Jada, æ sit og glor!

Kongelig bryllup...<3 Man må jo bare bli rørt. Så mange flotte kjoler, så mange høyheter på et sted, så mange følelser, og ikke minst: Ingrid Alexandra som brudepike...*smelt* Nå er ikke jeg en kongehus-fanatiker i utgangspunktet, men når et kongelig bryllup først finner sted, så er det jo klart man lar seg selv bli revet med. Hvem har vel ikke sittet som liten pike og drømt å få være prinsesse, gifte seg med den vakre prinsen, og arve halve kongeriket? Et kongelig bryllup er som å beskue et eventyr, en drøm som faktisk går i oppfyllelse - bare ikke for meg. Haha! Jaja, jeg har ihvertfall et kongelig navn, så det så.

Ellers er jo klart at tankene begynner å vandre under en slik begivenhet som dette, spesielt når man tenker på alle hindrene som har stått i veien for dagens brudepar, og ihvertfall når man ser hvor utrolig lykkelige de ser ut der de står. Huff, nå gråter de og! Jeg begynner alltid å gråte når jeg ser folk på tv gråte, jeg blir bare så rørt! Jammen godt at Kongehuset lot disse to vakre menneskene få hverandre til slutt, lenge leve liberale Kong Carl Gustaf...eller..? Jeg er absolutt for at kongelige skal kunne få velge akkurat den ektefellen de ønsker, men jeg lurer samtidig på hvor grensen går for hva et Kongehus kan finne seg i... Nå har vi hatt et par Askepott-historier i Norge, og nå Sverige, og det har da virkelig vist seg å være en suksess må jeg si. Men hva om Ingrid Alexandra om noen år kommer hjem med en loverboy som er 20 år eldre enn henne selv? Ville det falt i smak hos Kongen mon tro..? Bare en digresjon... ;)