Sånn gjør man det visst i Oslo...

Etter tre år på et visst universitet på sørlandet, der "informasjon" og "planer"" var fremmedord, og lærerstaben besto av en kompisgjeng fra barndommen, har jeg etter to måneder på HiO smertefullt skjønt hva det innbærer å være seriøs student.

I klasse 1MoK snakker vi nemlig høylytt om private saker i timen, gjerne mens læreren underviser, og det er so 90s å rekke opp hånden for å be om - unnskyld - ta ordet. Det er helt ok å kaste ting i hodet på medelever mens læreren prater, og enda bedre er det om man ler ekstra høyt av det etterpå. Forsentkomming er bare for de aller kuleste, og helst skal man gjøre litt ekstra ut av det for å informere resten av klassen om at "HEI ALLE SAMMEN, NÅ HAR SELVESTE JEG KOMMET!! VET DU FORRESTEN HVA JEG GJORDE I GÅR??" Lakkering av neglene i timen er jo, som vi alle vet, livsnødvendig, og det skader vel ikke å ta seg en kebab under de mest teoretiske timene?

Under alt dette lærer vi selvfølgelig masse interessant også. Men man lærer jo alltid best når man har mange prosjekter på gang, og ikke tid til å fullføre dem. Derfor får vi utdelt både øvingsfilmoppgave og eksamensfilmoppgave på én gang, og setter innleveringsfristene med en ukes mellomrom. Og innimellom der passer det ekstra bra med en fotooppgave og et radioprogram-prosjekt! Og mens vi først er i gang er det like greit å bare få eksamensoppgaven i medieteori også, slik at vi kan levere inn en disposisjon før det har blitt november. For ikke å snakke om to ytterligere skriveoppgaver i løpet av tre uker, som begge skal evalueres av - hold dere fast: ei som har mastergrad i infinitivsformer og doktorgrad i genitiv -s, og som jobber med å utvikle ordbøker! (hvilket jeg forøvrig ikke kan bruke til noe som helst...)

Nei...her er det bare å holde på hatten, det er lenge igjen til jul! (Juuuuuuul....<3)