tirsdag 26. oktober 2010

Måns!

Jeg har jo som nevnt tidligere gått til anskaffelse av et lite kattebarn, og i den anledning er det vel på høy tid å gi krabaten en liten presentasjon:

Navnet er Måns og han kom til verden 28.juli 2010. Snart tre måneder gammel med andre ord. Han bodde sine første to måneder på Helsfyr under navnet "Zorro", men flyttet til Oslos beste vestkant 1.oktober, og tok da det mer sofistikerte navnet Måns. Han ser ut til å nyte ungkarslivet her, men fungerer foreløpig best som støvklut for de krikene og krokene jeg ikke engang visste at jeg hadde. Han har sine daglige raptusanfall, og da gjelder det egentlig bare å skygge banen - med mindre man faktisk vil se ut som en selvskader på armene. Ellers er kosegenet definitivt tilstede, og stort sett hver ettermiddag finner han veien opp i armkroken min hvor han krøller seg godt sammen, akkompagnert av sin egen maling. Vi trives!

Her er et par highlights fra Måns' vestkantliv så langt:

Måns på flyttefot - vi tok ham likegreit med på bussen! Det ble litt mjauing og mamma-/søskensavn i begynnelsen, men nå går det bra!

Første måltid. Søsknene hans hadde klort ham over høyre øye, så han så litt medtatt ut de første ukene. Nå har såret grodd veldig fint, og han er vakrere enn noen gang - med unntak av en noe skamklipt bakende etter et par renslighetsproblemer hvis detaljer ikke egner seg på trykk.

Meget fornøyd katteeier! Måns har fått sin egen seng, men den er han så godt som uinteressert i. Og jeg har ikke samvittighet til å høre på den klagende mjauingen som oppstår hver gang jeg skal legge meg og lukker døra inn til stua, så enn så lenge får han sove hos meg. Kjenner jeg sliter litt med å si ifra om hvem som er sjefen her...

Pianoposering. Tidlig krøkes...

Middagslur.

Så sånn går nu dagan her i gården. Jeg er veldig fornøyd med min nye kompis! Skulle bare ønske han alltid kom til å være så liten.... ;-)

torsdag 21. oktober 2010

Dark Season


Jeg er litt glad for at vi hadde konsert i Kristiansand i går og ikke i dag, for å si det sånn..! Kjære K-town, det er bare å finne fram brøytebilen.

Uansett, Reflex med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen medvirket på åpningen av Dark Season-festivalen i Kristiansand Domkirke i går, og det var en kjempefin opplevelse! Jeg hadde for en gangs skyld fått en liten fridag fra Torsdag Kveld fra Nydalen, og sammen var vi en gjeng på 15 herlige som suste nedover for å formidle litt countrygospel. Bussturen ned besto for min del av heftig pugging av diverse tekst og altfor mange oooh'inger, så fullt så mye faking som forrige gang ble det heldigvis ikke! Hurra for det! Det er så utrolig gøy å synge igjen, og ihvertfall sammen med en så flott gjeng! Gleder meg bare mer og mer til alt vi har i vente, og ihvertfall til konsert på (sånn ca...) hjemmebane neste helg:

Fredheim Arena i Sandnes søndag 31.oktober kl 20.00

...og det blir sabla bra, rett og slett!

tirsdag 19. oktober 2010

Today is not my day...

Det fant jeg ut så fort jeg åpnet øynene i morges. Jeg var sikker på at det var lørdag, du kan jo tenke deg skuffelsen i å finne ut at det heller er mandag, skoledag og leeeenge til helg...
Dessuten reiste Anders til Mozambique i ettermiddag, og han blir borte i TO uker. Det er lenge! Heldigvis har jeg en annen liten skapning i hus som kan underholde meg, så helt uutholdelig blir det nok ikke.  Han har faktisk ligget sammenkrøllet i fanget mitt og malt i hele ettermiddag, han har nok skjønt at her må det tas ansvar for eiers ensomhet. Katter er smarte altså...


Wave to the camera please!

Jeg har i utgangspunktet ikke vært særlig entusiastisk over at Anders skal tilbringe to uker i verdens fjerde fattigste land.  Sykdom, kriminalitet og korrupthet er liksom ikke noe man oppsøker, trodde jeg. Men Anders kunne forsikre meg om at "det kom til å gå veldig fint, det er helt trygt der nede, og de har bevæpnede vakter rundt hele området!" Ehm, HALLO?? DET ER FOR SØREN MEG IKKE TRYGT HVIS DE MÅ BESKYTTE OMRÅDET DE SKAL BO I MED BEVÆPNEDE VAKTER VEL?!? Jaja, han kom seg helskinnet hjem sist gang, så da får vi satse på det samme denne gangen. Og snill som jeg er, hjalp jeg ham av gårde til flytoget med alt stæsjet han skulle ha med seg nedover. Først da toget rullet ut av perrongen kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med meg husnøkler..! Krise!! Jeg så umiddelbart for meg at nøklene ble med på flyet til Afrika og at jeg måtte leve på gata de kommende to ukene. For nei, det er nemlig ikke så enkelt å bare ringe huseier og låne nøklene hennes, fordi
a) jeg har ikke nummeret hennes, og
b) dersom jeg hadde hatt det, kunne jeg likevel ikke ringt og bedt henne låse opp for meg, for da ville hun oppdaget at vi faktisk har en katt, og da blir vi sikkert kastet ut av verdens beste leilighet.

Etter ca tjue oppringninger og en heftig kamp mot tårene, fikk jeg endelig tak i Anders, som sørget for at konduktøren tok med seg nøklene hans på turen tilbake, så det ordnet seg jo veldig enkelt og greit. Det var bare så veldig dårlig timing på det hele! Jeg hadde nemlig planlagt å bruke ettermiddagen på å gjøre en møkkaoppgave med leveringsfrist i dag faktisk, ikke å valse rundt blant de skumle typene nede på Oslo S i en evighet...

lørdag 16. oktober 2010

Frokost for to

Man skal ikke kimse av frokost på Konkurrenten fra Kristiansand til Oslo. Og for å sitere mitt reiseselskap Bjørn da jeg antydet at vi kanskje overvurderte magesekkapasiteten vår: It's a looong trip. Og ja, det er det faktisk, og da er det på sin plass med følgende frokostmeny:
2 stk skoleboller
5 stk hveteboller
2 stk donuts
2 stk milkshakes
1/2 l lettmelk
1/2 l litago
1/2 cola
1 pk dots
1 pk surt godteri

Det eneste problemet var at rett etter at vi hadde linet opp alt stæsjet og tatt dette bildet, fant damen foran meg det for godt å lene setet sitt bakover i et voldsomt hastverk. Takket være Bjørns eksepsjonelle reaksjonsevne, etterfulgt av et rungende "Jesus, Mary and Joseph!!" slapp jeg å tilbringe resten av turen i milkshakemarinert tilstand, men likevel: since when ble det upopulært å ta hensyn til de rundt seg? Jeg kan nemlig ikke huske at jeg har lært det noe sted...

torsdag 30. september 2010

En "livet er fantastisk"-bloggpost

Jeg har hatt nok en gøyal dag på innspilling av Torsdag Kveld fra Nydalen, og jeg koser meg bare mer og mer sammen med den kule gjengen som står bak programmet! Det er virkelig en kremen av kremen. :) Henriette fylte dessuten år i dag, og det vanket derfor Baker Hansen-kake på alle. Nam! Er det rart jeg liker jobben min?
Hipp hurra!
(Vil forresten benytte anledningen til å anbefale serien "En god nummer to" - LOVELY!)

Dagens gjest var selveste Bettan, og hvis ikke dét er stas så vet ikke jeg. Hun og Jannicke Abrahamsen var mine store barndomsidoler, og "Danse mot vår" og "Duett" med Jan Werner var yndlingssangene mine. Jeg tror jeg kan takke Bettan for min Melodi Grand Prix-entusiasme... (og forresten - ja, mössan er selvfølgelig tilbake!)
Skal vi danse-Andrine Flemmen var også innom studio på vei til jivetrening, og fordi hun er en så utrolig god og hyggelig person, vil jeg oppfordre alle som leser dette til å stemme på henne i Skal vi danse! Stem stem stem!! Hun fortjener det virkelig.

I morgen skal jeg være Tullinsgroupie hele formiddagen, først sammen med eksamensfilmgruppa, og så som intervjuobjekt for studenttorget.nos up and coming journalist Lisa Kragelund! Deretter bærer det videre til neste jobb (denne gang med lokasjon Latter på Aker Brygge), før jeg har et håp om å få med meg det jeg kan av Phone Joans releasekonsert på John Dee.

Og på fredag..............
...sier jeg bare: Zorro!!

søndag 26. september 2010

Fake it till you make it!

Jeg har akkurat hatt min første opptreden med Reflex, noe som i og for seg var utrolig gøy! Utfordringen var bare at vi nye i koret nesten ikke har sunget sangene før, så i dag minnet Oslo Østre Frikirke for meg mer om et VM i spontanitet, miming og faking enn en gudstjeneste. Jaja, fake it till you make it, er det ikke noe sant i det..?

Jeg satte min lit til lydsjekken for å lære utenat de siste tekstfrasene og ooh-ingene, men den gang ei. Plutselig startet den ene ukjente sangen etter den andre, og jeg prøvde midt oppi alle angstanfallene å spørre sidemannen om hvor alle disse sangene kom fra..? Det viste seg at det var sanger de alltid pleide å ha med på gudstjenester, så de kom visstnok til å sitte ganske greit etter hvert, var svaret. Greit nok det, tenkte jeg, og lovpriste det faktum at mikrofonene hadde veldig store hoder (perfekt å skjule munnen bak, med andre ord). Oppturen kom endelig da vi fikk vite at vi også skulle synge "Om jeg er liten eller stor" for de minste barna. Hurra, DEN kan jeg ihvertfall! Vel, jeg gikk på med godt mot, men jammen klarte jeg ikke å pådra meg en liten kalddusj der og. Det viste seg nemlig at det var bevegelser til! Det er litt merkelig å finne ut av når du står foran en fullsatt kirke. Det er også litt merkelig når du ikke har peiling på hva som er neste sang, spesielt når det er en som begynner rett på, uten forspill... Eller når du faktisk er helt på bærtur, og begynner å synge refrenget på en annen sang enn den som faktisk blir sunget..! Jada, alt det kunne man være vitne til i Oslo Østre Frikirke i formiddag. Hyggelig var det! :D

Neste mulighet for å få oppleve en konsert med Reflex er i Kristiansand Domkirke den 20.oktober (under Dark Season-festivalen), sammen med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen! (og da blir sang av full hals, ikke noe miming!!)


fredag 17. september 2010

Bomtur!

I dag var Anders og jeg på Dyrebeskyttelsen for å prate med bestyreren angående å være kattefosterhjem. Det var egentlig ganske artig; Anders satt der med tidenes mest skeptiske blikk, mens jeg gikk rundt som et eneste stort glis og hadde mest lyst til å bare grabbe med meg alle de 140 kattene og løpe av gårde. Dessverre hadde de ingen katter som trengte fosterhjem umiddelbart, så jeg måtte gå hjem tomhendt - men jeg fikk likevel bli med inn i kattegården og hilse på før vi dro igjen. Lykke!! Plutselig var jeg omringet av åtte-ni småtroll som ville stå på meg, kose på meg og leke med snorene i jakken min. Han ene fant til og med veien ned i vesken min, og parkerte seg like greit der. Da måtte til og med Anders bløtgjøre hjertet sitt: "ok, jeg kan strekke meg til at vi kan ha to sånne små. Men ikke større enn de der!" Tenk om vi får to kattunger i hus!! Hurraaaa! Bare synd det ikke ble noe i dag, jeg var SÅ klar! Men - den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. ;-)
Ja takk!!

I kveld er det premiere på "Bye&Rønning redder verden", og selv om jeg allerede har sett showet to ganger, gleder jeg meg som en unge!! Det må være et av de bedre showene jeg noen gang har sett, masse musikkinnslag, fullt band og sketsjer av ypperste kvalitet! Anbefales på det aller sterkeste!