Jeg er sikker på at det hviler en forbannelse over fingrene mine. Så og si alt jeg har tatt i i løpet av dagen har endt opp i bakken og/eller i tusen knas. Det er fredag 3., jeg er sikker på at det hviler et stygt og lite 1-tall i skjul foran 3-tallet... Dagen startet med at jeg forsov meg, og våknet et kvarter før jeg skulle være klar på jobb. Innen da skulle jeg også ha hentet en nøkkel for mine nå nyinnflyttede naboer - Marius, Hans Petter og Maylen (hurra!!). Merkelig nok gikk det på hengende håret... Dessverre gikk det ikke like smertefritt med hverken meg eller diverse utstyr på museumskafeen - jeg har i løpet av dagen prestert å knuse et ukjent antall glass, helle ut cola i søppelet istedenfor vasken, skjære meg i fingeren med brødkniv, fylle på sjokoladebiter i en mugge med melk i stedet for i den vanlige boksen (wtf liksom!?), miste en glassdør i bakken(!), og slik fått en fin liten flenge også i foten (splinter i alle retninger...jahoo). Det fine med slike kutt er jo det faktum at når det først har begynt å blø, slutter det aldri. Denne glassdøren gikk beleilig nok i bakken mens jeg var midt i en bestilling fra en kunde, men jeg ville liksom ikke være uhøflig heller så jeg ble bare stående der, med blodet rennende nedover foten. "Ja...det var altså en cappuchino, en croissant og...eh...kunne du kanskje gi meg to minutter, jeg må bare...tørke opp noe..."
Jeg har fått to telefoner i kveld, begge gangene har jeg endt opp med å legge på før jeg i det hele tatt har fått sagt "hallo?". Nei...nå skal jeg legge meg til å sove i håp om å våkne til en ny og bedre dag med nye muligheter. Tudelu!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar