Dette skal på ingen måte være en dårlig forsvarstale eller et samvittighetsrensende innlegg i kampens hete, der hovedpersonen selv gjør alt annet enn det hun burde gjøre. Dette er rett og slett bare en meget subjektiv ytring av det jeg tenker akkurat nå.
Som jeg så fint skrev på facebook-statusen min her om dagen: det er rart med det, når man gleder seg sånn til å få eksamen overstått at man aldri kommer i gang med det viktigste! Jeg merker at jeg for tiden lider veldig under dette fenomenet, og jeg blir mer og mer frustrert, uten at det hjelper noe særlig på effektiviteten min. Jeg har bare ikke lyst, jeg orker ikke, jeg bryr meg ikke, jeg hater det så intenst og jeg vil bare bli ferdig med det! Første og største eksamen er allerede unnagjort, men de to siste er også de to verste. Jeg er spent på hvordan den neste halvannen uken utarter seg. Neste torsdag, da freden virkelig kan senke seg over meg, virker nemlig uendelig langt borte, men jeg skal gjøre mitt beste for å unngå å gå på veggen av fordervelse innen den tid...
Sommerferie blir det uansett!!
2 kommentarer:
Dette greier du!:) Tenk at du har gjort unna et år, og nå bare har litt over 1 uke igjen på det dumme studiet! Noe som er skikkelig rart jaffal, er jo at når man IKKE har eksamen på denne tida, så er det nesten litt kjedelig... Er jo glad jeg slipper, men følelsen av å ha det gjennomført er så usigelig god, at det nesten er verdt strevet når alt kommer til alt!:) Er jeg rar? I guess.
Nei! Ikke rar ;) For den følelsen er bare den beste i hele verden!! Og jeg vil jo helst fortjene den følelsen, så derfor er det litt kjipt hvis jeg driter i å gjøre det bra. Haha. Ok, vi er rare...
Legg inn en kommentar