Fred i heimen...

Det er faktisk det det er. Fred.
Anders har levert masteroppgaven, og jeg har kjempet meg gjennom min andre korøvelse som lilla-flagrende-gevant-dirigent for Stemmebruget. Freden har senket seg over Kongens, og jeg trekker delvis tilbake påstanden "innstuder, prester, fakturer, revurder". Det gikk jo tross alt bra.

Det faktum at Anders nå mer eller mindre offisielt er en eks-masterstudent, har for hans del resultert i en hel dag under dyna med samme sesong av Seinfeld på repeat. Sammenhengende. Riktignok avbrutt av en chips-cola-og-is-pause i 22.30-tiden. Det virker usannsynlig behagelig å være høyt utdannet.

Jeg skal tillate meg å lese litt på sengekanten, jeg er jo tross alt fremdeles en fulltidsstudent med alt det måtte innebære. For selv om kulturkrasj blant hinduistiske innvandrere i USA ikke er det som i største laget opptar interessen min, er det dumt å avbryte noe som allerede er påbegynt. Akkurat det siste kan forsåvidt brukes som et generelt inntrykk av de siste åtte månedene som har gått, iallefall etter mitt tilfelle. Man kan med andre ord si det slik at jeg sannsynligvis kunne fått meg selv til å gjennomføre mye rart, hadde det bare vært for at jeg tok meg bryet med å begynne. Det være seg i både positiv og negativ forstand. Tilfellet beskrevet ovenfor kan tolkes i hvilken retning leseren selv måtte føle for.