I mangel på noe bedre å gjøre (les: i avmakt for å ta frem engelskboken og lese som en gal), legger jeg ut en liten oppdatering på mitt meget usannsynlig actionfylte liv for tiden.

Jeg kjenner at det er godt å sverge til ironien i disse mørke januartider, om enn ikke overfor andre, så ihvertfall for å lette på mitt eget lille alvorlige livsslør. Når man skal overleve stygt vær, mørke tider, ufordragelige lærere, sykdom, konsert-tørke, og et pensum uten sidestykker om hverandre, er det virkelig nødvendig å kunne sparke litt stille og rolig fra sidelinjen... :)

I slike tider er det også nødvendig å kunne søke glede i de minste og mest ubetydelige ting. Nå skal jeg ikke påstå at jeg går foran som et eksepsjonelt godt eksempel akkurat der, men hvis jeg liker å se på Luksusfellen, sove midt på dagen, daglig sjekke finn.no for eiendommer til leie (som selvfølgelig befinner seg et par timer øst for Kristiansand), eller se enda mer på Luksusfellen - ja, da er det nok mest sannsynlig fordi jeg finner en indre velvære gjennom nettopp det.

En annen ting som hjelper veldig på humøret er alle de imaginære oppgjørene jeg tar med folk jeg har noe usagt med. Dette skjer for eksempel ofte i løpet av den halvtimen jeg bruker på å gå fra skolen og hjem - inni hodet mitt selvsagt. Da blir jeg tøffe-Ingrid, som alle respekterer med en blanding av frykt og ære. Mwahaha. Plutselig blir jeg ekte.

Jeg gleder meg som en unge til lysere tider. Da blir det flyttings og et etterlengtet miljøskifte! Jeg vil ikke kokes bort i mitt eget virvar av uvisshet og tiltaksløshet. På tide å komme i gang med noe ordentlig!

For de som lurer på hvordan pengestatusen min forvalter seg: joda...hva skal man si... Pengene er ihvertfall på vei, men det måtte riktignok purremail av det strenge slaget til før man kom så langt. Men om Lånekassen skjønte essensen av innholdet i mailen? Langt ifra. Jeg prøvde å forklare dem så saklig som mulig at de faktisk ikke gjør utdanning mulig (som de så fint hevder) når de bruker over en måned på å rydde opp i sitt eget rot, og dermed lar meg sitte på vent uten penger, leeenge etter at semesteret og undervisningen har begynt. Det har gjort til at jeg ikke har hatt penger til å kjøpe det pensumet jeg trenger, og har havnet på etterskudd som følge av det. Å endelig få beskjed om at pengene kommer, blir dermed ikke så gledelig likevel - når det viser seg at utbetalingen først skjer om TRE UKER!!! There are moments when I would really love to push someone in front of a bus................

Tidenes telefonselger

Ingrid: Hallo?
Telefonselger: Hei, mitt navn er blablabla, og jeg ringer fra blablabla. Vi holder på med en meningsmåling, kunne du tenke deg å svare på noen spørsmål?
Ingrid: Jada, fint det.
Telefonselger: Så flott, da vil jeg bare først spørre deg hva postnummeret ditt er der du bor?
Ingrid: 4610
Telefonselger: Oi, da er du dessverre utenfor målgruppen, beklager. Hadet.
Ingrid: ...???

Et par ting Ingrid ikke liker med å gå på skole...

- At tre timer forelesning spres over tidsrommet 09.00 - 15.00

- Tyske engelsklærere

- Mer politisk korrekt: en viss tysk engelsklærer

- At man fotfølges av enkelte i klassen etter at man var hyggelig første skoledag etter ferien, smilte og sa "hei"

- At man første skoledag etter ferien anbefales å allerede ha lest halve pensumet

- At lånekassen tydeligvis har svært god tid...

- At et merkelig jentevesen foran meg spiller gameboy og leser japanske tegneserier bakfrem under forelesningene

- At administrasjonen ikke kan bruke opp et halvt A4-ark på å skrive ut nytt semesterkort til meg, fordi de først må være helt, helt sikre på at det første har forsvunnet i posten (som for øvrig ble sendt 5.januar, og ennå ikke har kommet..)

- At en viss tysk engelsklærer tror at det å undervise er det samme som å kopiere kapittelet i boka, lime det inn på en 40 siders powerpoint og stå og lese fra den på forelesninger

- At en viss tysk engelsklærer snakker mens hun får sure oppstøt

Et par ting Ingrid selvfølgelig liker med å gå på skole:

- At jeg er ferdig før juni måned har startet

- At man blir klok..?

- At man kan søke tilflukt i G-bygget (Fakultet for kunstfag) når den virkelige verden krever for meget

- At jeg kan ha det litt moro for meg selv på bekostning av alle de merkelige skapningene man møter når man forlater G-bygget for å studere - for eksempel - engelsk

- At man får to uker fri istedenfor alternativt opplegg når man avstår fra en studietur som kan drive enhver til konkurs

- At man får være en del av Kultopia og bli skolens best likte datavirus

Sånn rent konklusjonsmessig tror jeg at jeg kan innfinne meg med det faktum at Ja - jeg er litt skolelei. Jaja!

Had a bad day..?

Vår dårligste engelsklærer, midt i timen til en gjeng uforstående ansikter: Haha, I'm used to those faces!
Ingrid: Take a hint...

Musikaløving vol.1

Virus 1, here I come! Beware....

Djises...

Jeg har fått mail fra UiA's database med beskjed om at jeg må skifte passord til UiA-mailen min av den simple grunn at jeg har hatt det samme passordet i elleve måneder. Og så...? Joda, nå skal du høre....

Grunnen til at vi må gjøre passordet så vanskelig som mulig, og
 skifte det minst en gang i året, er at det eksisterer en del lett
 tilgjengelige program for å gjette passord.  Disse tar ord fra
 ordlister og skriver dem om etter mange ulike regler for å teste
 alle mulige passord som det er vanlig at folk bruker.  Reglene er av
 typen «ta et ord, stav det baklengs, bytt ut alle i-er med 1 og alle
 s-er med $, flytt den første bokstaven sist og sjekk om noen av
 brukerne har valgt et slikt passord».  Vanlige program har flere
 hundre slike regler som de tester alle passordene mot.  Dersom de
 ikke finner noen passord på denne måten, prøver de å sjekke alle
 mulige passord med «rå makt».

Ærlig talt...!! Hvem i alle dager er det som på død og liv (som det beskrives som her) skal hacke seg inn på en skolemail!?!? Den mest spennende mailen jeg noen gang har fått er "Nå er parkeringsplassene utenfor Kunnskapsparken forbeholdt studentene, og ikke arbeiderne ved Kunnskapsparken". Ja, jeg tror nok jeg hadde dødd av skam hvis noen hadde kommet seg inn på mailen min og lest det... Noen er bare så irriterende paranoide...