I mangel på noe bedre å gjøre (les: i avmakt for å ta frem engelskboken og lese som en gal), legger jeg ut en liten oppdatering på mitt meget usannsynlig actionfylte liv for tiden.

Jeg kjenner at det er godt å sverge til ironien i disse mørke januartider, om enn ikke overfor andre, så ihvertfall for å lette på mitt eget lille alvorlige livsslør. Når man skal overleve stygt vær, mørke tider, ufordragelige lærere, sykdom, konsert-tørke, og et pensum uten sidestykker om hverandre, er det virkelig nødvendig å kunne sparke litt stille og rolig fra sidelinjen... :)

I slike tider er det også nødvendig å kunne søke glede i de minste og mest ubetydelige ting. Nå skal jeg ikke påstå at jeg går foran som et eksepsjonelt godt eksempel akkurat der, men hvis jeg liker å se på Luksusfellen, sove midt på dagen, daglig sjekke finn.no for eiendommer til leie (som selvfølgelig befinner seg et par timer øst for Kristiansand), eller se enda mer på Luksusfellen - ja, da er det nok mest sannsynlig fordi jeg finner en indre velvære gjennom nettopp det.

En annen ting som hjelper veldig på humøret er alle de imaginære oppgjørene jeg tar med folk jeg har noe usagt med. Dette skjer for eksempel ofte i løpet av den halvtimen jeg bruker på å gå fra skolen og hjem - inni hodet mitt selvsagt. Da blir jeg tøffe-Ingrid, som alle respekterer med en blanding av frykt og ære. Mwahaha. Plutselig blir jeg ekte.

Jeg gleder meg som en unge til lysere tider. Da blir det flyttings og et etterlengtet miljøskifte! Jeg vil ikke kokes bort i mitt eget virvar av uvisshet og tiltaksløshet. På tide å komme i gang med noe ordentlig!

For de som lurer på hvordan pengestatusen min forvalter seg: joda...hva skal man si... Pengene er ihvertfall på vei, men det måtte riktignok purremail av det strenge slaget til før man kom så langt. Men om Lånekassen skjønte essensen av innholdet i mailen? Langt ifra. Jeg prøvde å forklare dem så saklig som mulig at de faktisk ikke gjør utdanning mulig (som de så fint hevder) når de bruker over en måned på å rydde opp i sitt eget rot, og dermed lar meg sitte på vent uten penger, leeenge etter at semesteret og undervisningen har begynt. Det har gjort til at jeg ikke har hatt penger til å kjøpe det pensumet jeg trenger, og har havnet på etterskudd som følge av det. Å endelig få beskjed om at pengene kommer, blir dermed ikke så gledelig likevel - når det viser seg at utbetalingen først skjer om TRE UKER!!! There are moments when I would really love to push someone in front of a bus................