Ingrid-style: no coffee!

Jeg har akkurat vært på jobb i 15,5 time, jeg er lys våken og kunne helst tatt meg en fest her og nå, og det verste av alt: jeg har ikke drukket en eneste dråpe koffein i hele dag. Det er faktisk mulig å overleve en arbeidsdag from Hell uten å måtte ty til kaffe (eventuelt speed, for de som måtte foretrekke det...). Så hva overlever jeg på da, kan man jo spørre seg selv. Ikke godt å si, men sukker og godt selskap markerer seg vel kraftig under kategorien "drivkraft". Eventuelt holder det bare å skylde på at jeg, i likhet med de fleste andre her i verden, har å tjene til livets opphold. Det er ikke barebare å være nåværende studentoffer og fremtidig gjeldsslave. I guess you all know... :)

Jeg tror også jeg har opplevd tidenes "makan til frekkhet-episode" som caféarbeider i løpet av dagen. Ok, kanskje var det ikke det verste tilfellet, men jeg syntes nå det ble litt vel spesielt:
To mødre (forøvrig fra mødrekategorien vi-er-på-café-nå-så-da-kan-dere-unger-bare-grise-så-mye-dere-vil-for-det-er-ikke-vi-som-skal-tørke-opp-denne-gangen) med sine to barn kommer inn på caféen der de bestiller kaffe til seg selv, og ingenting til ungene. De har nemlig fått is. Og den isen kom ikke fra min disk for å si det sånn... Ikke helt greit, men jeg kan leve med det for denne gang. Jeg synes imidlertid at det går litt over streken da den ene moren kommer med resten av ispakken som barna har forsynt seg fra, og spør om vi kan ha den i fryseren vår så den ikke smelter..! Unnskyld, hørte jeg riktig..? Tydeligvis! Er det det som kalles "mødrefilter"?