mandag 31. august 2009

Refleksjoner fra en "stresset" hverdag...

Skolen er i gang, hverdagen er i gang. Livet ruller av gårde i sitt vante tempo, og mer er det i grunnen ikke å utdype der i gården... Men når jeg først har bestemt meg for å skrive litt, så gjør jeg det likevel. Jeg føler at jeg, for min egen del, burde bli flinkere til å oppdatere bloggen min med hva jeg foretar meg om dagene, samt legge ut bilder som kan vise nettopp dette. Når jeg da sitter som noen-og-førti-åring (sannsynligvis et par suksesshistorier rikere) og har lyst til å se hva jeg bedrev fritiden min med for tjue år siden, så har jeg jo dermed en ganske ok og troverdig kilde å oppsøke. Med mindre blogspot.com finner på noe dumt, vel å merke...

Høstens store begivenhet - Ingrid setter seg på skolebenken...igjen - begynner å ta form, men selve lesingen går det ikke fullt så oppover med. Ikke noe nytt, med andre ord. Misforstå meg rett, jeg tror jeg kommer til å trives glugg ihjel på MoK, dersom jeg bare klarer å holde meg der. Men jeg merker at jeg lett (nesten litt for lett) kunne hoppet av for en hvilken som helst gøyal jobb. Det er litt skummelt egentlig, kanskje jeg bare har litt angst for at jeg nå faktisk har en plan for tre år fremover. Jeg liker ikke planer som koster masse penger, jeg vil heller ha masse penger. Og bruke dem.

Det som er bra med å bo i Oslo er at jeg endelig bor i samme by som Helene igjen. Helene er grunnleggeren av Ingjerd und The Liedsingers, jentetrioen vår som gjorde stor suksess i perioden 2003-2006 (også kalt Grunnkurs, VK1 og VK2, men det høres ikke like glamorøst ut). Trenger noen selskapsunderholdning, er vi der med If I Loved You, og Willkommen fra Cabaret, for ikke å snakke om It Don't Mean A Thing på ekte Atle Halstensen-vis. Det er bare å ringe, you wouldn't miss it! Helene-gleden blir dessverre kortvarig, for denne jenta er nemlig så eventyrlysten at hun nå skal tilbringe resten av halvåret i Asia, og det kommende vårhalvåret i Los Angeles. Jeg er litt redd for at hun egentlig ikke har tenkt å komme hjem igjen. Derfor bør dere ta en ekstra god titt på dette mens dere kan: <3

1 kommentar:

Helene sa...

Åh, Plingus..eg blir heilt rørt. Men bare frem te eg ser bildet, då blir eg brått skremt. Du MÅ hjelpe meg å forme dette mennesket i grønn caps, bidra te at det går bra i dets liv! Okå? Eg mistrives med den kortvarige gleden, men seinere i livet Ingrid, seinere i livet ende me opp i samme gate, eg love deg<3