søndag 6. januar 2008

Jeg liker eldre damer.

Jeg har alltid vært litt skeptisk til denne folkegruppen. Som cafémedarbeider og tidligere butikkmedarbeider synes jeg at jeg skal få lov til å være det. Mange eldre damer har nemlig en helt spesiell oppfatning av hva det vil si å yte service overfor dem, uten at jeg skal gå mer i detalj på det området...

Uansett! Jeg endret raskt mening da jeg satt på toget fra Stavanger til Kristiansand en dag i november. Ved siden av meg satt det nemlig en eldre dame. Ca midtveis pirket hun forsiktig borti meg. "Unnskyld, men jeg er litt dårlig til beins. Kunne du kanskje gått i caféteriaen og kjøpt et stykke pizza for meg, og så kjøper du noe til deg selv også?" spurte hun. Det hadde jeg selvfølgelig ingenting imot, men jeg syntes det var litt for drøyt at jeg skulle ha noe selv for å gjøre det, så det lot jeg være. Det skulle jeg tydeligvis ikke ha gjort, for da jeg kom tilbake med det ene pizzastykket hennes, ble hun nesten fornærmet! "Ville jeg ikke spise sammen med henne? Det ville jo vært så koselig!" Da slo den dårlige samvittigheten til, så jeg hastet tilbake til cafévognen for å kjøpe et stykke til meg selv også. Så satt vi der og spiste og pratet, og hadde det riktig så koselig! Hun fortalte bl.a. at hun bodde rett utenfor Karasjok, men der var det mørketid og ikke så veldig koselig å være akkurat nå, så derfor hadde hun vært på besøk hos sine barn og barnebarn på Bryne.

Imens satt hun og strikket på et par selbuvotter, noe jeg med min skjulte selbuvottfetisje ble veldig fascinert av! Jeg lurte på om det skulle bli julepresang til barnebarna, men hun hadde i grunnen ikke så store planer for dem. Hun satt nå bare og strikket for hyggens skyld så..."Men du kan skrive ned adressen din, så kan du få dem i posten til jul!" Jeg satt bare og måpte, det var da altfor snilt! Men neida, hun ville ha det slik. Og jeg tør ikke krangle med nordlendinger..haha...

Nå er jeg altså den lykkelige eier av et par ekte hjemmestrikkede selbuvotter, de lå og ventet i postkassen da jeg kom tilbake fra juleferie. Julekort fikk jeg og, signert "Besta på toget". Takk Besta! :D

6 kommentarer:

Anonym sa...

for å sei det sånn... du reagerte i utgangspunktet likt som eg ville gjort tror eg... me å ikkje kjøpe til deg sjølv..i første omgang.. stolt av deg:)
For det andre (hvis der va et for det første)... sjef (gammel) dame!!! Kanskje der va ein mening med at du skulle treffe akkurat hu og endre ditt syn på gamle damer... hm... mystifistisk....

Og for det tredje.. skjult vottefetisje?!...
ka har sørlandet gjort med deg, Ingrid?!

Ingrid sa...

Hallo, eg har alltid likt selbuvotter og allid hatt lyst på! Men det e jo ganske kjedelig å kjøpe det, det blir for upersonlig så derfor har eg aldri gjort det. Men nå...hihihih :D

Betsy sa...

Ingrid, det er en av de søteste historiene jeg har vært borti.
Lenge leve "besta på toget":)

Linda Therese S. G. sa...

Jeg liker overskriften. Den setter virkelig i gang fantasien! :) Kul dame! Godt det finnes sånne folk.

Ingrid sa...

Haha, ja følte kanskje det ble litt "jeg hater måker"-aktig, men når du sier det så :P Nordlendinger er ikke så skumle heldigvis!

Aase Helene sa...

Dette er jo en fantastisk historie! En ny bestemor, just like that!