Møkkakjerring!!

Jeg er altfor snill, and I'm starting to hate it... Jeg hater at enkelte får lov til å behandle meg på en usaklig og spydig måte, bare fordi jeg i utgangspunktet er så godtroende at jeg blir helt målløs av hvordan jeg faktisk blir pratet til. Jeg hater at jeg aldri klarer å komme med en punchline i retur før det er for sent, og jeg hater urettferdighetsfølelsen jeg sitter igjen med etterpå. Jeg er lei av å komme på jobb med en positiv innstilling, for så å gå hjem med et hode som bobler over av sinne og oppgitthet, og påfølgende negativ innstilling til neste arbeidsdag. Og derfor er jeg lei av at én person som jeg trodde var en lagspiller, får lov til å ødelegge dagen min på den måten. Jeg har bare aldri skjønt vitsen med å kritisere bare for å kritisere, uten noen som helst form for motivasjon, hvorfor enkelte mennesker har et så sterkt makt-markeringsbehov, og hvorfor nettopp disse menneskene tillater seg å velge de tilsynelatende svakeste som ofre. Det er så utrolig umodent!! Men hvis det er krig du vil ha, så skal du jammen meg få det. For å sitere tittelen på The Hills-episoden jeg tilfeldigvis (ja, tilfeldigvis!) så i dag: It's on, b****.