Det var en lørdagsaften....

Jeg har plutselig fått erfare hvordan det føles å sitte på fest og gjøre lekser. Det som fysisk sett er leiligheten over (men som for øyeblikket føles som naborommet) har spilt musikk med volum til den store gullmedaljen i hele kveld, og jeg er like ved å gå fra vettet. Her har man planlagt en helg i det stille og fredelige, slik at man forhåpentligvis kan få jobbet litt med et forsømt område som kalles "eksamensforberedelse". Naboen har tydeligvis ikke de samme planene, og det er helt greit! Jeg skal ikke påstå at det er normale aktiviteter for en gjennomsnittlig lørdag, MEN! Det finnes likevel et begrep som sier at etter kl 23 skal det være stille... Nå skal jeg ikke være kjip, jeg tåler at folk spiller musikk etter kl 23, men jeg tåler ikke at det spilles så høyt at det rister i GULVET mitt!! Jeg øynet riktignok et håp da Främling ble satt på, men gleden ble kortvarig. Etter det som knapt kan kalles en intro, tok TNT over høyttalerne, og der er vi fremdeles......

Spesielt lite hjelper det da også at en annen leilighet hadde vors/fest/nach med dunkdunk-nts-nts-musikk helt til kl 07.30 i morges... Høflighet er visst ikke et tema her på vestkanten.

Jeg føler en sterk trang til å hevne meg. Et øyeblikk så jeg for meg eggekasting på døra, men jeg har ikke egg. Feel free til å komme med tips! Dette skal ikke gå upåaktet hen....