørre om jeg "kanskje hadde noen planter han skulle huske på å vanne mens jeg var borte?" Helt fantastisk at noen kan komme på å spørre en 20-åring om sånt. Tante-faktor? Meg!? Å nei du. Planter liker ikke meg - ja, jeg har faktisk prøvd. Jeg var så heldig å få arve en svær, høy plantesak (pluss en mengde egg) av Aase Helene da hun flyttet ut herfra og jeg flyttet inn. Den var jo veldig fin, og ifølge Mor Aase selv, hadde den holdt seg helt fra hun flyttet inn (sommeren 2006 - sterkt!). Så joda, jeg takket ja til å overta ansvaret, hvorfor ikke liksom. Det tok vel sånn ca fire dager før det begynte å vokse hvite, tvilsomme ting på den stakkars planten...Skeptisk...

Ekstase og frykt for fremtiden... :)

Jeg har vært på konsert og det var S I N N S Y K T F E T T !!!!!!! Her snakker vi glising fra øre til øre i godt og vel halvannen time =D Det var rett og slett helt magisk! Og vått...klissvått...herlig :D

Svupp svupp... :)

Gøøøøøøyyy!!!

--------------------------------------------------

Men nå er jeg lei av regn...

Fikk forresten besøk av Bjarne på tirsdag. Ettersom studie-søknadsfristen gikk ut på søndag (1. juli), og jeg i siste liten endte opp med å søke musikk mellomfag (som Bjarne), følte jeg at det var min plikt å opplyse om at "Hei Bjarne, vi blir klassekompiser neste år og! Hurra!" Bjarne ble glad han, og med det la vi ut på en rusletur langs sjøen, før vi til slutt endte opp hos meg for å prøve ut frokostblanding med surmelk. Det var da Bjarne tilfeldigvis, nærmest i en bisetning, spurte meg: "Har du husket å ettersende karakterene for i år, Ingrid?" Oi...shit... Jeg kjente liksom bare den gode gamle panikkaktige "duste-Ingrid, hva har du glemt nå da..."-følelsen bre seg utover hele kroppen. "Eh...er det muligens (vær så snill og si at det ikke er det, vær så vær så vææær så sniiiill!!) det som, ved nøyere ettertanke, hadde frist til 1. juli kanskje...?" "Ja, det stemmer", kom det kort og konsist fra Bjarne. Finfint...Siden jeg da var tre dager for sent ute allerede, mener jeg... Og karakterutskriften, den hadde ikke jeg sett noe til. Joda, den skulle visst komme i posten av seg selv den, mente Bjarne. Da kom jeg selvfølgelig på at jeg på studentweb sto registrert med den forrige adressen på lund... prikk prikk prikk ...

Bjarne, stakkar, prøvde så godt han kunne å roe ned den stadig mer desperate meg, og sammen begynte vi å ramse opp alle grunner vi kunne komme på til at dette skulle gå så bra så, selvfølgelig kommer jeg til å få studere fra høsten av, selvfølgelig skal vi bli klassebuddies - blablabla. Det hjalp jo litt, helt til Bjarne skled litt ut, og satte i gang med en skrekkhistorie om fetteren sin, som måtte flytte til Voss og gå på videregående der, for det var det eneste stedet han fikk skoleplass - fordi han glemte å sende inn vitnemålet sitt... *skjebnesymfoni* Nå føler jeg på en måte at dette innlegget stadig utvikler seg i en ekte thriller-retning...! Noen thriller er det riktignok ikke, men dere skjønner sikkert likevel at dette ikke er potensiell foreldreinformasjon med det første... Ikke før alt har ordnet seg... Hehe... Nei huff, ingenting å le av. Men det ordner seg. Som Timbuktu så fint sa(ng) det på quarten i går: det kommer ordna sig, det gjör det alltid, jo, det löser sig, så brukar alt bli, det kommer fixa sig til slut... Sinnsykt kul konsert forresten!! :D

Men for å gjøre en allerede lang historie litt kortere, så fikk jeg altså i dag ringt sentralbordet på HiA, og der var det en dame som sa, nettopp det, at det skulle ordne seg hvis jeg bare fikk sendt de karakterene veldig, veldig, sånn ca med en gang, fort. Skal bli, sier jeg bare. Og Bjarne står jeg nå i så stor gjeld til at jeg får dårlig samvittighet bare ved tanken. Det er nemlig Bjarnes fortjeneste at jeg i første omgang fikk sendt inn omslagsark med vitnemål i tide - for omslagsarket ble også sendt til den gamle adressen på lund, mens jeg satt her i Kongens og ante fred og ingen fare... Her blir man jammen klok av skade gitt...not... Ihvertfall endte den seansen med at vitnemålet (som selvfølgelig - bare for å gjøre saken bedre - befant seg i Stavanger!!), måtte sendes med svindyr ekspresspost over natten, slik at jeg skulle rekke å sende det videre før fristen gikk ut. Jeg tør i grunnen ikke tenke på hva jeg skulle gjort uten Bjarne. Måtte han få et liv i luksus og rikdom. Noe i den duren...

"At det der kvinnfolket aldri lærer!"

Ingrid - som alltid - lykkelig uvitende om at fremtiden henger i en tynn tråd, mens Bjarne (med hjemmestrikket slips for anledningen!) fortvilet må innse at slaget er tapt, og at Ingrid kommer til å trenge eviglang oppfølging fra hans side...

Sommer, Quart & The Who =D

Selv om jeg aldri har opplevd quartfestivalen før, kjenner jeg at jeg digger den allerede! Masse liv og musikk over alt, og i dag har til og med solen vist seg fra sin beste side! Jeg bare elsker denne byen mer og mer <3>

Jeg har riktignok ikke festivalpass da, når sant skal sies... MEN! Jeg har dagspass til i morgen (onsdag), og jeg gleder meg helt sinnsykt forferdelig eksepsjonelt masse til å se The Who!!!!! Akkurat nå kribler det helt vilt i magen :D Får nesten tårer i øynene her jeg sitter og lader opp med Teenage Wasteland og Won't Get Fooled Again. Jeg gleeeeeder meg!!! :D

"They've put them higher up this time..."