Jesusfrokost!

Bjarne har slått til igjen...

...men ikke på en panikk-fremkallende måte denne gangen heldigvis! Bjarne har bare nok en gang bevist at hans hjerte kun er fylt av godhet og velvilje!

Bjarne hadde nemlig oppdaget et telt som sto i Tresse under quart-uken. I dette teltet serverte de vafler til alle som ville ha - gratis! Selvfølgelig viste det seg å være en kristen greie dette her, men det var ingenting som tilsa at man måtte være veldig kristen for å motta vafler. Derfor bestemte Bjarne og jeg oss for å spise jesus-vafler sammen en dag. Men det var ikke alltid like enkelt å få til, ettersom jeg jobber hele dagen, og Bjarne jobber hele natten (Bjarne er jo tross alt sovende nattevakt på Kristiansand Vanderhjem så kl 00.00 må han hjem og legge seg...). Derfor ble det plutselig fredag, uten at vi hadde fått smake på så mye som et jesus-vaffelhjerte. Jeg så meg nødt til å sende en melding til Bjarne fredag kveld, og foreslå at vi skulle gjøre et tappert forsøk på å spise gratis vafler lørdag morgen. Men... Svaret jeg fikk fra Bjarne lød som følgende: "Vel, spør du meg bør jesus-vafler finnes alltid, quart eller ikke. men, sørgelig nok, på skiltet deres, som jeg gikk forbi i dag, står det tirsdag til fredag :( Det er for sent Ingrid. Vi kan se langt etter både vafler, kaffe, jesus, bibelkunnskaper, frelse og evig liv i himmelen. Det går rett til helvetet med slike som oss, o Guds vrede!" Oppmuntrende...

Jeg tror kanskje Bjarne selv fikk litt dårlig samvittighet over å være så brutal, for morgenen etter tikket det inn en ny melding fra Bjarne: "Ingrid! Er du våken?" Joda, det var jeg vel. "Da må du få på deg skoene og komme deg ut i en fei - vi skal spise jesus-frokost!" Skal si jeg fikk fart på meg gitt! Og riktignok, rett utenfor døren min sto Bjarne og ventet. Vi begynte å rusle mot sjøen og Tresse, men så vidt jeg kunne se, var det ikke noe telt der...! Jeg så skeptisk på Bjarne, som bare smilte lurt og foreslo at vi kunne sitte ved Nupen. Jaha... Ved Nupen hadde noen for sikkerhets skyld hatt zalo oppi, slik at alle fontenene var bare et eneste stort skumparty! Men vi satte oss ned, og Bjarne begynte å finne frem det ene etter det andre fra sin selvsydde veske - frokostblanding, melk på termos, en haug med porsjonssyltetøy-bokser, papptallerken og bestikk! I tillegg kom Susann Goksør med mann og barn ruslende forbi oss der vi satt. Hvilken frokost det ble!

Senere på dagen kom Bjarne og besøkte meg på museet. Jeg foret ham med litt mat, før han hjalp meg å stenge, slik at jeg kunne skynde meg å rekke toget hjem etterpå. Og Bjarne slo likegodt følge nedover mot togstasjonen og han. Det var da jeg kom på det - ipoden min!! Jeg hadde glemt å pakke ipoden min, jeg som skulle ha den med til Hellas, ligge på stranden og høre på musikk og bare kose meg! Og jeg hadde ikke tid til å springe hjem og hente den, for det var bare 20 min til toget skulle gå, og jeg hadde masse bagasje, og ikke en gang kjøpt billett. Jaja...jeg får bare klare meg uten, tenkte jeg. Men hva gjør Bjarne? Joda, han tilbyr seg å springe til Kongens og hente min kjære musikkspiller, mens jeg går til stasjonen og kjøper billett! Men nei, det får han ikke lov til, sier jeg, det får være måte på hvor mye han skal ordne opp i for meg (har jo tross alt litt vel dårlig samvittighet på det området fra før av...), men jo, Bjarne insisterer på at han kan gjøre det, han SKAL rett og slett! Og dermed legger han i vei... Springer i vei rettere sagt. Han kom tilbake igjen et kvarter senere, svett og sliten, stakkar, men med ipoden i behold. På veien hadde han forresten funnet ut at han skulle begynne å trene...