Blærk...

Så var det gjort...no more music dette året, jeg er offisielt blitt en dramastudent. Jubler jeg? Nei... Hvorfor? Har ingen peiling. Jeg har seriøst ikke peiling på noenting lenger, jeg vet bare at jeg vil ha alt det jeg ikke kan få. Dumme dumme meg. Jeg begynte på musikk mellomfag med en innstilling som sa "nei huff, dette orker jeg bare ikke, jeg har fått nok av musikkstudier for en stund". Og etter flere dagers grundig gjennomtenkning, tok både Bjarne og jeg en beslutning i går - nemlig å bytte til drama. And so we did... Så hvorfor er jeg ikke fornøyd?! Hvorfor virker plutselig tanken på å studere biologi mye mer fristende? Hvorfor frister det mer å bare ta et friår for å jobbe, hvorfor har jeg plutselig veldig lyst å bare flytte fra byen jeg elsker, for å starte på nytt et annet sted?! Hva er det som skjer med meg!? Hjeeeeelp meeeeeg!!

Og hva svarer man når hele dramaklassen blir invitert på - hør godt etter - "Hotel Cæsar og spillkveld - husk å ta med spill"..? Ikke vet jeg, men er ikke det en litt gammeldags måte å bli kjent på..!?