Operasjon Julebord!

Det årlige konservatorie-julebordet gikk av stabelen i dag, og det skjer som alltid i ekte konsen-stil: først middag kun for elevene, og så fest der kjærester og kjente kan bli med om de måtte ønske. Ettersom vi er et par jenter som ikke går på konsen selv, men som har kjærester som går der, er det jo naturlig at vi har lyst til å være med på festen i det minste! Og etter å ha sittet mutters alene i finstasen og drukket rødvin mens hun ventet på at hun kunne entre julebordfesten i fjor, fant Hanne (altså kjæresten til Steffen) ut at det hadde hun ikke tenkt å gjenta i år. Resultatet ble dermed et jente/mens-vi-venter-på-at-kjærestene-våre-får-spist-opp-maten-og-festen-kan-begynne-vorspiel! Hurra! Fornøyd informerer jeg Anders om vår geniale løsning så han ikke skal ha dårlig samvittighet for å gå på middagen uten meg. Men da viser det seg at Anders ikke har tenkt seg på julebord i det hele tatt, snarere hadde han tenkt seg til Bø for å spille i kveld. Uuu... Hva er da vitsen med å gå på kjæreste-vors når jeg ikke har noen kjæreste å møte?!

Jeg lar meg imidlertid ikke stoppe av en slik bagatell, julebord på meg blir det uansett! Men på vei til vorspielet ringer Tor Anders og proklamerer at han har fått tak i en film (hvis tittel er hemmelig), og tanken på å måtte vente med å få sett den var ikke til å holde ut. Det endte med at da vorspielet var over og de andre gikk på festen, gikk jeg til Tor Anders for å se hemmelig film. Da klokken ble 01.30 og Charlotte begynte å true med at hun var skuffet over at jeg ikke var å se på festen, tenkte jeg at det kanskje var lurt å vise seg der og før det stengte. Og når man først er i gang, kan man likesågodt skeie ut med litt nachspiel også, som alltid hos Jaran&co.

Og så var det blues-eksamen i morgen ja... Bra timing. På tide å sove.