Livet på bånn

Det blir mye tid til refleksjon når man jobber mutters alene i garderoben - nederst på huset, nederst på rangstigen - uten annet selskap enn en macbook. Det er tross alt begrenset hvor mange ganger det er interessant å trykke på "Home" på facebook en lørdagskveld. Og når lørdagskvelden på jobb holder seg mer over enn under gjennomsnittet ordinær - ja nærmest parodiverdig ordinær - da er det lett å bli lei til sinns. For hva er egentlig verst med disse kveldene?

Er det den fulle fyren - enten i tidlig tjueårene eller sent førtiårene - som har mistet jakkelappen sin, og kommer snøvlende "duuuuu, atte jeg har mista den lappen, men det er en svart jakke med sånne knapper på..."

Eller var det jenta som fylte tjue år samme kveld og synes det var veldig vanskelig å finne ut hvor hun skulle legge denne jakkelappen så hun ikke mistet den? Hun endte opp med å legge den i bh'en - noe som i utgangspunktet virket som en god ide, helt til hun kom for å hente jakken sin med en gjennomvåt lapp, og kommentaren "oi, jeg har dansa så fælt så jeg ble litt svett!" Mmmmm, takk for det du!

Eller er det det evige spørsmålet om toalettenes lokasjon som irriterer mest? I think we have a winner!! For der vet vi jo alle (bortsett fra de som går ut på Latter) at de er OPP TRAPPEN OG PÅ VENSTRE SIDE I GANGEN!!! Eventuelt bare "fem meter fra der du akkurat var".