O deilige sommer.... :)

Jeg velger å ikke ta selvkritikk for bloggehyppigheten min i løpet av sommeren. Jeg har rett og slett hatt ferie som aldri før, og dermed har ikke de heeelt store begivenhetene som får det til å krible i bloggefingrene meldt seg. Greit nok. Man trenger da ikke skrike ut til omverdenen om alt man foretar seg.

De to siste ukene har blitt tilbragt i home sweet home of Stavanger, der livet har fortont seg fredelig og fornuftig helt til Ida i går kom hjem fra Mallorca med det vi mistenker å være svineinfluensa, men som Mallorca-legene mener er en halsbetennelse... Jeg vet ikke jeg, men når en tydelig influensert pasient med 40,5 i feber kommer sjanglende inn på legekontoret og sier "jeg tror jeg har fått svineinfluensa", og legen svarer "ok, bare sett deg på venterommet sammen med de andre og vent på tur", så føler jeg kanskje at mytene om at syden-leger ikke er helt som norske leger kommer til sin rett... Hvem plasserer en potensiell pandemi-smitteflora midt i et venterom?!

Ellers har jeg mer eller mindre forstått at mine mer vimsete gener stammer fra min far. Godt å vite at jeg ikke er alene, selv om det er gøy å le av andre så lenge man selv holder seg i skinnet. Samtaler rundt middagsbordet kan for eksempel fortone seg slik:
Ingrid: Når er det flyet til Ida lander?
Mamma: Ca halv åtte. Så da sitter de nok på flyet akkurat nå.
Fem minutter senere.
Pappa: Ida sitter nok på flyet hjemover nå, de lander vel i åtte-tiden?
Eller som i dag, da hele familien sitter og kommenterer Tone Damli Aaberge som er på tv:
Onkel: Hun der er vel bare pen, og that's it....
Resten: Ja, helt enig...blablabla.
Pappa: Nå er Tone Damli Aaberge på tv!
Jeg vil påstå at å kunne melde seg totalt ut av alt som skjer rett foran nesen på seg er en genial egenskap. Jeg bruker den iallefall ofte, enten det er med eller uten vilje. :)

I morgen reiser jeg tilbake til Oslo, og denne gangen klarer jeg å holde meg der helt til det blir helg igjen! Da bærer turen sørover mot et foreløpig hemmelig oppdrag, og jeg gleder meg...
På tirsdag skal jeg begynne på skolen, og jeg har absolutt ingen peiling på hva jeg skal forvente meg. Alt jeg kan si er at jeg er nysgjerrig på hva fremtiden bringer, og jeg tror iallefall jeg går en spennende fremtid i møte! Hurra for det! Til uken skal jeg også begynne i gospelkor, noe jeg har savnet i Kristiansand. En annen ting jeg har savnet er å kunne være litt kulturell når man selv vil, og ikke når den eneste muligheten i byen byr seg - som for eksempel å kunne gå på teater. Lista over oppsetninger som skal tilbakelegges i løpet av høsten begynner å få en viss lengde... Noen som vil bli med? :D