Jeg vil ikke hjem!!!

Da var vi omsider kommet til vår siste kveld i USA... Det er trist! Jeg kunne godt blitt enda mer vant til å komme hjem til rengjort rom hver dag, få alle måltid servert, og la hver dag bestå av utelukkende morsomme ting. Noen som vil være med på tur igjen snart..?? Ja?

The big Metrovaganza
I går prøvde vi oss på en tur til Disneyland. Det gikk heller dårlig. Disneyland ligger i Anaheim, som er ca en times bilkjøring fra Los Angeles. Vi har jo ikke bil, så vi prøvde oss på metroen. Etter å ha kjørt i ca tre kvarter kom vi frem til stoppet Anaheim, og vi gikk av i god tro om at målet nærmet seg. Men den gang ei. For det første oppdaget vi at vi var havnet i et ganske mye mindre lukrativt strøk, og uten å være rasistisk vil jeg påpeke at det bare var mørke folk som var å se der. Vi spurte om veien til Disneyland, og fikk til svar at det var ytterligere 20 min med taxi dit, og det ville koste minst 50 dollar for bare den ene veien. Nei takk, da holder det å ha vært i Disneyland i Paris, tenkte vi, og satte kursen mot Los Angeles igjen. Derfra dro vi videre til Santa Monica, som viste seg å ta nok en time med metroen pga rushtid, og da vi kom fram var klokken blitt fire. Snakk om å utnytte tiden godt...

Santa Monica veider derimot opp for all metrokjøringen, for det var nemlig en av de koseligste plassene jeg har vært. Intim, livlig og opplyst liten shoppinggate, og en vakker strand med palmer, pir og mini-tivoli. Akkurat som på Pacific Blue, minus rulleskøytebabes'ene.

Mens det under hele oppholdet har vært så varmt og fint at selv de som bor her ikke skjønner hva som foregår, har det de to siste dagene gått over til overskyet, kaldt og til og med litt regn..! Nåvel, vi skal ikke sutre så altfor mye over "bare" 22 grader, men det føles faktisk kaldt etter to uker med over 35 grader hver eneste dag! Hvordan i alle dager skal dette gå når vi kommer hjem igjen, det er jo meldt snø i Agder for søren!

Noe jeg derimot gleder meg til å komme hjem til er å få gå i fred (som dere skjønner har stjernenykkene begynt å melde seg..hehe...). Neida. Men det er faktisk utrolig frustrerende å ikke kunne stoppe opp langs gaten og kikke inn et butikkvindu eller bare se seg om uten at det strømmer på med selgere som da automatisk tror at du vil bli med på sightseeing eller se på varene deres eller ha deg til å spise på restauranten deres og whatsoever!! Det samme skjer hvis du går inn i en butikk. Det er hyggelig med god service, for all del, men "Hi, welcome to our store, how are you doing, I'm Eric, let me know if you need anything, actually we've got some new stuff here, let me show you, come on it's really cool, it's only that much for those two sweaters and if you buy for more than sixty dollars, I'll give you this one for FREE, now THAT sounds like an irresistible offer, come on, what do you think, it's REALLY cheap, don't you think?!" Jeg vet ikke hva dere ville gjort, men jeg blir så utrolig satt ut at jeg bare må gå igjen.
I dag var det rett før jeg skjelte ut ei butikkdame, som på død og liv ikke skulle la oss få gå i fred. Vi kom inn i butikk som solgte håndlagede såper, hun presterte den vanlige "blablablabla"-linjen, og jeg sa høflig at vi bare ville kikke litt. "Ok, my name is blablabla, let me know blablabla, have you been here before?" Nei sa jeg, og presiserte nok en gang at vi bare ville kikke litt. "Ok, let me tell you about our products, it's blablablablabla.......". Ærlig talt, de hadde overlesset butikkvinduet med plakater som fortalte at alle såpene var håndlagede, I got the point!! Men neida, jeg prøvde igjen å si at vi bare ville kikke. Da lot hun oss gå i ca 30 sek, og så var hun der igjen. "Are you looking for something special?" Igjen: nei, det gjør jeg ikke, jeg ser meg litt rundt. "Ok, what would you like, what are you looking for, specific? We have this amazing blablablabla" og så var hun jammen meg i gang igjen. Da ble Anders så lei at han bare avbrøt henne med at han ville ha en helt enkel såpegreie som kunne være en gave til sin mor, og det var det. Og de fant de omsider, etter at hun prøvde å selge ham diverse andre ting i tillegg - og "are you sure you don't want anything for yourself, are you sure, sure sure sure???" "YES THIS IS IT!!!"
Så kom turen til innpakningen...
Ingen av oss skjønte hvorfor hun spurte om vi ville rusle en tur mens hun pakket inn gaven, men da jeg så tempoet hennes forsto jeg plutselig tegningen. La oss si at hun brukte ti minutter på å pakke inn en 15 kvadradcentimeters ESKE, og da hun omsider var ferdig leverte hun den til Anders med et "Well, it's a little..." og trykket misfornøyd på sidene som ikke var teipet 100% tight.

Er det rart nordmenn er kjent for å være kalde og lite imøtekommende, sier jeg bare...