Ingrid tar selvkritikk.

Jeg er sløv med bloggingen for tiden, idealet om minst en bloggpost i uka rakner sakte, men sikkert. Jeg gjør nå et patetisk forsøk på å hente meg inn igjen.

Grunnen til at det går litt tregt er at jeg rett og slett har hatt veldig lite tid til overs den siste tiden. Har blitt masse masse filming og jobbing til alle døgnets tider, og på de mest utenkelige steder. Og man skal neimen ikke tro at det går over med det første, snarere tvert i mot. Men jeg skal være forsiktig med å klage for jeg har det knallgøy stort sett hele tiden, og får oppleve de underligste ting, både i positiv og negativ forstand. Jeg lærer hver dag, og det liker jeg!

Jeg ble dessuten selverklært riks-mediehore (som jeg er sikker på at Bjørn ville sagt) i forrige uke da jeg under innspilling ble knipsa i et øyeblikk der jeg sto og varmet en kald Robin/"Yohan" mens jeg hadde en sjokoladebit i munnen. Resultatet, som for sikkerhets skyld ble blåst opp over hele forsiden av Fædrelandsvennens del 2 dagen etter, var heller begredelig. De utallige kommentarene "you look better in real life, don't worry!" har vært bekreftende, men støttende nok.. :P Jeg visste at jeg kom til å få angre stort på sjokomanien min før eller senere..!!

Denne helgen har jeg vært hjemme i konfirmasjon, men rakk å kjøre tilbake tidsnok til å få med meg siste del av kulturnatta - og tidenes jam. Typisk at jeg må dra av gårde akkurat når det skjer masse ting i Kristiansand! Jaja, jeg er ihvertfall gammel nok til å komme inn på arrangementene i år.. ;) Hvilket minner meg om at jeg om fire skjebnesvangre dager blir enda ett år eldre *hyyyyyyl*. Mine bekymringsløse days of wine and roses nærmer seg the end med stormskritt, og akkurat idet det skjer befinner jeg meg atter i Stavanger i nok en konfirmasjon. Jeg får ikke en gang feiret min egen ulykke - ihvertfall ikke som festens midtpunkt...Hmf...

Jeg vil derfor benytte anledningen til å skrive opp et sitat som ironisk nok sto skrevet på mitt personlige bordkort i gårsdagens konfirmasjon:

...voksen er ikke noe man blir, det er kun et begrep som eksisterer i barns fantasi...

Livet...

...er rart... Det spiller meg et puss iblant. På en deilig måte...Slik at jeg kan komme hjem om kvelden og reflektere over dagens hendelser over litt ahlgrens biler og krokanrull, og lure på hvordan alt kunne snu så fort. Hvorfor jeg plutselig står mitt oppi alt det forunderlige som skjer rundt meg. Hvorfor alt blir bedre og bedre når det allerede føles bra. Hva jeg egentlig har gjort som gjør at jeg tydeligvis fortjener å ha så mange fantastiske mennesker rundt meg. Mitt perspektiv på livet har nådd uante høyder. Står alt på hodet, eller er det bare slik det skal være? Isåfall har jeg klart det :) Eller er det bare jeg som er naiv og har lett for å sette pris på ting..?
Har hørt den og et par ganger.

En kombinasjon hadde vel ikke vært å forakte...

Året første utepils :)

Så ble det endelig varmt og fint og lørdag og fritid på en gang! Konklusjon: utepils/ute-grønn te/utekakao på fiskebrygga i strålende sol. Ah,hvilket liv...

*bilde*

(jeg glemte å ta bilde av herligheten, men bruk innlevelsesevnen;)

Aprilsnarr..?

Som et par av dere har fått med dere hadde jeg portprøver i ex.phil og ex.fac i går, altså to multiple choice-prøver som jeg må bestå for at jeg skal få levere eksamensoppgavene. Og som kanskje enda flere av dere har fått med dere har jeg ikke akkurat viet veldig mye tid til dette faget. Derfor begynte angsten så smått å melde seg i helgen - som i utgangspunktet var satt av til lesing. Det endte med et åtte-timers besøk på Frøken Larsen sammen med Pernille på søndag, der vi gjorde oss riktig så flid - med to av våre fire pensumbøker (de to tynneste riktignok). Prøvene i går virket derimot litt uenig i vår grad av flid obviously...
Takk til de høyere makter for at det faktisk var en avkrysningsprøve, for makan til blindeskudd har jeg aldri vært med på før! Det ene uforståelige spørsmålet etterfulgte det andre, og i enkelte tilfeller ble det faktisk så drøyt at jeg ikke visste hva jeg egentlig svarte på, jeg bare krysset av utifra om det var lenge siden sist jeg hadde svart på den midterste ruten etc. "Og her skal man liksom ha 2/3 riktig for å få det godkjent" tenkte jeg bittert mens jeg belaget meg på å måtte ta prøvene om igjen neste uke.
However, denne "teknikken" min viste seg tydeligvis å være litt mer pålitelig enn man skulle tro! Nå foreligger nemlig resultatene og på et eller annet mystisk vis har jeg bestått begge prøvene..! Charlotte minnet meg riktignok på at det kunne jo være en ond aprilsnarr, så for sikkerhets skyld skal jeg sjekke om igjen i morgen. Ellers må jeg bare få innrømme at her er fest og glede akkurat nå! Jeg er storfornøyd med å være halvveis i målet om å bestå dette semesteret i henhold til Bjørns geniale prinsipp: max mulig utbytte av minst mulig innsats! Hei hvor det går!