torsdag 30. september 2010

En "livet er fantastisk"-bloggpost

Jeg har hatt nok en gøyal dag på innspilling av Torsdag Kveld fra Nydalen, og jeg koser meg bare mer og mer sammen med den kule gjengen som står bak programmet! Det er virkelig en kremen av kremen. :) Henriette fylte dessuten år i dag, og det vanket derfor Baker Hansen-kake på alle. Nam! Er det rart jeg liker jobben min?
Hipp hurra!
(Vil forresten benytte anledningen til å anbefale serien "En god nummer to" - LOVELY!)

Dagens gjest var selveste Bettan, og hvis ikke dét er stas så vet ikke jeg. Hun og Jannicke Abrahamsen var mine store barndomsidoler, og "Danse mot vår" og "Duett" med Jan Werner var yndlingssangene mine. Jeg tror jeg kan takke Bettan for min Melodi Grand Prix-entusiasme... (og forresten - ja, mössan er selvfølgelig tilbake!)
Skal vi danse-Andrine Flemmen var også innom studio på vei til jivetrening, og fordi hun er en så utrolig god og hyggelig person, vil jeg oppfordre alle som leser dette til å stemme på henne i Skal vi danse! Stem stem stem!! Hun fortjener det virkelig.

I morgen skal jeg være Tullinsgroupie hele formiddagen, først sammen med eksamensfilmgruppa, og så som intervjuobjekt for studenttorget.nos up and coming journalist Lisa Kragelund! Deretter bærer det videre til neste jobb (denne gang med lokasjon Latter på Aker Brygge), før jeg har et håp om å få med meg det jeg kan av Phone Joans releasekonsert på John Dee.

Og på fredag..............
...sier jeg bare: Zorro!!

søndag 26. september 2010

Fake it till you make it!

Jeg har akkurat hatt min første opptreden med Reflex, noe som i og for seg var utrolig gøy! Utfordringen var bare at vi nye i koret nesten ikke har sunget sangene før, så i dag minnet Oslo Østre Frikirke for meg mer om et VM i spontanitet, miming og faking enn en gudstjeneste. Jaja, fake it till you make it, er det ikke noe sant i det..?

Jeg satte min lit til lydsjekken for å lære utenat de siste tekstfrasene og ooh-ingene, men den gang ei. Plutselig startet den ene ukjente sangen etter den andre, og jeg prøvde midt oppi alle angstanfallene å spørre sidemannen om hvor alle disse sangene kom fra..? Det viste seg at det var sanger de alltid pleide å ha med på gudstjenester, så de kom visstnok til å sitte ganske greit etter hvert, var svaret. Greit nok det, tenkte jeg, og lovpriste det faktum at mikrofonene hadde veldig store hoder (perfekt å skjule munnen bak, med andre ord). Oppturen kom endelig da vi fikk vite at vi også skulle synge "Om jeg er liten eller stor" for de minste barna. Hurra, DEN kan jeg ihvertfall! Vel, jeg gikk på med godt mot, men jammen klarte jeg ikke å pådra meg en liten kalddusj der og. Det viste seg nemlig at det var bevegelser til! Det er litt merkelig å finne ut av når du står foran en fullsatt kirke. Det er også litt merkelig når du ikke har peiling på hva som er neste sang, spesielt når det er en som begynner rett på, uten forspill... Eller når du faktisk er helt på bærtur, og begynner å synge refrenget på en annen sang enn den som faktisk blir sunget..! Jada, alt det kunne man være vitne til i Oslo Østre Frikirke i formiddag. Hyggelig var det! :D

Neste mulighet for å få oppleve en konsert med Reflex er i Kristiansand Domkirke den 20.oktober (under Dark Season-festivalen), sammen med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen! (og da blir sang av full hals, ikke noe miming!!)


fredag 17. september 2010

Bomtur!

I dag var Anders og jeg på Dyrebeskyttelsen for å prate med bestyreren angående å være kattefosterhjem. Det var egentlig ganske artig; Anders satt der med tidenes mest skeptiske blikk, mens jeg gikk rundt som et eneste stort glis og hadde mest lyst til å bare grabbe med meg alle de 140 kattene og løpe av gårde. Dessverre hadde de ingen katter som trengte fosterhjem umiddelbart, så jeg måtte gå hjem tomhendt - men jeg fikk likevel bli med inn i kattegården og hilse på før vi dro igjen. Lykke!! Plutselig var jeg omringet av åtte-ni småtroll som ville stå på meg, kose på meg og leke med snorene i jakken min. Han ene fant til og med veien ned i vesken min, og parkerte seg like greit der. Da måtte til og med Anders bløtgjøre hjertet sitt: "ok, jeg kan strekke meg til at vi kan ha to sånne små. Men ikke større enn de der!" Tenk om vi får to kattunger i hus!! Hurraaaa! Bare synd det ikke ble noe i dag, jeg var SÅ klar! Men - den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. ;-)
Ja takk!!

I kveld er det premiere på "Bye&Rønning redder verden", og selv om jeg allerede har sett showet to ganger, gleder jeg meg som en unge!! Det må være et av de bedre showene jeg noen gang har sett, masse musikkinnslag, fullt band og sketsjer av ypperste kvalitet! Anbefales på det aller sterkeste!

onsdag 15. september 2010

Rosenborg fosterhjem

Jepp, jeg skal bli fostermamma!! Ikke for et barn så klart, det spørs... Men for en hjemløs katt! Jeg skal bli Oslos Kari Mills! Hurra! Jeg har meldt meg som fosterhjem for Dyrebeskyttelsen, og går nå hele dagen og tripper og venter på svar. Håper jeg får en liten krabat snart!! Jeg trenger jo selskap når Anders reiser til Afrika og blir borte i to uker (noe jeg var fullstendig uklar over før jeg tilfeldigvis leste det på facebookveggen til en kompis av ham..."åja, oops, jeg glemte visst å fortelle det ja...oi, hehe..*englesmil*"), og hva er vel bedre selskap enn for eksempel en sånn en:
eller kanskje en sånn en:
eller en med noko attåt:
Bare gi meg hva som helst som har fire bein, mjauer og har pels!! Jeg lover å være snill og omsorgsfull, og ta godt vare på den til den får et permanent hjem. Den største utfordringen blir vel når det først skjer, og jeg må gi slipp på den igjen...Jaja, den tid den sorg. Hos meg er uansett alle katter velkomne - og alle er selvfølgelig like fine! Eller...nei, det er faktisk ikke sant. Når man kommer over noe sånt (se bildet nedenfor), blir det snarere en sannhet med betydelige modifikasjoner:
Ikke for å være slem, men av en eller annen grunn får jeg for meg at denne "katten" ble født altfor tidlig! Og hvor er pelsen?? Er det ikke en grunn til at katter kalles kjæledyr? Jeg hadde personlig satt pris på å få kjæle med noe litt mer enn en rynkete hudklump ihvertfall... Satser på at Dyrebeskyttelsen ikke har så mange av disse her på lager! ;-)

søndag 12. september 2010

What a week!

Jeg føler at jeg har fullt belegg for å kunne si at jeg er en smule sliten i dag. Det har vært en travel uke fylt til randen av ny kunnskap, nye inntrykk, nye bekjentskap og ikke minst positive opplevelser - akkurat slik jeg vil ha det! Litt slitsomt er det likevel, men så lenge uken avsluttes med en søndag badet i strålende sol og null på agendaen, går det HELT greit! :)

Mandag:
Jeg reiste til Tjøme på intensivkurs sammen med filmklassen, noe jeg var litt nervøs for på forhånd i og med at jeg faktisk ikke kjenner noen i klassen min - bortsett fra Tonje. Men det gjorde ingenting, for sosial omgang var blitt uteglemt på ukeplanen, så vi hadde mer enn nok med å komme oss til forelesning og ta ansvar for egen læring. Det ble etter hvert så mye læring på en gang at jeg måtte gi tapt, og har nå konkludert med at jeg bare ble dummere og dummere i løpet av hele turen, i stedet for smartere. Det jeg husker best fra mandagen er gleden over å løpe etter alle kaninene som hoppet fritt rundt på senterområdet vårt, og turen til Tjøme "sentrum" som Tonje og jeg så oss nødt til å gå da resten av klassen skulle i gang med kveldens film. Tingen var bare at "sentrum" besto av en grillkiosk, en Spar-butikk og Vinmonopolet (lærerne våre var forøvrig over gjennomsnittet entusiastiske for sistnevnte).

Tirsdag:
Dagen startet med en gøyal forelesning med P3s Line Alsaker, en dame jeg har meget stor sans for! Hun fikk sprøytet inn en god dose energi i hele gjengen, og her må jeg få påpeke at det umulig kan være et godt tegn at alle var så utkjørt etter bare én dag på kurs. Unnskyld, intensivkurs. Uansett, etter lunsj fant jeg ut at det var på tide å reise tilbake til Oslo, ettersom jeg hadde øvelse med Reflex på kvelden (som ble avlyst ettersom bare 15 av oss møtte opp), og jobb hele onsdagen.

Onsdag:
Jeg hadde gledet meg til denne dagen lenge, det var nemlig min første dag på jobb for Monster! Helt siden jeg bestemte meg for å satse på tv-bransjen har Monster vært målet, de står jo bak de fleste tv-programmene jeg liker å følge med på. Dagen besto av forberedelser og pilotopptak av første episode av Skal vi danse, og jeg løp småsvett rundt fra morgen til kveld for å fikse det ene og det andre. Til tider tungt og stressende, men dog så gøy!! Og for en herlig gjeng å jobbe sammen med!

Torsdag:
Etter en altfor kort natt der en medium forkjølelse plutselig meldte sin ankomst måtte jeg bare ta kofferten fatt og komme meg ut til Tjøme igjen. Jeg ankom tidsnok til å se film, film og atter film, før uken skulle avsluttes med grillfest ved sjøen. Det var i utgangspunktet veldig hyggelig, men med unntak av et ganske vesentlig aber: mygg. De var fortsatt i full sving på Tjøme, så seansen ble etter hvert ganske kløende og plagsom. Etter noenogtjue myggstikk hver, ble Tonje og jeg så irriterte at vi gikk og la oss. Hellasmyggen er til nøds levelig, men norsk mygg betyr store hevelser og kløe i ukevis, og det kan vi rett og slett ikke forholde oss til.

Fredag:
Etter siste undervisningsøkt vendte vi snuten mot Oslo igjen, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke følte noen sorg ved å forlate Tjøme. Vel framme i O-town stakk jeg innom Wonderland Studio for å ta en lytt på demoinnspillingen til Maries plateprosjekt (som blir helt nydelig!), før jeg endelig fikk truffet min kjære Charlotte igjen! Etter et par timer med etterlengtede oppdateringer, sladring og kjasing, løp jeg hjem, skiftet klær, og trikket opp til jentekveld hos Mari! For en deilig avslutning på en deilig dag!

Lørdag:
Første episode av Skal vi danse! Igjen løp jeg småsvett rundt fra morgen til kveld, og jeg fikk blant annet æren av å kjøpe 50 flasker champagne på Storo Storsenters Vinmonopol (merkelig hvor medgjørlige alle blir når du nevner at det er til Skal vi danse...), og være dummie for Christer Tornell under generalprøven (jada, jeg satt ved dommerbordet og ga kommentarer og poeng til danserne, haha!). Da vi endelig gikk live satte kicket inn for fullt, og det var nesten som en drøm som gikk i oppfyllelse! Bare for å benytte meg av en klisje, liksom... Men det er helt sant, det var ganske spesielt å stå midt oppi hele sirkuset!

Søndag:
Jeg vet ikke om det er hele uken totalt eller premierefesten i går kveld som har satt de verste sporene i min noe reduserte form i dag, men jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet for å ta det helt med ro. Dagen startet med deilig søndagstur med Mari og Anders, og jeg aner ikke hvor vi gikk, bortsett fra at Adamstuen, Forskningsparken, Frøen og Vigelandsparken er sentrale stikkord. Nå er det jordbærsmoothie og Linn Skåbers Hjerte til hjerte som er neste post på programmet, og forhåpentligvis blir neste uke bittelitt roligere enn denne, før jeg på søndag drar til Kristiansand og assisterer Aase Helene under innspilling av Kaptein Sabeltann barne-tv. Hei hvor det går!

"Gamle, fresh dere opp litt, ok?"

Jeg dør. Dette er noe av det morsomste jeg har sett på lenge! Idagrøss, Voe - gå og legg dere. Dette er Norges nye bloggdronning!!

søndag 5. september 2010

Ukens sitat

Charlotte i diskusjon om sidemenn på kollektive transportmidler:


"Du får sånne koselige damer som strikker votter til deg, og eg får alle de rare mennene som skriver om meg på notatblokka"


For nærmere forklaring, se siste innlegg på Charlottes blogg. Det kan forøvrig også være lurt dersom man trenger en opplæring i hvordan man benytter seg av kollektivtrafikk uten å være til bry for resten av passasjerene. Det tipset gjelder spesielt for veldig mange østlendinger av en eller annen grunn....

fredag 3. september 2010

Lazy Friday

White trash som jeg er, har jeg brukt fridagen til å lindre The Hills-sorgen med nok en pinlig serieslektning fra mtv.com: Laguna Beach. Vel, det er egentlig litt løgnaktig av meg å si, jeg ble faktisk avbrutt av en episode av The City som gikk på mtv, tv-kanalen, så hele dagen har jeg da ikke brukt. Dessuten var jeg ute en tur og spiste sushi med Marie rundt middagstider, OG jeg var en hel time på trening i morges, så samvittigheten er absolutt der den skal være; på den bedre siden. Jeg tror jeg er avhengig av Adam Divello (produsenten av The Hills, The City og Laguna Beach...).

Ingenting er så deilig som å ha fri på en dag som egentlig er hverdag, spesielt ettersom jeg vanligvis bruker de dagene som faktisk er satt av til å ha fri, på å jobbe. Og det skal jeg så visst fortsette med denne høsten også, om mulig mer enn noen gang. Forrige lørdag var nemlig min absolutt siste frilørdag før jeg drar hjem på juleferie, og det skyldes at jeg har vært så heldig å få jobb i Skal Vi Danse, som starter opp neste lørdag. Da blir det fullt kjør hver lørdag fram til finalen 27.november, og jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg! Tror det blir en utrolig spennende erfaring. :)

I morgen, derimot, har jeg bare vært snill og sagt ja til å rydde ølglass på Latter ut i de sene nattetimer. Det kommer til å bli helt forferdelig, jeg hater festkveldene på Latter. Altfor mange folk, altfor fulle folk, altfor høy musikk som gir meg tinnitus til langt ut i neste uke, og altfor mange som søler øl på meg der jeg går rundt og prøver å gjøre jobben min. Men. Jeg trenger penger. På mandag reiser jeg nemlig på en så latterlig dyr studietur at jeg håper jeg skal få et illebefinnende søndag kveld, og dermed ha gyldig grunn til å melde avbud. Hvem er det som betaler 3000 kr for å dra til TJØME?!?!?!?!?! Jeg kan reise en hel uke til New York for den summen der! Gi meg én god grunn til at jeg skal få lyst til å bruke de pengene på å dra til nabofylket heller, "obligatorisk" er ikke et godkjent svar. Nei...det er et innhugg i kontoen som svir heftig altså. Men det er bare fredag enda, jeg kan fortsatt håpe på et under før mandag morgen.

God helg! ;)

Et pinlig innlegg...

...men det får så være, jeg må bare få ut aggresjonen min. Akkurat nå er jeg nemlig meget stresset, deprimert og hysterisk fordi mtv.com ikke vil vise meg sesong 6 av The Hills!! I hele sommer har jeg nippet til de fem første sesongene, og i går ble jeg ENDELIG ferdig og klar til å ta fatt på den aller siste sesongen, den som liksom skal toppe alt og alle. Heidi har fått plastic surgery, Spencer er mer ustabil enn noen gang, Kristin fortsetter å terrorisere, og jeg håper i mitt stille sinn at Audrina omsider skal få tannregulering og logopedisk rådgivning. Jeg MÅ se sesong 6 veldig snart!!