To barn og en flaske vin

Forrige helg var jeg i Bergen på besøk hos kusine Ragnhild, et besøk det oste suksess av! Vi fikk rett og slett litt for dårlig tid, ettersom vi har veldig mange barndomsminner som det er utrolig festlig å finne frem igjen - blant annet en del videoer med ymse gøyale tv-opptak. Men selv om mimrefaktoren var høy, så skulle man jo tro at tiden hadde satt sine utseendemessige spor siden den gang vi var barn..? Neida, der fikk vi oss jammen meg en liten trøkk på vei hjem fra bytur lørdag formiddag. Ragnhild gikk på bussen først, betalte, og puttet vekslepengene i lommen uten å tenke så mye mer over det. Jeg har jo ikke peiling på bussystemet i Bergen, så jeg sverget til gode gamle "det samme", og tenkte at jeg hadde rodd meg greit i land med det! Derfor skjønte jeg ikke hvorfor Ragnhild begynte å fnise sånn, før hun diskret viste meg billetten hvor det ganske så tydelig sto: BARN. Takk for det liksom.

Situasjonen ble etter hvert ganske så festlig, spesielt da jeg kom på at jeg jo faktisk sto med en pose fra vinmonopolet i hånden! Den hadde jeg altså stått og flashet rett foran ansiktet på bussjåføren, mens jeg "ba" om barnebillett. Sjåføren var til og med ganske ung selv - noe som jo gjør det ekstra spesielt å bli tatt for å være barn. Menmen, "penger spart" tenkte vi, og fortsatte praten der vi slapp. Men ettersom bussen var stappfull, og vi ble stående rett ved siden av der bussjåføren sitter, fant vi fort ut at det var begrenset hva vi kunne prate høylytt om. Alt kan jo nemlig spores til alder, og når vi først hadde gått for å være barn, følte vi at vi ikke akkurat kunne stå der og gaule ut om vår egentlige alder. Men det ble litt vanskelig. Da vi for eksempel kjørte forbi Høgskolen i Bergen, prøvde Ragnhild seg med "der går jeg på skole!" *stillhet*...*latterkrampe*

Jaja, selv om det snart er syv år siden jeg på lovlig vis gikk som barn på bussen, får jeg vel ta det som et kompliment. Jeg kan dessverre ikke sette fingeren på hva det er som holder meg så ung, men dersom jeg finner det ut, skal jeg alltids gi dere oppskriften! :P

Do I like the sound of that?

"Det skal være et privilegium å bli tiltalt av slike som oss!"

Yes, I DO like the sound of that!

(takk til Eivind - den evige gullkornprodusenten)

Gladmeldinger!

Jeg har vært så glad på mine venners vegne i det siste at jeg føler det fortjener litt spalteplass!

Som nevnt tidligere har Charlotte kommet inn på master i musikkped på Norges Musikkhøgskole, og flytter derfor til Oslo til høsten. Om jeg gleder meg? Ja!! Jeg ser forresten gjerne at flere hiver seg på flytte-til-Oslo-bølgen, det er bare å pakke kofferten... ;)

Felejentene Marie og Julie leverte et forrykende show i beste sendetid under Spellemannsprisutdelingen i går kveld, sammen med blant annet Valkyrien Allstars-/Korslaget-Tuva Syvertsen, Ragnhild Hemsing og årets Spellemann Alexander Rybak. Alexander er forresten ganske så premiereklar med filmen Yohan Barnevandrer (26.mars!!), mens Marie og Julie blir å se på Norske Talenter før du aner det ;)

Mari har faktisk hatt platerelease med det nydelige bandet SalmeKlang, og jeg anbefaler alle å løpe og kjøpe plata!! Det er vakkert, stemningsfullt og rett og slett et knippe med utrolig bra musikere!

Tilbake til Spellemannsprisen: May Kristin og resten av gjengen i Donkeyboy vant et stipend på 200 000 kr under prisutdelingen i går, i tillegg til flere andre priser. Mine gratulasjoner i går selvfølgelig til det überdiggbare bandet! Hurra!

Ja...hva kan man si? Man blir ganske så stolt, ja man blir det! ;D

Onsdag kveld fra Nydalen vs. torsdag morgen i Pilestredet

Ettersom de lange onsdagene i Nydalen lett kan føre til en hard start på torsdagen, er jeg ganske glad for at jeg i år begynner på skolen kl 10.30 på torsdager, i motsetning til 08.30 i fjor. Av den grunn tillot jeg meg også å være ekstra sen i seng i går, slik at jeg kunne få med meg premierefesten etter innspillingen.

Jeg våknet ganske så uthvilt i morges, men skjønte fort at jeg hadde forsovet meg. Klokken var kvart på ti, dvs at jeg hadde en halvtime på å komme meg avgårde. Jeg ble liggende og vurdere om jeg skulle gidde å stresse, eller om jeg skulle gi meg selv en ekstra halvtime på øyet og heller komme til andre time. Etter mye om og men vant stressalternativet, så jeg sto opp, dusjet, kledde meg og smurte matpakke i en fei før jeg småløp ned til skolen. Der ble jeg litt overrasket over at jeg ikke så noen andre kjente i klasserommet, og tok frem mobilen for å ringe noen og dobbeltsjekke hvor vi skulle være. Før jeg imidlertid kom så langt, kunne klokken på displayet heller fortelle meg at jeg er det dummeste vesenet i hele verden akkurat denne morgenen. Den var nemlig 08.26!!! Jeg kunne sovet TO timer lenger!!! Hva er det jeg har tenkt på?!? Og ikke minst - tenkt MED? Jeg blir litt oppgitt over meg selv altså....

Men - for å unngå en negativ avslutning på dette blogginnlegget, skal jeg herved fyre inn en gladmelding: Charlotte har kommet inn på master i musikkped på Musikkhøgskolen :D Hurra hurra! Da gjenstår det bare å håpe at hun takker ja, slik at jeg får enda en lekekamerat her i Oslo!