Ekstase og frykt for fremtiden... :)

Jeg har vært på konsert og det var S I N N S Y K T F E T T !!!!!!! Her snakker vi glising fra øre til øre i godt og vel halvannen time =D Det var rett og slett helt magisk! Og vått...klissvått...herlig :D

Svupp svupp... :)

Gøøøøøøyyy!!!

--------------------------------------------------

Men nå er jeg lei av regn...

Fikk forresten besøk av Bjarne på tirsdag. Ettersom studie-søknadsfristen gikk ut på søndag (1. juli), og jeg i siste liten endte opp med å søke musikk mellomfag (som Bjarne), følte jeg at det var min plikt å opplyse om at "Hei Bjarne, vi blir klassekompiser neste år og! Hurra!" Bjarne ble glad han, og med det la vi ut på en rusletur langs sjøen, før vi til slutt endte opp hos meg for å prøve ut frokostblanding med surmelk. Det var da Bjarne tilfeldigvis, nærmest i en bisetning, spurte meg: "Har du husket å ettersende karakterene for i år, Ingrid?" Oi...shit... Jeg kjente liksom bare den gode gamle panikkaktige "duste-Ingrid, hva har du glemt nå da..."-følelsen bre seg utover hele kroppen. "Eh...er det muligens (vær så snill og si at det ikke er det, vær så vær så vææær så sniiiill!!) det som, ved nøyere ettertanke, hadde frist til 1. juli kanskje...?" "Ja, det stemmer", kom det kort og konsist fra Bjarne. Finfint...Siden jeg da var tre dager for sent ute allerede, mener jeg... Og karakterutskriften, den hadde ikke jeg sett noe til. Joda, den skulle visst komme i posten av seg selv den, mente Bjarne. Da kom jeg selvfølgelig på at jeg på studentweb sto registrert med den forrige adressen på lund... prikk prikk prikk ...

Bjarne, stakkar, prøvde så godt han kunne å roe ned den stadig mer desperate meg, og sammen begynte vi å ramse opp alle grunner vi kunne komme på til at dette skulle gå så bra så, selvfølgelig kommer jeg til å få studere fra høsten av, selvfølgelig skal vi bli klassebuddies - blablabla. Det hjalp jo litt, helt til Bjarne skled litt ut, og satte i gang med en skrekkhistorie om fetteren sin, som måtte flytte til Voss og gå på videregående der, for det var det eneste stedet han fikk skoleplass - fordi han glemte å sende inn vitnemålet sitt... *skjebnesymfoni* Nå føler jeg på en måte at dette innlegget stadig utvikler seg i en ekte thriller-retning...! Noen thriller er det riktignok ikke, men dere skjønner sikkert likevel at dette ikke er potensiell foreldreinformasjon med det første... Ikke før alt har ordnet seg... Hehe... Nei huff, ingenting å le av. Men det ordner seg. Som Timbuktu så fint sa(ng) det på quarten i går: det kommer ordna sig, det gjör det alltid, jo, det löser sig, så brukar alt bli, det kommer fixa sig til slut... Sinnsykt kul konsert forresten!! :D

Men for å gjøre en allerede lang historie litt kortere, så fikk jeg altså i dag ringt sentralbordet på HiA, og der var det en dame som sa, nettopp det, at det skulle ordne seg hvis jeg bare fikk sendt de karakterene veldig, veldig, sånn ca med en gang, fort. Skal bli, sier jeg bare. Og Bjarne står jeg nå i så stor gjeld til at jeg får dårlig samvittighet bare ved tanken. Det er nemlig Bjarnes fortjeneste at jeg i første omgang fikk sendt inn omslagsark med vitnemål i tide - for omslagsarket ble også sendt til den gamle adressen på lund, mens jeg satt her i Kongens og ante fred og ingen fare... Her blir man jammen klok av skade gitt...not... Ihvertfall endte den seansen med at vitnemålet (som selvfølgelig - bare for å gjøre saken bedre - befant seg i Stavanger!!), måtte sendes med svindyr ekspresspost over natten, slik at jeg skulle rekke å sende det videre før fristen gikk ut. Jeg tør i grunnen ikke tenke på hva jeg skulle gjort uten Bjarne. Måtte han få et liv i luksus og rikdom. Noe i den duren...

"At det der kvinnfolket aldri lærer!"

Ingrid - som alltid - lykkelig uvitende om at fremtiden henger i en tynn tråd, mens Bjarne (med hjemmestrikket slips for anledningen!) fortvilet må innse at slaget er tapt, og at Ingrid kommer til å trenge eviglang oppfølging fra hans side...