It's coming to get me...

Lånekassen slår til igjen. Men denne gangen er det visst min feil. Jeg har nemlig tjent for mye - hele 3000 kr. Det betyr med andre ord at jeg får 1205 kr ekstra i lån, som egentlig skulle vært stipend. Jeg bare elsker Lånevennen min.

Skolen tar også ansvar for tiden, og i helgen står retorisk analyse øverst på listen. Hurra. Akkurat som å ta ex.fac.-eksamen på ny. Hva er det med høyere utdanning og analyser av amerikanske presidentkandidaters taler? I Kristiansand måtte jeg gjennom både Hillary Clinton og Barack Obama, nå er det Al Gore som står for tur. Jeg gir meg ende over...

I dag hadde vi gjesteforelesning med Sylfest Lomheim. DET kan jeg bruke til noe. Jeg hadde jo selvfølgelig gledet meg til denne forelesningen lenge, hvem kan vel unngå å bli fascinert av en som er så opptatt av språk! (Hilsen en som blir sabla irritert av skrivefeil...)

Jeg kjenner at jeg er ganske trøtt om dagen, og når jeg tenker etter så er det vel ikke så rart. Mye å rekke over, sene kvelder, early mornings... (forresten et veldig fint band, med Frida i spissen!) Det positive er jo heldigvis at de lange dagene stort sett går med til fine ting, så alt er ikke bare død og elendighet. Jeg er f.eks. snart halvveis i min eminente karriere som studio-

vertinne for Torsdag Kveld fra Nydalen, og det har vært en utrolig gøy og lærerik opplevelse til nå! Jeg har blitt kjent med hyggelige folk, og fått et ordentlig inntrykk av hvordan ting faktisk foregår. Da gjør det ikke så mye om arbeidsdagen blir over 15 timer... Følg med på TV 2 torsdager kl 22.30 eller fredager kl 00.00! :D

Ellers tusen takk til Karoline for at hun var så snill og spilte blåveispike i øvingsfilmen vår. Resultatet skal vi nok få offentliggjort en eller annen gang, til ære for alle dere skuelystne der ute.

Jeg gleder meg fortsatt veldig til jul, og har for sikkerhets skyld bestilt to hjemreiser

i desember. Planen er å rekke over alt som hører julen til hjemme i Stavanger, og det innebærer blant annet lutefiskmiddag hos mormor og morfar, tv-julekalender, pepperkakehusbaking, og en oppmerksomhetssyk pus med julesløyfe som hever julestemningen til det lille ekstra. Og på veien hjem venter selvfølgelig Frostrosen, årets store julekonserthappening i

Kristiansand Domkirke 09.12.09, med Aase Helene og Bjørn i spissen. O jul med din glede!

Det var en lørdagsaften....

Jeg har plutselig fått erfare hvordan det føles å sitte på fest og gjøre lekser. Det som fysisk sett er leiligheten over (men som for øyeblikket føles som naborommet) har spilt musikk med volum til den store gullmedaljen i hele kveld, og jeg er like ved å gå fra vettet. Her har man planlagt en helg i det stille og fredelige, slik at man forhåpentligvis kan få jobbet litt med et forsømt område som kalles "eksamensforberedelse". Naboen har tydeligvis ikke de samme planene, og det er helt greit! Jeg skal ikke påstå at det er normale aktiviteter for en gjennomsnittlig lørdag, MEN! Det finnes likevel et begrep som sier at etter kl 23 skal det være stille... Nå skal jeg ikke være kjip, jeg tåler at folk spiller musikk etter kl 23, men jeg tåler ikke at det spilles så høyt at det rister i GULVET mitt!! Jeg øynet riktignok et håp da Främling ble satt på, men gleden ble kortvarig. Etter det som knapt kan kalles en intro, tok TNT over høyttalerne, og der er vi fremdeles......

Spesielt lite hjelper det da også at en annen leilighet hadde vors/fest/nach med dunkdunk-nts-nts-musikk helt til kl 07.30 i morges... Høflighet er visst ikke et tema her på vestkanten.

Jeg føler en sterk trang til å hevne meg. Et øyeblikk så jeg for meg eggekasting på døra, men jeg har ikke egg. Feel free til å komme med tips! Dette skal ikke gå upåaktet hen....

Sånn gjør man det visst i Oslo...

Etter tre år på et visst universitet på sørlandet, der "informasjon" og "planer"" var fremmedord, og lærerstaben besto av en kompisgjeng fra barndommen, har jeg etter to måneder på HiO smertefullt skjønt hva det innbærer å være seriøs student.

I klasse 1MoK snakker vi nemlig høylytt om private saker i timen, gjerne mens læreren underviser, og det er so 90s å rekke opp hånden for å be om - unnskyld - ta ordet. Det er helt ok å kaste ting i hodet på medelever mens læreren prater, og enda bedre er det om man ler ekstra høyt av det etterpå. Forsentkomming er bare for de aller kuleste, og helst skal man gjøre litt ekstra ut av det for å informere resten av klassen om at "HEI ALLE SAMMEN, NÅ HAR SELVESTE JEG KOMMET!! VET DU FORRESTEN HVA JEG GJORDE I GÅR??" Lakkering av neglene i timen er jo, som vi alle vet, livsnødvendig, og det skader vel ikke å ta seg en kebab under de mest teoretiske timene?

Under alt dette lærer vi selvfølgelig masse interessant også. Men man lærer jo alltid best når man har mange prosjekter på gang, og ikke tid til å fullføre dem. Derfor får vi utdelt både øvingsfilmoppgave og eksamensfilmoppgave på én gang, og setter innleveringsfristene med en ukes mellomrom. Og innimellom der passer det ekstra bra med en fotooppgave og et radioprogram-prosjekt! Og mens vi først er i gang er det like greit å bare få eksamensoppgaven i medieteori også, slik at vi kan levere inn en disposisjon før det har blitt november. For ikke å snakke om to ytterligere skriveoppgaver i løpet av tre uker, som begge skal evalueres av - hold dere fast: ei som har mastergrad i infinitivsformer og doktorgrad i genitiv -s, og som jobber med å utvikle ordbøker! (hvilket jeg forøvrig ikke kan bruke til noe som helst...)

Nei...her er det bare å holde på hatten, det er lenge igjen til jul! (Juuuuuuul....<3)

NOOOOOOO!!!!!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=574968

Mitt eneste ønske går dessverre ikke i oppfyllelse. Men sånn er det vel å være student i Norge, man må bare ikke tro at noe kommer oss til gode... Det går vel fint å leve under fattigdomsgrensa et par år til, hvem tar vel skade av det? Eller er det regjeringens metode for å unngå en potensiell svikt i studentarbeidskraften?

Jammen godt jeg ikke gav min stemme til dette bedrageriet. Lars Sponheim ville aldri sviktet meg!!!

Hiver for ordens skyld inn en fin liten frase som jeg fant på vår svært pålitelige informasjonskilde - wikipedia (merk siste setning):

Statens Institutt for

Forbruksforskning - SIFO- anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6.500 kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksn

ivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet.

Det er herlig, dere! Landets fremtid, du liksom. Skulle tro vi var en gjeng med rotter...

...for det er slik regjeringen behandler oss.

Min venninne, Prinsesse Karoline Gloria, og om å gå rett på sak

Når telefonen ringer, og det lyser "Karoline" på displayet - da vet jeg at det ikke er en hvilken som helst "hei, hvordan har du det"-samtale. Så ordinær er nemlig ikke Karoline, og takk for det! Har man et mål, så er det ingen vits i å gå rundt grøten - derfor fortoner ofte telefonsamtalene med Karoline seg slik:

Jeg: Hallo?

Karoline: Hei! Du? Kan du andrestemmen på "Maria var en møy så ren"?

eller:

Jeg: Hallo?

Karoline: Hei! Du? Kan du strikke?

Jeg: Eeeh.....hæ? Jo, nja...jeg kunne det en gang...

Karoline: Ok! For jeg lurte egentlig bare på om du hadde lyst til å være med i Mari og min sin hekle-/sy-/strikke-klubb?

Her har vi noe å lære, alle sammen! Hvorfor plage telefonregningen med masse overfladisk pjatt, når man likevel bare har én agenda for hånden? Få det ut, få det sagt, og ta resten når man møtes til en hyggelig sammenkomst! Ukens tommel opp går til Karoline :P