tirsdag 19. oktober 2010

Today is not my day...

Det fant jeg ut så fort jeg åpnet øynene i morges. Jeg var sikker på at det var lørdag, du kan jo tenke deg skuffelsen i å finne ut at det heller er mandag, skoledag og leeeenge til helg...
Dessuten reiste Anders til Mozambique i ettermiddag, og han blir borte i TO uker. Det er lenge! Heldigvis har jeg en annen liten skapning i hus som kan underholde meg, så helt uutholdelig blir det nok ikke.  Han har faktisk ligget sammenkrøllet i fanget mitt og malt i hele ettermiddag, han har nok skjønt at her må det tas ansvar for eiers ensomhet. Katter er smarte altså...


Wave to the camera please!

Jeg har i utgangspunktet ikke vært særlig entusiastisk over at Anders skal tilbringe to uker i verdens fjerde fattigste land.  Sykdom, kriminalitet og korrupthet er liksom ikke noe man oppsøker, trodde jeg. Men Anders kunne forsikre meg om at "det kom til å gå veldig fint, det er helt trygt der nede, og de har bevæpnede vakter rundt hele området!" Ehm, HALLO?? DET ER FOR SØREN MEG IKKE TRYGT HVIS DE MÅ BESKYTTE OMRÅDET DE SKAL BO I MED BEVÆPNEDE VAKTER VEL?!? Jaja, han kom seg helskinnet hjem sist gang, så da får vi satse på det samme denne gangen. Og snill som jeg er, hjalp jeg ham av gårde til flytoget med alt stæsjet han skulle ha med seg nedover. Først da toget rullet ut av perrongen kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med meg husnøkler..! Krise!! Jeg så umiddelbart for meg at nøklene ble med på flyet til Afrika og at jeg måtte leve på gata de kommende to ukene. For nei, det er nemlig ikke så enkelt å bare ringe huseier og låne nøklene hennes, fordi
a) jeg har ikke nummeret hennes, og
b) dersom jeg hadde hatt det, kunne jeg likevel ikke ringt og bedt henne låse opp for meg, for da ville hun oppdaget at vi faktisk har en katt, og da blir vi sikkert kastet ut av verdens beste leilighet.

Etter ca tjue oppringninger og en heftig kamp mot tårene, fikk jeg endelig tak i Anders, som sørget for at konduktøren tok med seg nøklene hans på turen tilbake, så det ordnet seg jo veldig enkelt og greit. Det var bare så veldig dårlig timing på det hele! Jeg hadde nemlig planlagt å bruke ettermiddagen på å gjøre en møkkaoppgave med leveringsfrist i dag faktisk, ikke å valse rundt blant de skumle typene nede på Oslo S i en evighet...

Ingen kommentarer: