onsdag 25. august 2010

Ingrid gjør ting hun ikke tør

Og det er ikke fordi jeg synes det er så utrolig gøy å utsette meg selv for nevrotiske lidelser, kvalme, hjertebank og redsel. Så definitivt ikke. De få gangene jeg har gjort det, har jeg lovet meg selv å aldri, aldri la meg selv måtte gjennomgå noe slikt igjen. Men lover er til for å brytes, er de ikke? For det er jo noe helt uvurderlig ved det kicket man får idet man overvinner sin egen frykt, og energien og gleden over å ha gjennomført noe man aldri trodde man kom til å gjøre! Spesielt hvis det faktisk går bra! Da er det utvilsomt verdt hvert eneste sekund av det uværet man kriger seg gjennom på forhånd.

For to dager siden bestemte meg for å la være å gå på audition for gospelkoret Reflex. En audition jeg i all hemmelighet hadde mannet meg opp til siden juli. Årsaken var enkelt og greit at jeg var redd for hvordan jeg ville reagere dersom jeg fikk nei. Samme kveld møtte jeg helt tilfeldig et av medlemmene i koret, som i siste liten klarte å overbevise meg om å gi det et forsøk. Jaja, tenkte jeg - livet er for kort til å angre på det man aldri gjorde. Så i går kveld troppet jeg altså opp i Oslo Østre Frikirke, med hjertet i halsen og Ida Jenshus-blekka i tidenes mest skjelvende hender. Helt grusomt. Ikke gikk det spesielt bra heller. Faktisk var jeg så kvalm etterpå at jeg tvang Anders til å bli med meg på Tullins, bare så jeg skulle kunne tenke på noe annet når svaret kom. For jeg hadde aldri turt å begynne å grine på et offentlig sted, nemlig.

Og så kom svaret da...og det kan enkelt oppsummeres slik: JEG KOM INN!!!!!!!!!!! :D :D :D
Jeg føler meg så utrolig stolt og heldig at jeg bare har lyst til å gå rundt og smile til alt og alle. Jeg følte meg rett og slett som et mye bedre menneske med en gang. Haha! For en ubeskrivelig deilig følelse! Jeg gleder meg vanvittig mye til å få synge med et så knallbra kor og dirigent. Man må jo bare føle seg ordentlig priviligert, og jeg har flere ganger i dag måttet gå inn på nettsiden og sjekke at navnet mitt faktisk står der, bare for å forsikre meg om at det er sant. Hurra!! :D

3 kommentarer:

Mari sa...

Hurra! Ingrid klarer det hun VIL!

Ingrid sa...

Jeg sier som Bjørn: jeg SKAAAAAAAAL!!!

Frida Ånnevik sa...

Hurrraaaa!!!! livet, brrrrrring it!
og snart må vi sees igjen, alle ;o)