Ingrid og Bjarne utforsker St.Hans-aften på sørlandsk vis...

...og det er neimen ikke enkelt!

Kristiansandere er kjipe folk som gjemmer seg vekk med bålene sine og ikke lar noen utenbys-fødte (er det et ord?!) få ta del i festlighetene. Så det så. (Men korps, det skal de ha!)

Med tanke på hvordan dagen her startet, med korps i alle synets retninger (ja, fakta!! De kalte det visst korpsfestival...), hadde forventningene til kveldens arrangementer rukket å bygge seg kraftig opp da Herr Liland og jeg ved svært så friskt mot startet vår vandring langs sjøen, kjempeklare for å finne et St.Hans-bål av god gammel tradisjon. St.Hans er St.Hans må vite! Men har Kristiansand noe bål-tilbud for oss fattige studenter som ikke har en flott båt å cruise rundt på båltokt i, vi som bare vil oppleve litt tradisjonsfeiring?? Hæ?!?

Bjarne og jeg endte opp med å feire selveste St.Hans på - ja, du leser riktig - McDonalds!!! Hva er det for noe lissom... Men for all del, vi hadde det riktig så trivelig, med quiz og aktivitetshefte - ja det var neimen ikke måte på! Men skuffelsen over at vi aldri fant noe bål å skue var likevel til å ta og føle på. Les og lær, Kristiansand. Det kommer flere St.Hans-aftener...dere vil vel ikke risikere litt "ukontrollert båltenning" eller...?