Oljebyen

Etter å ha svinset og svanset rundt på lykke og fromme i nesten 1,5 måned, har jeg omsider tatt til vettet og latt denne uken stå i fornuftens tegn: sommerjobb..... Det evige maset for noen, den nedprioriterte pekefingeren for meg. Jeg er mer enn overlykkelig over at jeg faktisk har muligheten til å la være å jobbe om sommeren, men det får da være grenser for hvor lenge man kan gå rundt og gjøre ingenting heller. Mer enn én dag uten noe som helst på agendaen gir meg egentlig ganske kraftige abstinenser. Så når min tante i Maersk Oil ytret behovet for en resepsjonistvikar, var jeg ikke vond å be. That's right, jeg er nuværende kontordame i et oljeselskap, det siste stedet jeg noen gang trodde jeg skulle ende opp! Og hardere tilbakevending til arbeidslivet skal man lete lenge etter, slik som arbeidsoppgavene mine arter seg:

Når det å kjøpe frukt i nabobygget blir dagens mest omfattende operasjon, merker jeg at det er en jobb jeg kan leve med. Om ikke på livstid, så ihvertfall for en uke. Det verste var til og med at jeg ble snytt for å hente posten, ettersom securitasvakten i 1.etasje ville være hyggelig å komme opp med den selv. Og etter at jeg hadde vært på butikken og handlet frukt, sto det plutselig en svær fruktleveranse på resepsjonsdisken min, noe som kom rimelig uventet på oss alle. Så dermed blir den "viktige" frukthandelposten på onsdag overflødig, ettersom vi nå har mer enn nok. Her prøver man å få tiden til å gå, og så blir man snytt for det ene gjøremålet etter det andre! Uhørt! Haha :D

Ellers er ikke utsikten fra arbeidsplassen min så verst den heller altså... Og det er heller ikke den gratis kantinen med alt fra varm middag til salatbar og smoothie! Jeg kjenner at jeg kan forholde meg til oljeselskap! Men når alt kommer til alt er oljeselskap som alle andre vanlige arbeidsplasser: de har normale arbeidstider. Det er med andre ord laaangt over leggetid for min del, så dette får bli kveldens siste ord: godnatt!