Drømmer og bilterror

Jeg tok meg akkurat en ettermiddagslur, og drømte som så at Bjarne lukeparkerte i søvne! Morsomt! Han var ikke nær rattet en gang, han satt bare i forsetet og sov. Jeg var selvfølgelig passasjer, og alt gikk smertefritt. Vi krasjet nesten i noen gamle damer, men som sagt: Bjarne hadde jo hele kontrollen. Jeg, derimot, hylte og skrek som en gal. Det minnet meg om da jeg og Bjørn satt og ventet i bilen til ei venninne i Lillesand, mens hun skulle inn og hente noe. Hun hadde glemt å dra opp håndbrekket, og da hun gikk ut av bilen, begynte den selvfølgelig å rulle bakover! Det er ingen underdrivelse å si at Bjørn ble lettere sjokkert av den hysteriske skrikingen min. Jeg så for meg at det var et svært stup bak oss, og i og med at føreren av bilen var borte, og Bjørn som satt foran heller ikke har lappen, måtte det jo bare gå galt. Men takket være Bjørns noe mer snartenkte hjerne, gjorde det ikke det! Etter et par sekunder dro han bare opp håndbrekket selv, enkelt og greit, med et "herlighet Ingrid, det er bare en busk bak oss, slapp av!"