...er rart... Det spiller meg et puss iblant. På en deilig måte...Slik at jeg kan komme hjem om kvelden og reflektere over dagens hendelser over litt ahlgrens biler og krokanrull, og lure på hvordan alt kunne snu så fort. Hvorfor jeg plutselig står mitt oppi alt det forunderlige som skjer rundt meg. Hvorfor alt blir bedre og bedre når det allerede føles bra. Hva jeg egentlig har gjort som gjør at jeg tydeligvis fortjener å ha så mange fantastiske mennesker rundt meg. Mitt perspektiv på livet har nådd uante høyder. Står alt på hodet, eller er det bare slik det skal være? Isåfall har jeg klart det :) Eller er det bare jeg som er naiv og har lett for å sette pris på ting..?
Har hørt den og et par ganger.
En kombinasjon hadde vel ikke vært å forakte...
4 kommentarer:
Filosofiske Ingrid? ;)
Uansett fortjener du hvertfall alle de fantastiske menneskene rundt deg.
Nå har jeg fått møte noen av de og, og plutselig skjønte jeg hva du mente med fantastiske ;)
Stå på, Ingrid!
Dust,DU e fantastisk!! :P
Emo,sliten, men glad...;)
Eg glemte å vinke te deg når me kjørte forbi korpsplassen din,mest fordi eg ikkje klarte å finne det=/ Men har blitt vist det før, med kommentaren "der e det charlotte spille i korps".
:D
Tuuusen tusen takk for din innsats!! <3
Voldsomt te filosofering!
At man har mange fantastiske folk rundt seg betyr jo bare at di syns du e fantastisk!:)
Legg inn en kommentar