Av og til er det nok å bare bruke hjernen... Del 2

Enkel håndbok for enkel folkeskikk:

Hvis du har et problem med noe, og du er nødt til å forholde deg til en annen person for å få gjort noe med det (les: du er på restaurant og får en biff som du gjerne skulle hatt litt bedre stekt), da har du ganske enkelt to valg:

1. Du kan saklig, og på en høflig måte, forklare hva som er problemet, og om det er mulig å få rettet opp i dette. Da er også sjansen stor for at den som skal hjelpe faktisk får lyst til å hjelpe, og ikke minst skjønner hvorfor han/hun må rette opp i problemet for deg (les: "Unnskyld, men hadde det vært mulig å få denne biffen litt mer stekt?").

2. Du kan gjøre deg selv uspiselig, og bli hatet av stedet for evig og alltid (les: "onnskjold, kan jai få en bif som ar stekt, jai spiser ikke levende ko!"). Er det bare jeg som får lyst til å svare at "nei du, akkurat det er vi nok flere om her", eller "da må dette være din lykkekveld, dette er nemlig kalv - og den ser ganske dau ut såvidt jeg kan se.." ?

Alternativ 2 pleier å være den minst effektive løsningen fordi den som serverer deg får fryktelig lyst til å a) spytte i den nye maten din, b) forgifte den, eller c) ikke hjelpe deg i det hele tatt fordi du rett og slett behandler vedkommende som dritt. Hvorfor skal folk som jobber i servicebransjen finne seg i å bli behandlet slik? Man yter en service og får dritt igjen - noe man må motta med et smil om munnen? Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt å forholde meg til. Folk får da oppføre seg.

(Og hvis noen nå tror at jeg har vært på jobb på Latter igjen - ja, så må dere gjerne tro det.)