Fake it till you make it!

Jeg har akkurat hatt min første opptreden med Reflex, noe som i og for seg var utrolig gøy! Utfordringen var bare at vi nye i koret nesten ikke har sunget sangene før, så i dag minnet Oslo Østre Frikirke for meg mer om et VM i spontanitet, miming og faking enn en gudstjeneste. Jaja, fake it till you make it, er det ikke noe sant i det..?

Jeg satte min lit til lydsjekken for å lære utenat de siste tekstfrasene og ooh-ingene, men den gang ei. Plutselig startet den ene ukjente sangen etter den andre, og jeg prøvde midt oppi alle angstanfallene å spørre sidemannen om hvor alle disse sangene kom fra..? Det viste seg at det var sanger de alltid pleide å ha med på gudstjenester, så de kom visstnok til å sitte ganske greit etter hvert, var svaret. Greit nok det, tenkte jeg, og lovpriste det faktum at mikrofonene hadde veldig store hoder (perfekt å skjule munnen bak, med andre ord). Oppturen kom endelig da vi fikk vite at vi også skulle synge "Om jeg er liten eller stor" for de minste barna. Hurra, DEN kan jeg ihvertfall! Vel, jeg gikk på med godt mot, men jammen klarte jeg ikke å pådra meg en liten kalddusj der og. Det viste seg nemlig at det var bevegelser til! Det er litt merkelig å finne ut av når du står foran en fullsatt kirke. Det er også litt merkelig når du ikke har peiling på hva som er neste sang, spesielt når det er en som begynner rett på, uten forspill... Eller når du faktisk er helt på bærtur, og begynner å synge refrenget på en annen sang enn den som faktisk blir sunget..! Jada, alt det kunne man være vitne til i Oslo Østre Frikirke i formiddag. Hyggelig var det! :D

Neste mulighet for å få oppleve en konsert med Reflex er i Kristiansand Domkirke den 20.oktober (under Dark Season-festivalen), sammen med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen! (og da blir sang av full hals, ikke noe miming!!)