Allestedsnærværende Ingrid

Måns!

2010-10-26T00:44:00.002+02:00

Jeg har jo som nevnt tidligere gått til anskaffelse av et lite kattebarn, og i den anledning er det vel på høy tid å gi krabaten en liten presentasjon:

Navnet er Måns og han kom til verden 28.juli 2010. Snart tre måneder gammel med andre ord. Han bodde sine første to måneder på Helsfyr under navnet "Zorro", men flyttet til Oslos beste vestkant 1.oktober, og tok da det mer sofistikerte navnet Måns. Han ser ut til å nyte ungkarslivet her, men fungerer foreløpig best som støvklut for de krikene og krokene jeg ikke engang visste at jeg hadde. Han har sine daglige raptusanfall, og da gjelder det egentlig bare å skygge banen - med mindre man faktisk vil se ut som en selvskader på armene. Ellers er kosegenet definitivt tilstede, og stort sett hver ettermiddag finner han veien opp i armkroken min hvor han krøller seg godt sammen, akkompagnert av sin egen maling. Vi trives!

Her er et par highlights fra Måns' vestkantliv så langt:

Måns på flyttefot - vi tok ham likegreit med på bussen! Det ble litt mjauing og mamma-/søskensavn i begynnelsen, men nå går det bra!

Første måltid. Søsknene hans hadde klort ham over høyre øye, så han så litt medtatt ut de første ukene. Nå har såret grodd veldig fint, og han er vakrere enn noen gang - med unntak av en noe skamklipt bakende etter et par renslighetsproblemer hvis detaljer ikke egner seg på trykk.

Meget fornøyd katteeier! Måns har fått sin egen seng, men den er han så godt som uinteressert i. Og jeg har ikke samvittighet til å høre på den klagende mjauingen som oppstår hver gang jeg skal legge meg og lukker døra inn til stua, så enn så lenge får han sove hos meg. Kjenner jeg sliter litt med å si ifra om hvem som er sjefen her...

Pianoposering. Tidlig krøkes...

Middagslur.

Så sånn går nu dagan her i gården. Jeg er veldig fornøyd med min nye kompis! Skulle bare ønske han alltid kom til å være så liten.... ;-)

Dark Season

2010-10-21T23:07:00.000+02:00

Jeg er litt glad for at vi hadde konsert i Kristiansand i går og ikke i dag, for å si det sånn..! Kjære K-town, det er bare å finne fram brøytebilen.

Uansett, Reflex med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen medvirket på åpningen av Dark Season-festivalen i Kristiansand Domkirke i går, og det var en kjempefin opplevelse! Jeg hadde for en gangs skyld fått en liten fridag fra Torsdag Kveld fra Nydalen, og sammen var vi en gjeng på 15 herlige som suste nedover for å formidle litt countrygospel. Bussturen ned besto for min del av heftig pugging av diverse tekst og altfor mange oooh'inger, så fullt så mye faking som forrige gang ble det heldigvis ikke! Hurra for det! Det er så utrolig gøy å synge igjen, og ihvertfall sammen med en så flott gjeng! Gleder meg bare mer og mer til alt vi har i vente, og ihvertfall til konsert på (sånn ca...) hjemmebane neste helg:

Fredheim Arena i Sandnes søndag 31.oktober kl 20.00

...og det blir sabla bra, rett og slett!

Today is not my day...

2010-10-19T00:42:00.002+02:00

Det fant jeg ut så fort jeg åpnet øynene i morges. Jeg var sikker på at det var lørdag, du kan jo tenke deg skuffelsen i å finne ut at det heller er mandag, skoledag og leeeenge til helg...
Dessuten reiste Anders til Mozambique i ettermiddag, og han blir borte i TO uker. Det er lenge! Heldigvis har jeg en annen liten skapning i hus som kan underholde meg, så helt uutholdelig blir det nok ikke. Han har faktisk ligget sammenkrøllet i fanget mitt og malt i hele ettermiddag, han har nok skjønt at her må det tas ansvar for eiers ensomhet. Katter er smarte altså...

Wave to the camera please!

Jeg har i utgangspunktet ikke vært særlig entusiastisk over at Anders skal tilbringe to uker i verdens fjerde fattigste land. Sykdom, kriminalitet og korrupthet er liksom ikke noe man oppsøker, trodde jeg. Men Anders kunne forsikre meg om at "det kom til å gå veldig fint, det er helt trygt der nede, og de har bevæpnede vakter rundt hele området!" Ehm, HALLO?? DET ER FOR SØREN MEG IKKE TRYGT HVIS DE MÅ BESKYTTE OMRÅDET DE SKAL BO I MED BEVÆPNEDE VAKTER VEL?!? Jaja, han kom seg helskinnet hjem sist gang, så da får vi satse på det samme denne gangen. Og snill som jeg er, hjalp jeg ham av gårde til flytoget med alt stæsjet han skulle ha med seg nedover. Først da toget rullet ut av perrongen kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med meg husnøkler..! Krise!! Jeg så umiddelbart for meg at nøklene ble med på flyet til Afrika og at jeg måtte leve på gata de kommende to ukene. For nei, det er nemlig ikke så enkelt å bare ringe huseier og låne nøklene hennes, fordi

a) jeg har ikke nummeret hennes, og

b) dersom jeg hadde hatt det, kunne jeg likevel ikke ringt og bedt henne låse opp for meg, for da ville hun oppdaget at vi faktisk har en katt, og da blir vi sikkert kastet ut av verdens beste leilighet.

Etter ca tjue oppringninger og en heftig kamp mot tårene, fikk jeg endelig tak i Anders, som sørget for at konduktøren tok med seg nøklene hans på turen tilbake, så det ordnet seg jo veldig enkelt og greit. Det var bare så veldig dårlig timing på det hele! Jeg hadde nemlig planlagt å bruke ettermiddagen på å gjøre en møkkaoppgave med leveringsfrist i dag faktisk, ikke å valse rundt blant de skumle typene nede på Oslo S i en evighet...

Frokost for to

2010-10-16T01:05:00.000+02:00

Man skal ikke kimse av frokost på Konkurrenten fra Kristiansand til Oslo. Og for å sitere mitt reiseselskap Bjørn da jeg antydet at vi kanskje overvurderte magesekkapasiteten vår: It's a looong trip. Og ja, det er det faktisk, og da er det på sin plass med følgende frokostmeny:
2 stk skoleboller
5 stk hveteboller
2 stk donuts
2 stk milkshakes
1/2 l lettmelk
1/2 l litago
1/2 cola
1 pk dots
1 pk surt godteri

Det eneste problemet var at rett etter at vi hadde linet opp alt stæsjet og tatt dette bildet, fant damen foran meg det for godt å lene setet sitt bakover i et voldsomt hastverk. Takket være Bjørns eksepsjonelle reaksjonsevne, etterfulgt av et rungende "Jesus, Mary and Joseph!!" slapp jeg å tilbringe resten av turen i milkshakemarinert tilstand, men likevel: since when ble det upopulært å ta hensyn til de rundt seg? Jeg kan nemlig ikke huske at jeg har lært det noe sted...

En "livet er fantastisk"-bloggpost

2010-09-30T00:41:00.000+02:00

Jeg har hatt nok en gøyal dag på innspilling av Torsdag Kveld fra Nydalen, og jeg koser meg bare mer og mer sammen med den kule gjengen som står bak programmet! Det er virkelig en kremen av kremen. :) Henriette fylte dessuten år i dag, og det vanket derfor Baker Hansen-kake på alle. Nam! Er det rart jeg liker jobben min?

Hipp hurra!

(Vil forresten benytte anledningen til å anbefale serien "En god nummer to" - LOVELY!)

Dagens gjest var selveste Bettan, og hvis ikke dét er stas så vet ikke jeg. Hun og Jannicke Abrahamsen var mine store barndomsidoler, og "Danse mot vår" og "Duett" med Jan Werner var yndlingssangene mine. Jeg tror jeg kan takke Bettan for min Melodi Grand Prix-entusiasme... (og forresten - ja, mössan er selvfølgelig tilbake!)

Skal vi danse-Andrine Flemmen var også innom studio på vei til jivetrening, og fordi hun er en så utrolig god og hyggelig person, vil jeg oppfordre alle som leser dette til å stemme på henne i Skal vi danse! Stem stem stem!! Hun fortjener det virkelig.

I morgen skal jeg være Tullinsgroupie hele formiddagen, først sammen med eksamensfilmgruppa, og så som intervjuobjekt for studenttorget.nos up and coming journalist Lisa Kragelund! Deretter bærer det videre til neste jobb (denne gang med lokasjon Latter på Aker Brygge), før jeg har et håp om å få med meg det jeg kan av Phone Joans releasekonsert på John Dee.

Og på fredag..............

...sier jeg bare: Zorro!!

Fake it till you make it!

2010-09-26T15:02:00.000+02:00

Jeg har akkurat hatt min første opptreden med Reflex, noe som i og for seg var utrolig gøy! Utfordringen var bare at vi nye i koret nesten ikke har sunget sangene før, så i dag minnet Oslo Østre Frikirke for meg mer om et VM i spontanitet, miming og faking enn en gudstjeneste. Jaja, fake it till you make it, er det ikke noe sant i det..?

Jeg satte min lit til lydsjekken for å lære utenat de siste tekstfrasene og ooh-ingene, men den gang ei. Plutselig startet den ene ukjente sangen etter den andre, og jeg prøvde midt oppi alle angstanfallene å spørre sidemannen om hvor alle disse sangene kom fra..? Det viste seg at det var sanger de alltid pleide å ha med på gudstjenester, så de kom visstnok til å sitte ganske greit etter hvert, var svaret. Greit nok det, tenkte jeg, og lovpriste det faktum at mikrofonene hadde veldig store hoder (perfekt å skjule munnen bak, med andre ord). Oppturen kom endelig da vi fikk vite at vi også skulle synge "Om jeg er liten eller stor" for de minste barna. Hurra, DEN kan jeg ihvertfall! Vel, jeg gikk på med godt mot, men jammen klarte jeg ikke å pådra meg en liten kalddusj der og. Det viste seg nemlig at det var bevegelser til! Det er litt merkelig å finne ut av når du står foran en fullsatt kirke. Det er også litt merkelig når du ikke har peiling på hva som er neste sang, spesielt når det er en som begynner rett på, uten forspill... Eller når du faktisk er helt på bærtur, og begynner å synge refrenget på en annen sang enn den som faktisk blir sunget..! Jada, alt det kunne man være vitne til i Oslo Østre Frikirke i formiddag. Hyggelig var det! :D

Neste mulighet for å få oppleve en konsert med Reflex er i Kristiansand Domkirke den 20.oktober (under Dark Season-festivalen), sammen med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen! (og da blir sang av full hals, ikke noe miming!!)

Bomtur!

2010-09-17T16:26:00.002+02:00

I dag var Anders og jeg på Dyrebeskyttelsen for å prate med bestyreren angående å være kattefosterhjem. Det var egentlig ganske artig; Anders satt der med tidenes mest skeptiske blikk, mens jeg gikk rundt som et eneste stort glis og hadde mest lyst til å bare grabbe med meg alle de 140 kattene og løpe av gårde. Dessverre hadde de ingen katter som trengte fosterhjem umiddelbart, så jeg måtte gå hjem tomhendt - men jeg fikk likevel bli med inn i kattegården og hilse på før vi dro igjen. Lykke!! Plutselig var jeg omringet av åtte-ni småtroll som ville stå på meg, kose på meg og leke med snorene i jakken min. Han ene fant til og med veien ned i vesken min, og parkerte seg like greit der. Da måtte til og med Anders bløtgjøre hjertet sitt: "ok, jeg kan strekke meg til at vi kan ha to sånne små. Men ikke større enn de der!" Tenk om vi får to kattunger i hus!! Hurraaaa! Bare synd det ikke ble noe i dag, jeg var SÅ klar! Men - den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. ;-)

Ja takk!!

I kveld er det premiere på "Bye&Rønning redder verden", og selv om jeg allerede har sett showet to ganger, gleder jeg meg som en unge!! Det må være et av de bedre showene jeg noen gang har sett, masse musikkinnslag, fullt band og sketsjer av ypperste kvalitet! Anbefales på det aller sterkeste!

Rosenborg fosterhjem

2010-09-15T23:47:00.001+02:00

Jepp, jeg skal bli fostermamma!! Ikke for et barn så klart, det spørs... Men for en hjemløs katt! Jeg skal bli Oslos Kari Mills! Hurra! Jeg har meldt meg som fosterhjem for Dyrebeskyttelsen, og går nå hele dagen og tripper og venter på svar. Håper jeg får en liten krabat snart!! Jeg trenger jo selskap når Anders reiser til Afrika og blir borte i to uker (noe jeg var fullstendig uklar over før jeg tilfeldigvis leste det på facebookveggen til en kompis av ham..."åja, oops, jeg glemte visst å fortelle det ja...oi, hehe..*englesmil*"), og hva er vel bedre selskap enn for eksempel en sånn en:

eller kanskje en sånn en:

eller en med noko attåt:

Bare gi meg hva som helst som har fire bein, mjauer og har pels!! Jeg lover å være snill og omsorgsfull, og ta godt vare på den til den får et permanent hjem. Den største utfordringen blir vel når det først skjer, og jeg må gi slipp på den igjen...Jaja, den tid den sorg. Hos meg er uansett alle katter velkomne - og alle er selvfølgelig like fine! Eller...nei, det er faktisk ikke sant. Når man kommer over noe sånt (se bildet nedenfor), blir det snarere en sannhet med betydelige modifikasjoner:

Ikke for å være slem, men av en eller annen grunn får jeg for meg at denne "katten" ble født altfor tidlig! Og hvor er pelsen?? Er det ikke en grunn til at katter kalles kjæledyr? Jeg hadde personlig satt pris på å få kjæle med noe litt mer enn en rynkete hudklump ihvertfall... Satser på at Dyrebeskyttelsen ikke har så mange av disse her på lager! ;-)

What a week!

2010-09-12T21:49:00.000+02:00

Jeg føler at jeg har fullt belegg for å kunne si at jeg er en smule sliten i dag. Det har vært en travel uke fylt til randen av ny kunnskap, nye inntrykk, nye bekjentskap og ikke minst positive opplevelser - akkurat slik jeg vil ha det! Litt slitsomt er det likevel, men så lenge uken avsluttes med en søndag badet i strålende sol og null på agendaen, går det HELT greit! :)

Mandag:

Jeg reiste til Tjøme på intensivkurs sammen med filmklassen, noe jeg var litt nervøs for på forhånd i og med at jeg faktisk ikke kjenner noen i klassen min - bortsett fra Tonje. Men det gjorde ingenting, for sosial omgang var blitt uteglemt på ukeplanen, så vi hadde mer enn nok med å komme oss til forelesning og ta ansvar for egen læring. Det ble etter hvert så mye læring på en gang at jeg måtte gi tapt, og har nå konkludert med at jeg bare ble dummere og dummere i løpet av hele turen, i stedet for smartere. Det jeg husker best fra mandagen er gleden over å løpe etter alle kaninene som hoppet fritt rundt på senterområdet vårt, og turen til Tjøme "sentrum" som Tonje og jeg så oss nødt til å gå da resten av klassen skulle i gang med kveldens film. Tingen var bare at "sentrum" besto av en grillkiosk, en Spar-butikk og Vinmonopolet (lærerne våre var forøvrig over gjennomsnittet entusiastiske for sistnevnte).

Tirsdag:

Dagen startet med en gøyal forelesning med P3s Line Alsaker, en dame jeg har meget stor sans for! Hun fikk sprøytet inn en god dose energi i hele gjengen, og her må jeg få påpeke at det umulig kan være et godt tegn at alle var så utkjørt etter bare én dag på kurs. Unnskyld, intensivkurs. Uansett, etter lunsj fant jeg ut at det var på tide å reise tilbake til Oslo, ettersom jeg hadde øvelse med Reflex på kvelden (som ble avlyst ettersom bare 15 av oss møtte opp), og jobb hele onsdagen.

Onsdag:

Jeg hadde gledet meg til denne dagen lenge, det var nemlig min første dag på jobb for Monster! Helt siden jeg bestemte meg for å satse på tv-bransjen har Monster vært målet, de står jo bak de fleste tv-programmene jeg liker å følge med på. Dagen besto av forberedelser og pilotopptak av første episode av Skal vi danse, og jeg løp småsvett rundt fra morgen til kveld for å fikse det ene og det andre. Til tider tungt og stressende, men dog så gøy!! Og for en herlig gjeng å jobbe sammen med!

Torsdag:

Etter en altfor kort natt der en medium forkjølelse plutselig meldte sin ankomst måtte jeg bare ta kofferten fatt og komme meg ut til Tjøme igjen. Jeg ankom tidsnok til å se film, film og atter film, før uken skulle avsluttes med grillfest ved sjøen. Det var i utgangspunktet veldig hyggelig, men med unntak av et ganske vesentlig aber: mygg. De var fortsatt i full sving på Tjøme, så seansen ble etter hvert ganske kløende og plagsom. Etter noenogtjue myggstikk hver, ble Tonje og jeg så irriterte at vi gikk og la oss. Hellasmyggen er til nøds levelig, men norsk mygg betyr store hevelser og kløe i ukevis, og det kan vi rett og slett ikke forholde oss til.

Fredag:

Etter siste undervisningsøkt vendte vi snuten mot Oslo igjen, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke følte noen sorg ved å forlate Tjøme. Vel framme i O-town stakk jeg innom Wonderland Studio for å ta en lytt på demoinnspillingen til Maries plateprosjekt (som blir helt nydelig!), før jeg endelig fikk truffet min kjære Charlotte igjen! Etter et par timer med etterlengtede oppdateringer, sladring og kjasing, løp jeg hjem, skiftet klær, og trikket opp til jentekveld hos Mari! For en deilig avslutning på en deilig dag!

Lørdag:

Første episode av Skal vi danse! Igjen løp jeg småsvett rundt fra morgen til kveld, og jeg fikk blant annet æren av å kjøpe 50 flasker champagne på Storo Storsenters Vinmonopol (merkelig hvor medgjørlige alle blir når du nevner at det er til Skal vi danse...), og være dummie for Christer Tornell under generalprøven (jada, jeg satt ved dommerbordet og ga kommentarer og poeng til danserne, haha!). Da vi endelig gikk live satte kicket inn for fullt, og det var nesten som en drøm som gikk i oppfyllelse! Bare for å benytte meg av en klisje, liksom... Men det er helt sant, det var ganske spesielt å stå midt oppi hele sirkuset!

Søndag:

Jeg vet ikke om det er hele uken totalt eller premierefesten i går kveld som har satt de verste sporene i min noe reduserte form i dag, men jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet for å ta det helt med ro. Dagen startet med deilig søndagstur med Mari og Anders, og jeg aner ikke hvor vi gikk, bortsett fra at Adamstuen, Forskningsparken, Frøen og Vigelandsparken er sentrale stikkord. Nå er det jordbærsmoothie og Linn Skåbers Hjerte til hjerte som er neste post på programmet, og forhåpentligvis blir neste uke bittelitt roligere enn denne, før jeg på søndag drar til Kristiansand og assisterer Aase Helene under innspilling av Kaptein Sabeltann barne-tv. Hei hvor det går!

"Gamle, fresh dere opp litt, ok?"

2010-09-12T16:40:00.001+02:00

Jeg dør. Dette er noe av det morsomste jeg har sett på lenge! Idagrøss, Voe - gå og legg dere. Dette er Norges nye bloggdronning!!

Ukens sitat

2010-09-05T22:49:00.000+02:00

Charlotte i diskusjon om sidemenn på kollektive transportmidler:

"Du får sånne koselige damer som strikker votter til deg, og eg får alle de rare mennene som skriver om meg på notatblokka"

For nærmere forklaring, se siste innlegg på Charlottes blogg. Det kan forøvrig også være lurt dersom man trenger en opplæring i hvordan man benytter seg av kollektivtrafikk uten å være til bry for resten av passasjerene. Det tipset gjelder spesielt for veldig mange østlendinger av en eller annen grunn....

Lazy Friday

2010-09-03T23:49:00.000+02:00

White trash som jeg er, har jeg brukt fridagen til å lindre The Hills-sorgen med nok en pinlig serieslektning fra mtv.com: Laguna Beach. Vel, det er egentlig litt løgnaktig av meg å si, jeg ble faktisk avbrutt av en episode av The City som gikk på mtv, tv-kanalen, så hele dagen har jeg da ikke brukt. Dessuten var jeg ute en tur og spiste sushi med Marie rundt middagstider, OG jeg var en hel time på trening i morges, så samvittigheten er absolutt der den skal være; på den bedre siden. Jeg tror jeg er avhengig av Adam Divello (produsenten av The Hills, The City og Laguna Beach...).

Ingenting er så deilig som å ha fri på en dag som egentlig er hverdag, spesielt ettersom jeg vanligvis bruker de dagene som faktisk er satt av til å ha fri, på å jobbe. Og det skal jeg så visst fortsette med denne høsten også, om mulig mer enn noen gang. Forrige lørdag var nemlig min absolutt siste frilørdag før jeg drar hjem på juleferie, og det skyldes at jeg har vært så heldig å få jobb i Skal Vi Danse, som starter opp neste lørdag. Da blir det fullt kjør hver lørdag fram til finalen 27.november, og jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg! Tror det blir en utrolig spennende erfaring. :)

I morgen, derimot, har jeg bare vært snill og sagt ja til å rydde ølglass på Latter ut i de sene nattetimer. Det kommer til å bli helt forferdelig, jeg hater festkveldene på Latter. Altfor mange folk, altfor fulle folk, altfor høy musikk som gir meg tinnitus til langt ut i neste uke, og altfor mange som søler øl på meg der jeg går rundt og prøver å gjøre jobben min. Men. Jeg trenger penger. På mandag reiser jeg nemlig på en så latterlig dyr studietur at jeg håper jeg skal få et illebefinnende søndag kveld, og dermed ha gyldig grunn til å melde avbud. Hvem er det som betaler 3000 kr for å dra til TJØME?!?!?!?!?! Jeg kan reise en hel uke til New York for den summen der! Gi meg én god grunn til at jeg skal få lyst til å bruke de pengene på å dra til nabofylket heller, "obligatorisk" er ikke et godkjent svar. Nei...det er et innhugg i kontoen som svir heftig altså. Men det er bare fredag enda, jeg kan fortsatt håpe på et under før mandag morgen.

God helg! ;)

Et pinlig innlegg...

2010-09-03T11:49:00.001+02:00

...men det får så være, jeg må bare få ut aggresjonen min. Akkurat nå er jeg nemlig meget stresset, deprimert og hysterisk fordi mtv.com ikke vil vise meg sesong 6 av The Hills!! I hele sommer har jeg nippet til de fem første sesongene, og i går ble jeg ENDELIG ferdig og klar til å ta fatt på den aller siste sesongen, den som liksom skal toppe alt og alle. Heidi har fått plastic surgery, Spencer er mer ustabil enn noen gang, Kristin fortsetter å terrorisere, og jeg håper i mitt stille sinn at Audrina omsider skal få tannregulering og logopedisk rådgivning. Jeg MÅ se sesong 6 veldig snart!!

Ukens meritter

2010-08-27T17:48:00.001+02:00

- Jeg har begynt på skolen igjen, og skal snart leirskolifiseres som om jeg gikk på ungdomskolen igjen. Crap.
- Jeg har meldt meg inn på treningsstudio.
- Jeg har faktisk trent fem dager av de syv jeg har vært medlem!
- Jeg har overlevd en audition.
- Jeg har prestert å søle smoothie over hele sofaen, to sofaputer, utover gulvet og oppetter veggen. Hvordan det i det hele tatt går an må du ikke spørre meg om...
- Jeg har vært på hemmelig konsert med Beady Belle.
- Jeg har om noen timer sett prøveforestillingen til Pernille Sørensens nye show "Flink pike", som har premiere neste uke. Løp og se!
- Jeg har sikret meg landskampbillett til håndball-EM på Lillehammer i desember!
- Jeg planlegger å sikre meg billett til Nathalie Nordnes-konserten på Herr Nilsen førstkommende mandag. Frøken Nordnes er dame jeg har drømt om å gå på konsert med siden 2003, så det blir garantert en hit! Noen som vil bli med??

Jeg kjøpte Hush Hush-plata i 2003, og den har siden vært en av mine favoritter! Anbefaler den på det sterkeste, sammen med oppfølgeren "Join Me In The Park" fra 2005!

Ingrid gjør ting hun ikke tør

2010-08-25T23:20:00.001+02:00

Og det er ikke fordi jeg synes det er så utrolig gøy å utsette meg selv for nevrotiske lidelser, kvalme, hjertebank og redsel. Så definitivt ikke. De få gangene jeg har gjort det, har jeg lovet meg selv å aldri, aldri la meg selv måtte gjennomgå noe slikt igjen. Men lover er til for å brytes, er de ikke? For det er jo noe helt uvurderlig ved det kicket man får idet man overvinner sin egen frykt, og energien og gleden over å ha gjennomført noe man aldri trodde man kom til å gjøre! Spesielt hvis det faktisk går bra! Da er det utvilsomt verdt hvert eneste sekund av det uværet man kriger seg gjennom på forhånd.

For to dager siden bestemte meg for å la være å gå på audition for gospelkoret Reflex. En audition jeg i all hemmelighet hadde mannet meg opp til siden juli. Årsaken var enkelt og greit at jeg var redd for hvordan jeg ville reagere dersom jeg fikk nei. Samme kveld møtte jeg helt tilfeldig et av medlemmene i koret, som i siste liten klarte å overbevise meg om å gi det et forsøk. Jaja, tenkte jeg - livet er for kort til å angre på det man aldri gjorde. Så i går kveld troppet jeg altså opp i Oslo Østre Frikirke, med hjertet i halsen og Ida Jenshus-blekka i tidenes mest skjelvende hender. Helt grusomt. Ikke gikk det spesielt bra heller. Faktisk var jeg så kvalm etterpå at jeg tvang Anders til å bli med meg på Tullins, bare så jeg skulle kunne tenke på noe annet når svaret kom. For jeg hadde aldri turt å begynne å grine på et offentlig sted, nemlig.

Og så kom svaret da...og det kan enkelt oppsummeres slik: JEG KOM INN!!!!!!!!!!! :D :D :D
Jeg føler meg så utrolig stolt og heldig at jeg bare har lyst til å gå rundt og smile til alt og alle. Jeg følte meg rett og slett som et mye bedre menneske med en gang. Haha! For en ubeskrivelig deilig følelse! Jeg gleder meg vanvittig mye til å få synge med et så knallbra kor og dirigent. Man må jo bare føle seg ordentlig priviligert, og jeg har flere ganger i dag måttet gå inn på nettsiden og sjekke at navnet mitt faktisk står der, bare for å forsikre meg om at det er sant. Hurra!! :D

Mmmm!

2010-08-23T18:51:00.000+02:00

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7260148

Litt av en deilig artikkel å komme over idet jeg akkurat har gitt spagettimiddagen min en real dæsj med ketchup uten tilsatt sukker! Jaja, min mat ligger tilsynelatende pent og rolig på tallerkenen foreløpig, så jeg blir forhåpentligvis ikke noe larvehjem i denne omgang. Stakkars familie!

Det siste døgnet i tekst og bilder

2010-08-22T17:09:00.000+02:00

Stand up-festivalen 2010 er ferdig for denne gang, og det måtte selvfølgelig feires, også for oss som har vært blide og hardtarbeidende slaver under hele festivalen. Gjengen på Latter (med unntak av sånn ca...bare meg) er veldig glad i å ta seg en real fest så ofte de kan, med nachspiel og hele pakken. Jeg pleier allerede å være godt plantet under dyna mi når resten av gjengen begynner å i det hele tatt tenke på nachspiel, derfor hender det kun en sjelden gang - omtrent hvert skuddår - at jeg faktisk er å finne på et. Følgelig kan kvelden/natten i går regnes som en liten sensasjon i mitt øyemed (dessuten var det på vei hjem uansett, det hjalp litt).

Når alt kommer til alt kan nachspiel være vel og bra det, spesielt når fellesbetegnelsen for alle som er tilstede er "latter". Men klokken blir uansett aaaaalt for mye, og selve tidspunktet for når Anja og jeg endelig tok til vettet og vendte snuten hjemover egner seg ikke helt på trykk... Bildet får snakke for seg selv:

Nattmatmenyen (som jo egentlig ble frokost...) besto av hjemmelagde rundtstykker og brunost + et par episoder av The Hills. Ikke feil! Mye bedre enn kebab ihvertfall. Jeg fikk meg noen timer på øyet før jeg følte at dagen var alt for godt i gang uten meg. Da sto jeg opp og prøvde å finne all verdens unnskyldinger for å slippe å gå og trene. Som sendt fra oven fikk jeg plutselig melding av Tonje, og treningsplanen ble raskt til en mye hyggeligere søndagstur med påfølgende brus og vaffel på Litteraturhuset med disse to spreke jentene:

And what's even better - vi er blitt naboer!! :D Vi skal gjøre Majorstua og omegn meget farlig i den kommende tiden, beware...

Verdensrekord i stand up!

2010-08-20T10:59:00.000+02:00

Akkurat nå har Hans Morten Hansen bare litt over en time igjen før han har slått verdensrekorden i stand up. Han er tilnærmet ødelagt i kroppen, har nesten ikke stemme igjen og man skulle tro han begynner å slippe opp for temaer å snakke om, men den gang ei. Gøy er det! For de som ønsker å heie ham gjennom siste innspurt live, er det bare å haste ned til utescenen på Latter så fort som mulig før han gir seg etter halvannet døgn med morsomheter. Ellers kan man følge innspurten live på vgtv.

Mamma og Ingrid utforsker:

2010-08-12T00:25:00.000+02:00

Kvitsøy!

- en liten øy uten oppoverbakker som ligger en halvtimes ferjetur fra Stavanger. Kvitsøy var et av de mange tusen barndomshjemmene til mamma, så en gang i ny og ne får vi det for oss at vi vil ut og titte litt. Og hver gang blir jeg stadig mer forundret over hvorfor ikke dette er en større turistattraksjon enn som så, det er jo så utrolig idyllisk og vakkert over alt - skjærgård på ekte vestlandsk vis! De få beboerne på øya skal ha for at de legger sjela si i å gjøre det vakkert rundt seg, halve opplevelsen var å bare gå rundt og kikke inn i de frodige hagene til folk. Dra til Kvitsøy folkens!!

Da vi dro hjemmefra regnet det, men the sun always shines on Kvitsøy - ifølge yr.no. Vi ble imidlertid litt skeptiske da vi hadde denne utsikten foran oss:

...og denne bak oss:

...men utfallet gikk heldigvis i vår favør. Dessuten finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær, er det noen som mener... Jeg nå ikke så sikker. Uansett, mamma (t.h., prøver å løpe ut av bildet før avtrekkeren går av, mwahaha) gikk hele dagen i knebukse og t-skjorte, jeg gikk til tider i to singleter, hettegense og vindtett jakke - bare i tilfelle. Frossenpinn, jeg??

Plutselig fant jeg en kattunge! Lykke! Og da jeg snudde meg igjen, var det kommet fire til, pluss en mamma og en pappa! Dobbel lykke!! De mer menneskeaktige Kvitsøybeboerne må imidlertid ha boltet seg inne bak lås og slå, for vi så ikke en levende sjel før det hadde gått noen timer. Det var vel ikke akkurat derfor vi oppsøkte kirkegården, men det ble nå bare slik.

I den grad det er mulig å velge gravplass selv - denne gravlunden hadde ikke vært meg imot. Så vet dere det...

Vi var og innom "sentrums"havna:

...hvor sauene beiter i fjæra, og folk bygger og bor i strandkanten. Jeg stiller meg gjerne positiv til bygging i strandsonen, hvis noen lurte... Folk som sitter på så flott eiendom må da få lov til å skumme fløten av det og, spør du meg. Og nei, jeg har aldri eid noe så mye som i nærheten av strandsonen, men jeg unner absolutt de som er så heldige å nyte best mulig av det! Alle kan ikke bestandig få det samme, sånn er livet.

Ellers gikk dagen med til å gå og se og gå og se og spise lunsj og gå og se videre. Deilig dag!

Reunion, bryllup og jenter i bil

2010-08-06T10:30:00.001+02:00

Ettersom jeg gikk i verdens beste klasse på verdens triveligste musikklinje på vgs, sier det seg selv at det alltid er god stemning når vi samles igjen en sjelden gang iblant. Derfor er det ekstra genialt at EC, klassens overhode (fordi han er to hoder høyere enn alle andre), har gjort det til en tradisjon å åpne dørene og invitere til festligheter og reunion hver sommer og jul. Det slår aldri feil! Kvelden i går var om mulig bedre enn noen gang, og ettersom det gikk sport i forlovelser i 2009, sa det vel seg selv at bryllup var kveldens store tema. Jeg har, som alle andre tilstede i går, mye å melde på akkurat det området, men når jeg må forsvare hvorfor jeg, jeg "som har hatt kjæreste i tre år" (!!??), fortsatt ikke er gift eller forlovet...da er det på tide å trekke seg ut av diskusjonen før det blir for stygt. Jeg mener ikke å støte noen, men jeg tror faktisk at det ligger noe mer i uttrykket "hastverk er lastverk"..... Bare så det er sagt, lzm! ;-)

Siden uken som vanlig arbeider med normal arbeidstid enda ikke er over, tok jeg ansvar og var sjåfør i går. Og når vi først har en kveld i tradisjonens tegn, kom det heller ikke som noen overraskelse at jeg ble stoppet av politiet på vei hjem, noe jeg har for vane å bli de få gangene jeg kjører folk hjem. Der kom Ida, Helene og jeg kjørende, stemningen er på topp, og vi er mutters alene på veien - helt til denne politimannen altså står og veiver med armene midt i veien. Det skumleste var at det var så mørkt at vi ikke så at han var politimann, så vi var helt sikre på at det var en random psykopat som skulle drepe oss. Jeg husker ikke om jeg ble lettet eller enda reddere da jeg skjønte at han var politi (jeg har angst for politikontroll, og den norske skrekkfilmen Snarveien gjør ikke akkurat saken bedre), men Helene og Ida tenkte nå ganske fort ut at det sikkert bare var promillekontroll, ingen grunn til panikk! Så jeg gjorde meg klar til å vise at jeg ikke var noen alkoholisert galning på tur, men neida. Det var en nattevakt i riktig så godt humør, som bare skulle fortelle meg at det pleier å være lurt å ha på lysene når man kjører i mørket...! Der og da følte jeg at jeg ikke hadde noe mer å tape på "dum-blondine-bak-rattet"-stempelet han garantert hadde gitt meg allerede, så jeg ba likegodt om å få ta en alkotest bare for å vise at jeg faktisk er smartere enn det det sikkert virket som. (Ja, jeg vet, det virket lurt der og da, not so proud of that one today...). Da lo han bare enda mer, og mente at det ikke var nødvendig. Vi fikk heller ha en trivelig kveld videre!

Kära nån. Note to self: ALLTID sjekk lysene på bilen. Først nå leste jeg at man faktisk får 2000 kr i bot for å kjøre uten lys, DET hadde virkelig ikke vært en hyggelig avslutning på en hyggelig kveld. Tusen takk snille politimann, for at du hadde lyst til å se litt gjennom fingrene på din egen profesjon! :) Du er kul.

Billig

2010-08-04T10:19:00.000+02:00

Fruktleverandøren kommer med dagens leveranse.
Jeg: Tusen takk! Da skal jeg kanskje skrive under på noe..?
Fruktleverandør: Ja, du kan skrive navnet ditt og nummeret og adressen din her, jeg tenkte jeg skulle ta meg en tur på date i kveld. Hæhæ!
Jeg: Heh..eh...hehe..?
Fruktleverandør: Hæhæhæ, han kameraten min som sitter nede i bilen gjorde det samme en gang, og hun som skulle undertegne gikk rett på! Og så bare lurte han henne, hæhæ!
Jeg: OMG.......

Oljebyen

2010-08-03T00:25:00.000+02:00

Etter å ha svinset og svanset rundt på lykke og fromme i nesten 1,5 måned, har jeg omsider tatt til vettet og latt denne uken stå i fornuftens tegn: sommerjobb..... Det evige maset for noen, den nedprioriterte pekefingeren for meg. Jeg er mer enn overlykkelig over at jeg faktisk har muligheten til å la være å jobbe om sommeren, men det får da være grenser for hvor lenge man kan gå rundt og gjøre ingenting heller. Mer enn én dag uten noe som helst på agendaen gir meg egentlig ganske kraftige abstinenser. Så når min tante i Maersk Oil ytret behovet for en resepsjonistvikar, var jeg ikke vond å be. That's right, jeg er nuværende kontordame i et oljeselskap, det siste stedet jeg noen gang trodde jeg skulle ende opp! Og hardere tilbakevending til arbeidslivet skal man lete lenge etter, slik som arbeidsoppgavene mine arter seg:

Når det å kjøpe frukt i nabobygget blir dagens mest omfattende operasjon, merker jeg at det er en jobb jeg kan leve med. Om ikke på livstid, så ihvertfall for en uke. Det verste var til og med at jeg ble snytt for å hente posten, ettersom securitasvakten i 1.etasje ville være hyggelig å komme opp med den selv. Og etter at jeg hadde vært på butikken og handlet frukt, sto det plutselig en svær fruktleveranse på resepsjonsdisken min, noe som kom rimelig uventet på oss alle. Så dermed blir den "viktige" frukthandelposten på onsdag overflødig, ettersom vi nå har mer enn nok. Her prøver man å få tiden til å gå, og så blir man snytt for det ene gjøremålet etter det andre! Uhørt! Haha :D

Ellers er ikke utsikten fra arbeidsplassen min så verst den heller altså... Og det er heller ikke den gratis kantinen med alt fra varm middag til salatbar og smoothie! Jeg kjenner at jeg kan forholde meg til oljeselskap! Men når alt kommer til alt er oljeselskap som alle andre vanlige arbeidsplasser: de har normale arbeidstider. Det er med andre ord laaangt over leggetid for min del, så dette får bli kveldens siste ord: godnatt!

Hei Oslo!

2010-07-27T22:39:00.001+02:00

Her er det visst lenge siden jeg har vært! Og kortvarig skal det bli, for i morgen drar jeg til Vinstra for å labbe i fjellet med Marie, og på torsdag reiser vi hit

for å spille konsert med Skuggreidd-bandet på Gjendesheim i Jotunheimen, like ved Besseggen. Ikke feil! For en liten musikksmakebit, gå inn på www.eventyrfestivalen.no og trykk på play på musikkspilleren helt nederst på siden. Dere kan også kjøpe cd'en vår om dere vil, den er veldig fin :)

Jeg har altså tilbragt den siste uken i idylliske Gudbrandsdalen, nærmere bestemt i Heidal, eller som heidølingene selv sier: "hædalø" med trykk på "da". Der har vi laget eventyrfestival til den store gullmedaljen, og det har vært en opplevelse av de sjeldne! Aldri før har festivalen hatt så mange besøkende, eller så mye god omtale som i år, og aldri har vel festivalen i seg selv vært bedre. Det er bare å henge seg på folkens, for det blir absolutt flere anledninger til å oppleve Norsk Eventyrfestival i Heidal!

Når det er sagt, er det også på sin plass å nevne at Heidal er en bygd utenom det vanlige. Heidal er nemlig bygda hvor gigantmaur lever side om side med deg selv på kjøkkenet, der dusjen er festet på et mikrofonstativ, der fuglene har bygget rede i bandbua ved Skuggreidd-utescenen, der du har vikeplikt for kyr på riksveien, der hanegalet om morgenen er erstattet med kubjeller, og der folk smiler og gir alt, selv om det er en underdrivelse å si at det PØSregner. Dessuten bodde Anders og jeg i en campingvogn uten strøm, så hver kveld sovnet vi til minusgrader, og våknet opp til et overoppvarmet drivhus. Det sier seg selv at man må være åpen for alternativer hvis man skal overleve en uke i god eventyrånd. Det gikk jo aldeles fint, men etter høyfjellskonserten søndag kveld var jeg så lei av å føle meg skitnere etter at jeg gikk ut av mikrofondusjen enn når jeg gikk inn, så da rømte Anders og jeg til Marie på Vinstra. Det var som å komme på hotell... Og vi fikk ekte kumelk til frokost!! DET kaller jeg eksotisk.

Skuggreidd-scenen

Fra vandreteateret "Jakten på trollskatten", som alene hadde ca 600 besøkende i år! Gjett hvem som er meg... Haha!

Trollene på Heidalskogen, tidenes kostymer!

Min nye kompis, også medvirkende i Skuggreidd sammen med to andre geiter, to kyr, en and, en grisunge og et par høner. Her bidrar alle på lik linje!

Og en random kompis, en i kubjellegjengen som vekket oss hver morgen.

Livets uke! Men pass opp for klegg... Jeg har to hinsides kløende legger i dobbel størrelse for øyeblikket, tror snart jeg klorer meg helt inn til beinet hvis det ikke stopper å klø. Aaarrgh!!

Du vet...

2010-07-18T18:52:00.000+02:00

Du vet det er på tide å reise hjem fra sydenferien når den lokale puben viser Allsang på Grensen på storskjerm...

Du vet at Kristiansand er byen der ting går litt i sitt eget tempo når du blir oppringt av en person som har funnet den gamle lommeboken din - ett år etter at du kastet den sammen med resten av flyttesjau-skrotet.

Du vet at grekere er et noe alternativt folkeslag når du ser en rastafari-dude med hawaiishortsen laaaangt nede på rumpa - uten at han har noe under...

Skulle gjerne tatt et bilde av sistnevnte, but unfortunately I was raised to be polite... Så derfor kommer det et par andre bilder:

Sulten? Forsyn eder, hilsen hotelleieren på Naxos.

Litt gresk solnedgang...

Naxos by night.

Ingrid mener ting om fotball

2010-07-11T21:10:00.003+02:00

Til tross for at jeg hadde litt fotballskills til å være jente i mine yngre dager, kan jeg overhodet ikke si at det vedvarte - hverken ferdighetssmessig eller interessemessig. Jeg har snarere vanskelig for å forstå hvorfor en omgang skal vare i nesten én time, når det i svært mange tilfeller faktisk ikke skjer noe som helst - bortsett fra at ballen kanskje var innenfor femmeteren en gang eller tre. Og jeg mener hardnakket at det er flere enn Jon Arne Riise som går under kategorien "kan spille fotball, kan ikke så mye mer". Det kan jo blant annet begrunnes i de utallige spillerne som konskvent kaster seg i bakken mens de tar seg til ansiktet så snart de får et spark i leggen. Jaja, jeg skal ikke generalisere, saken er den at jeg nå en gang befinner meg på en lokal gresk bar for å se vm-finalen. Eller rettere sagt: resten av familien har samlet seg her for å se vm-finalen, jeg stakk hjem og hentet macen for å snylte litt på barens trådløse nettverk imens. Så blir alle fornøyde! Det eneste som mangler er ørepropper, ørene mine kan nemlig ikke fordra alle de som skriker og hoier hver gang ballen nesten gikk i mål. Én ting er at det er greit å juble litt når noen faktisk scorer, men det er forskjell på å juble og å skrike som om sidemannen blir drept rett foran øynene på en. Bare et tips...

Eller går det bra! Jeg har fortsatt ingen myggstikk, men jeg har et par myggeliv på samvittigheten. Jeg er bare solbrent på de stedene jeg har brukt høyest faktor, skjønner ikke helt det.... Pappa jogger to ganger om dagen, mamma har draget på de greske kelnerene (haha!), jeg spiser is og er glad, bader, drikker brus og spiser god gresk salat! Ida Jenshus og gode gamle, udødelige Herr Nordstoga (Odd ja...) snurrer og går på ipoden. Finfint!! I morgen skjer det en sensasjon, da kommer nemlig Anders!!! Tro det den som kan og vil. Jeg er meget spent.

Lillebror Jens hadde et sterkt ønske om å få et bilde av seg selv på bloggen, så...here it is! Beachball i vannkanten, ikke feil!

I løpet av de syv sommerene jeg har feriert her er det første gangen jeg har sett skyer av nevneverdig art, men det ble faktisk kaldt! Jeg frøs en hel kveld! På Naxos! Omg.

Jeg klager ikke....

2010-07-08T17:09:00.000+02:00

Kofferten er i mine egne trygge hender, varmen er enda ikke blitt uutholdelig, og gresk mat er bedre enn noen gang :) I går spiste jeg en hel fisk, med finner og øyne intakt, hele pakka rett på tallerkenen... Det var vel egenlig ikke planen at jeg skulle ha det, men det var nå det jeg fikk servert. Man spiser opp det man får på tallerkenen, ingenting å diskutere!

Jeg har klart meg uten myggstikk forløpig, og jeg er blitt en rev i å kverke de stakkars små som har tatt sjansen på å fly inn på rommet mitt. Jeg har egentlig veldig vondt for å ta livet av noe som lever (jeg klarer ikke tråkke på prestekrager en gang), men når det gjelder mygg er det meg faktisk en sann fryd. Jeg må nesten ta meg selv i å ikke brøle "MWAHAHAHAH!!!" idet jeg slår dem ned. Dessuten mener jeg å ha hørt at det er vitenskapelig bevist at mygg faktisk ikke er godt for noe. De har rett og slett null funksjon. Så da kan det bare være. You are the weakest link, byebye!

Tannbørsten jeg fikk av Lufthansa mistet forresten hårene etter en gangs bruk, så det prosjektet måtte jeg bare gi opp. Stol aldri på reserveløsninger, her er det bare å ta ansvar selv!

Athens by night

2010-07-06T02:27:00.000+02:00

Så satt man her igjen, natten gjennom, på flyplassen i Athen. Gjort det før? Så absolutt. Mistet bagasjen før? Jada, vant til det også. Veldig gøy å ikke ha noenting av det du bruker daglig tilgjengelig. Den eneste bonusen med forsinket bagasje er at jeg har fått ny tannbørste av Lufthansa, for jeg glemte nemlig den min hjemme, tannbørsten som ble spesialinnkjøpt i dag tidlig for nettopp denne turen. Typisk. Jaja. Små gleder :P

Om noen timer ligger jeg forhåpentligvis på stranden i gyrosland, iført gudenevethva - bikinien ligger jo i kofferten, som tydeligvis befinner seg et helt annet sted enn i denne delen av Europa. Wish me luck!

Bodø baby

2010-07-05T02:12:00.000+02:00

Jeg har vært så heldig å få oppleve Nord-Norge på sitt aller beste denne helgen. Finvær, nykokte reker direkte fra havet, vakkert landskap, fine folk, og ikke minst midnattsol! Utrolig oppløftende å ha det lyst døgnet rundt, men desto mer deprimerende med mørketiden om vinteren, kan jeg tenke meg...

Anders er blitt min faste bildemodell.... Vakkert lys, kl ett om natten! I could get used to that.

Lillegutt-vakreste-i-hele-verden var selvfølgelig også med...*kremt*...overalt. Haha! I love him!

Men av og til blir det litt lange dager, til og med for de aller tøffeste.

I morgen drar jeg videre til Hellas, og jeg har nå brukt hele kvelden på å pakke i min splitter nye gigantkoffert. Det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde, ettersom jeg er både vinglepetter OG ineffektiviteten i egen person når det kommer til langtidsplanlegging. Hva og hvor mye pakker man til et to ukers opphold i syden? Jeg trodde jeg begynte å bli ganske erfaren på akkurat det området, men tydeligvis ble den erfaringen glemt igjen i Bodø tidligere i dag. Jeg VET jo allerede nå at jeg ikke kommer til å bruke halvparten av det jeg har pakket en gang, men det er jo så greit å ha muligheten, i tilfelle.....

KOFFERT = STRESS

STREEEEEEEEEESS!!!

2010-07-01T01:32:00.000+02:00

På grunn av dyre flybilletter og nattog-angst, måtte jeg dra tilbake til Oslo litt tidligere enn planlagt, så her er jeg altså nå - et par innvendige sinneanfall rikere.

Jens og jeg startet dagen med sitronkake og mozell til frokost hos farmor. Nam! Besten er på sykehus noen dager for å fikse et par ting, så vi hjalp farmor med litt rydding og handling, og hadde det generelt veldig hyggelig. Skulle bare mangle at vi trår til når det trengs. Derfor irriterte det meg noe så grenseløst da jeg kom tilbake fra handletur med bilen full av matposer, og to mannfolk i naborekka til farmor kritiserer at jeg opptar én av fire ledige parkeringsplasser. "Ehm, vi er litt avhengige av disse parkeringsplassene" Ærlig talt, hvor pirkete skal det gå an å bli? "Ehm, hva med det skiltet som står rett foran bilen, som opplyser om at parkeringsplassene gjelder BEGGE REKKEHUSENE??"svarte jeg. Da ble det stilt. Ikke snakk om at jeg flyttet bilen, for å si det sånn.

Neste skritt var å komme seg til flyplassen, og hva skjer? Jo, trafikkork på det mest utenkelige stedet i hele universet! Og vi var ikke akkurat ute i kjempegod tid heller... Jeg forholdt meg imidlertid rolig helt til vi kom frem, og det faktisk gikk opp for meg at innsjekken stengte for fem minutter siden, which means: no koffert on board for you, unge frøken. Og like etter begynte det å blinke "boarding" på avgangen min. Angst. Aaaaangst. AAAAAAAANGST!!!!!! Jeg har ekstrem fobi mot å komme for sent til noe som ikke venter, så jeg skjønte jo fort at jeg hadde et dilemma: bli igjen sammen med kofferten, eller reise uten? Og der streiket hjernen. Pappa var heldigvis hakket mer løsningsorientert enn meg, så han fant frem poser som vi kunne fylle med det mest nødvendige jeg kunne få med meg som håndbagasje. Det første jeg stappet oppi var...en singlet. Sterkt. Bare det faktum at det var pappa som måtte finne rettetangen og spørre om jeg skulle ha med meg den, burde fått hele verdens alarmer til å bryte ut i et felles brøl. Den står jo bare øverst på listen over x antall ting jeg måtte hatt med meg til en øde øy, så... (Jada, kall meg overfladisk, men det er sant)

Vel gjennom sikkerhetskontrollen og på hurtig joggings gjennom gateområdet (alene så klart, alle andre hadde jo gått om bord, og det var siste avgang for dagen), oppdager jeg plutselig at jeg har en securitasvakt i hælene. "Skal du til Oslo? Det er andre veien!!" Åh, takkgud... Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg omsider dumpet ned midt imellom en armleneokkupant og en storrøyker som etter lukten å dømme tydeligvis hadde glemt tannbørsten igjen hjemme. På rad nummer 13. Så klart. Jeg har for vane å lese sikkerhetsinnstruksene hver gang jeg flyr, og overtroisk som jeg er, føltes det ikke akkurat mindre nødvendig nå. Når det da tok meg hele fem minutter å innse at det var menyen jeg satt og nileste på, og ikke sikkerhetsinstruksene...ja...jeg trenger vel ikke si mer.

Kakemennene fra bakeriet til Ida hadde selvfølgelig fått plass i håndbagasjevesken. Det var jo ikke planen at de skulle dele plassen med ti ekstra tonn over seg, men dette begredelige synet var altså det som møtte meg da jeg omsider kom meg i hus:

Da tok jeg ansvar, og fikk Anders til å fikse dette:

Det er på dager som dette jeg merker at det er skremmende lite motgang som skal til før den ellers så organiserte hjernen min tilter...

Smuuuuditime og "Helene's how to..."

2010-06-29T02:27:00.001+02:00

Sommerens første smudi

ble inntatt i CasaHelene, sammen med god stemning og høy sangfaktor. Vi sang sånn ca alle korverkene vi hadde på videregående, så hvis naboene undret seg litt over klassisk musikk klokken tolv på natten - det var bare oss.

Helene hadde forresten verden beste tips til hvordan få fregner på nesen for de som ikke har fregnepigment! *Kremt* Nå hadde det seg dessverre slik at det strengt tatt ikke funket så kjempebra, men den særdeles oppfinnsomme metoden fortjener litt positiv omtale likevel. For ikke å nok en gang påpeke at hun faktisk har prøvd dette ut og. Haha! Metoden gikk altså ut på å smøre seg med faktor 25 i hele ansiktet, fukte en Q-tips, og prikke forsiktig på nesen, sånn at solkremen gikk av akkurat der det ble prikket. Der skulle altså solen komme til, slik at resultatet ville være brune små prikker, eventuelt "fregner"! Jeg ler meg ihjel, godt noen fortsatt har fantasien i god behold! :D

Jeg tror jeg må opprette en fast spalte fra nå av: "Helene's how to...". Det kan bli en hit!

Grill på G

2010-06-27T17:22:00.002+02:00

Sommerstemning på høyt nivå... :) Jeg elsker Stavanger om sommeren! Hvem trenger Syden når man har oppskriften på en god sommer rett utenfor hagedøren? Ja, bortsett fra stranden da, den er litt etterlengtet nå, kjenner jeg... Derfor er det godt å tenke på at det bare er en uke til jeg pakker kofferten og flyr til varmere strøk! Solkrem, flytemadrass og gresk salat - I'm ready for you!

Grillmesteren!

Helt greit!

2010-06-26T12:02:00.001+02:00

...med sjøutsikt og lørdagsfrokost på Vaaland Dampbakeri! Må bare passe på så jeg ikke forspiser meg igjen... Oh wait...too late!

Hadde litt vondt av å la den lille pusekrabaten være igjen hjemme alene, men den begynner å finne seg til rette! Vi må bare omtale den som "den" foreløpig, ettersom vi ikke helt har skjønt om det er gutt eller jente enda - derav intet navn heller. Den sliter litt med motorikken, så det blir en del knall og fall rundt omkring, men det skulle vel bare mangle for en knapt åtte uker gammel kattunge. Jeg tror jeg smelter!

I kveld spiller forresten Anders med Beady Belle i Harstad, så hvis jeg har noen venner der...løp og hør! :)

OMG OMG OMG OMG OMG OMG!!!!!

2010-06-24T19:57:00.006+02:00

Se hvem som skal bli min!!!!!!

I KVELD!!!!! :D :D :D

En stk tomat

2010-06-24T02:07:00.001+02:00

Jeg trodde bruningsgrunnlaget var lagt, men den gang ei. Kusine Ragnhild og jeg har stekt oss i solen dagen lang, og jeg trodde jeg var lur som brukte solbriller... Resultatet er to svære hvite rundinger rundt øynene, med den obligatoriske hvite streken inn mot ørene, i et ellers tomatrødt ansikt. Dessuten har jeg shortsskille på lårene. Det blir et harry, for ikke å si ubeskrivelig vakkert syn, når jeg omsider oppgraderer til soling i bikini! I morgen tror jeg at jeg må sole meg i burka så jeg i det minste får jevnet ut solbrillemerkene...

Sommerlunsj på terassen <3

Da vi utpå ettermiddagen var blitt så stive i ansiktet at vi knapt kunne smile, tok vi hintet og forlot solsteiken for å legge ut på labbetur. Destinasjon: Vaaland Dampbakeri og søster Ida! Jeg LIKER å kjenne folk som jobber på bakeri, spesielt når de også har kuleis... *heaven*. Ida hadde lite å gjøre på, og laget derfor følgende: ("smilet" får hun forklare selv, haha)

"Ska eg ta softis og strø på toppen eller?"

Hun fikk også stappet i oss hver vår ismocca, sjokoladekuler, cola og en kylling/bacon-sandvich, og med ismiddagen ovenfor på toppen av det hele, ble vi så mette at vi hadde seriøse problemer med å kunne gå oppreist hjem. Da hadde vi også fått med oss en svær pose med "niste", det vil si mat for minst en uke fram i tid. Jeg trodde på et visst tidspunkt at jeg skulle sprekke bare av å se mat igjen, men hallo. Man sier jo ikke nei til free kvalitetsfood! Det spørs heller om jeg må si nei til bikinien etter dagens gilde...

Halden city of allsang og harryness

2010-06-23T11:51:00.001+02:00

Har akkurat hatt to nydelige dager i Halden! Byen kan være så harry som den bare vil, men når solen titter fram er den virkelig en perle av de sjeldne! Dessuten huser Halden min favorittcafé: Bryggerhuset. Det er en deilig blanding av Frk. Larsen, Drømmeplassen og Tullins - spisestedene jeg ellers sverger til, og i tillegg har de en vakker interiør-/nipsbutikk der jeg kunne kjøpt med meg sånn ca...alt. Men jeg tar det gradvis... ;)

Målet med turen var egentlig bursdagsfeiring av moren til Anders, men som seg hør og bør er det alltid den yngre garde som stikker av med størstebiten av oppmerksomheten:

Anders og Kristoffer <3

Jada, æ sit og glor!

2010-06-19T16:03:00.002+02:00

Kongelig bryllup...<3 Man må jo bare bli rørt. Så mange flotte kjoler, så mange høyheter på et sted, så mange følelser, og ikke minst: Ingrid Alexandra som brudepike...*smelt* Nå er ikke jeg en kongehus-fanatiker i utgangspunktet, men når et kongelig bryllup først finner sted, så er det jo klart man lar seg selv bli revet med. Hvem har vel ikke sittet som liten pike og drømt å få være prinsesse, gifte seg med den vakre prinsen, og arve halve kongeriket? Et kongelig bryllup er som å beskue et eventyr, en drøm som faktisk går i oppfyllelse - bare ikke for meg. Haha! Jaja, jeg har ihvertfall et kongelig navn, så det så.

Ellers er jo klart at tankene begynner å vandre under en slik begivenhet som dette, spesielt når man tenker på alle hindrene som har stått i veien for dagens brudepar, og ihvertfall når man ser hvor utrolig lykkelige de ser ut der de står. Huff, nå gråter de og! Jeg begynner alltid å gråte når jeg ser folk på tv gråte, jeg blir bare så rørt! Jammen godt at Kongehuset lot disse to vakre menneskene få hverandre til slutt, lenge leve liberale Kong Carl Gustaf...eller..? Jeg er absolutt for at kongelige skal kunne få velge akkurat den ektefellen de ønsker, men jeg lurer samtidig på hvor grensen går for hva et Kongehus kan finne seg i... Nå har vi hatt et par Askepott-historier i Norge, og nå Sverige, og det har da virkelig vist seg å være en suksess må jeg si. Men hva om Ingrid Alexandra om noen år kommer hjem med en loverboy som er 20 år eldre enn henne selv? Ville det falt i smak hos Kongen mon tro..? Bare en digresjon... ;)

Helt Ærlig - Vil Du Være Med Til Beachen (Offisiell Video)

2010-06-18T14:44:00.001+02:00

Se Anders flashe steel-skills sammen med de ekte Waschera Gud-gutta, Kjetil og Tobias, - som egentlig går under navnet Helt Ærlig - i det som lett kan bli årets sommerhit! Haha, dette er bare deilig!

Kjetil har også vært bakmann for innspillingen av Eventyrbandets plate, "Skuggreidd", og jeg jobber fortsatt med å finne ut hvordan jeg legger ut lydklipp slik at dere kan få en smakebit av den og. Jeg er som sagt ikke så veeldig teknisk av meg, så: TTT (Ting Tar Tid...)

Dagens funfact

2010-06-17T22:32:00.002+02:00

Visste du at på de lyskryssene der man må trykke for å få grønn mann finnes det en egen knapp for blinde på undersiden, som gjør at du får grønn mann ti ganger raskere? Sånn i tilfelle du har dårlig tid en dag... :P

Livet er herlig, trallalala...

2010-06-17T12:33:00.001+02:00

Jeg er i ganske mye bedre humør enn etter forrige innlegg, og det tror jeg bare vi alle skal være glade for. Så får vi se hva kveldens arbeidsøkt bringer...

Jeg har omsider fått ny mobil, men jeg kan dessverre ikke si at jeg er heeelt overbevist enda... Jeg trodde kanskje jeg skulle få noe som var bedre enn min forrige telefon, i og med at den faktisk var tre år gammel og nå ute av produksjon. Da er det litt kjipt å få en telefon som føles som en lekemobil, og som faktisk er STØRRE enn den forrige...! Dessuten har den etter bare én dag begynt å gjøre seg vanskelig. Lavprisforsikringsselskap i et nøtteskall ;)
Jeg har absolutt ingen numre lenger, så jeg tar imot alt jeg kan med glede! Snille Phone Joan-Randi hadde til og med så stor sympati for meg at hun likegodt laget en liten telefonliste og sendte meg. Et genialt konsept egentlig, det skal jeg og begynne å gjøre nesten gang noen jeg kjenner mister telefonen sin.

Nå skal jeg ut og lunsje med Marie, som forøvrig også fikk sommerferie i går etter en forrykende fantastisk masterkonsert på NMH. She's damn good!!

Og her er den fine hagen min!
Midt i Bogstadveien sa du?

Møkkakjerring!!

2010-06-16T01:34:00.001+02:00

Jeg er altfor snill, and I'm starting to hate it... Jeg hater at enkelte får lov til å behandle meg på en usaklig og spydig måte, bare fordi jeg i utgangspunktet er så godtroende at jeg blir helt målløs av hvordan jeg faktisk blir pratet til. Jeg hater at jeg aldri klarer å komme med en punchline i retur før det er for sent, og jeg hater urettferdighetsfølelsen jeg sitter igjen med etterpå. Jeg er lei av å komme på jobb med en positiv innstilling, for så å gå hjem med et hode som bobler over av sinne og oppgitthet, og påfølgende negativ innstilling til neste arbeidsdag. Og derfor er jeg lei av at én person som jeg trodde var en lagspiller, får lov til å ødelegge dagen min på den måten. Jeg har bare aldri skjønt vitsen med å kritisere bare for å kritisere, uten noen som helst form for motivasjon, hvorfor enkelte mennesker har et så sterkt makt-markeringsbehov, og hvorfor nettopp disse menneskene tillater seg å velge de tilsynelatende svakeste som ofre. Det er så utrolig umodent!! Men hvis det er krig du vil ha, så skal du jammen meg få det. For å sitere tittelen på The Hills-episoden jeg tilfeldigvis (ja, tilfeldigvis!) så i dag: It's on, b****.

The sun is back!

2010-06-15T13:20:00.008+02:00

Og jeg er tilbake på verandaen... :) Og denne gangen UTEN pensum! Utrolig fint å ha veranda ut mot en stor grønn og frodig hage, selv om man bor midt i en av Oslos travleste handlegate. Problemet er bare at solen kun når inn mellom kl 11.30 og 14.00, så den kan vel strengt tatt ikke kalles noen "solingsveranda" akkurat. I tillegg kommer det titt og ofte en støvsky og to fra byggingen av H&M i nabobygget. Da er det bare å søke tilflukt innendørs. Og skulle det bli for ille, er heldigvis veien til Frognerparken latterlig kort. Jeg trives!!

Feriefølelsen er deilig, men det er rart hvor rastløs man kan bli og! Jeg er egentlig en person som trives ganske greit i mitt eget selskap, men så snart solen titter fram, blir sosialiseringstrangen tredoblet. Og når sånn ca alle er bortreist eller utilgjengelige av ymse årsaker, må man lette på trykket gjennom andre ting - og det kan fort bli farlig. Jeg er for eksempel sånn som spiser fordi jeg kjeder meg, og det betyr ikke at jeg står og lager salat, speltbrød og sunne smoothier. Neida, da går det i kategorien "usunt" all the way. Andre lar kjedsomheten sin gå utover bankkortet, og kjøper fullt av ting og tang de overhodet ikke trenger. Jeg passer vel egentlig ganske godt inn der og...

I dag bestemte jeg meg for å benytte kjedsomheten til noe helt annet, noe som resulterte i at håret mitt fikk en ny frisyre å bryne seg på:

Jeg kan jo absolutt INGENTING når det gjelder hår, så for meg er dette faktisk en liten sensasjon. Det verste er at det var jo faktisk ikke vanskelig å få til. Jeg aner konturene av en bli-bedre-på-hårfrisyrer-målsetting.... Inspirasjonen kom faktisk fra - tro det eller ei - VOE. Den siste uken har jeg fulgt litt med på bloggen hennes, og jeg har rett og slett fått sansen for jenta. Jeg synes det står respekt av å bare være 14 år og bli fulgt av nærmere 80 000 lesere hver eneste dag! Det er flere treff per dag enn hva enkelte av Norges største aviser har. Man skal ha beina godt plantet på jorda for å være så ung og kunne takle det ansvaret som faktisk ligger i en slik posisjon. Jeg synes det er tøft av henne!

Nå er du på vei...

2010-06-14T17:46:00.003+02:00

...og jeg håper at du og jeg blir gode venner. Ikke noe tull nå, jeg har ambisjoner om et langvarig vennskap oss imellom. Hvis du er trofast, lover jeg å være det samme. It's up to you. Jeg er litt klønete av meg, så jeg må bare på forhånd beklage for alle de gangene du kommer til å falle i bakken, men jeg LOVER på tro og ære at du aldri skal måtte lide samme toalettskjebne som din forgjenger. Velkommen skal du være!

(Og takk til Onecall Forsikring...:-)

Dårlig stemning!!

2010-06-12T23:39:00.004+02:00

Jeg våknet opp i morges - til dette:

En død mobil!!! Er det mulig!! Jeg har jo skjønt en stund at den kanskje sang på siste verset (spesielt etter den lille badeturen den fikk seg i doskåla her forleden), men den kan da ikke bare forlate meg på denne måten! Jeg har fortsatt et ørlite håp om at jeg (evt. noen) skal klare å vekke den til live igjen, men jeg innser mer og mer at min kjære kompis nå har brukt opp sine ni liv - og vel så det.

Nå vet jeg ikke hvor lenge jeg må klare meg som umobil. For jeg er nemlig ikke en som bare kjøper seg ny mobil fordi det kom en ny modell, eller fordi jeg ble lei av den gamle. Her bruker man den telefonen man har til den selv sier ifra når ikke vil mer, ergo har jeg ingen reservemobil på lager til situasjoner som dette.

Bedre ble det ikke da jeg stakk innom Telebutikken på Oslo City for å høre om de hadde peiling på hva som var galt. Idet han ene tok ut batteriet, utbrøt han: åja, nå skjønner jeg jo hvor feilen ligger! Håpet mitt får plutselig et realt oppsving, og jeg er helt sikker på at alt er i sin skjønneste orden igjen, før han fortsetter: haha, du har jo onecall! DÅRLIG STEMNING!!!

Så nå ligger jeg her og vet ikke hvordan jeg skal våkne til et anstendig tidspunkt i morgen, for det gikk akkurat opp for meg at jeg jo ikke lenger har vekkerklokke heller.... Jadda!! Ikke det at jeg skal så sabla mye i morgen, jeg bare liker å stå opp tidlig nå som det er ferie, og bare kjenne på følelsen av å ikke måtte gjøre noenting... :) Men nå må jeg jo skaffe ny mobil, så der røk både ferietiden og det lille jeg har gjort meg fortjent til av feriepenger så.... Happy holiday Ingrid! Trøstespisemeny: moreller og smash. For tenk.

(Ja, det er med vilje at morellene ser ut som "øyne", evt solbriller om du vil. Litt dårlig fantasi må man få lov til å ha når ulykken er over en)

VG kan få sagt det!

2010-06-10T16:37:00.005+02:00

Ehm, hallooo, karene er blitt dødsdømt for tredje gang, jeg tror muligens at det å håpe på et annet resultat er en ganske naturlig reaksjon? Ingenting sensasjonelt der i gården, med andre ord... Sorry VG, ikke noen killeroverskrift i dag, dessverre.

Sommerferie!!

2010-06-07T18:10:00.004+02:00

Det slår ALDRI feil - når eksamensleseperioden starter, følger alltid sommerværet med. Og omtrent på sekundet etter at siste eksamen er unnagjort, kommer skyene og ødelegger. Jeg har et par eksamensår på baken nå, jeg vet ganske godt hvordan det der fungerer. Derfor tenkte jeg i år å være føre var, ikke snakk om at eksamensstyret skal få hindre meg i å få litt sol på kroppen anymore! Man må jo tross alt bare gripe sjansene når man har dem.

Anyways, NÅ er det endelig blitt sommerferie for meg og, og jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, uten det ekle samvittighetsmonsteret i bakhodet som sier "haaallo, har ikke du en eksamen å lese til??"

Til tross for lesing, har den siste uken vært fylt av mye moro. Det har jo vært sydentemperaturer hver dag, noe som gjør at sosialiseringstrangen blir noe større enn til vanlig. Jeg har blant annet invitert til mitt første middagsselskap, noe som utartet seg til å bli en særdeles hyggelig kveld med en god gammal "Kristiansandsgjeng" med påfølgende Salem al Fakir-konsert og uteliv på Youngstorget ut i de sene nattetimer. Jeg har også fått spist et par porsjoner sushi med Marie mens vi har reflektert over livet, og jobbet en del på Sommerlatter (årets sommershow på Latter, løp og se :).

Lørdag lå Tonje og jeg som et slakt i Frognerparken, sammen med ca 20 000 barn og foreldre, mens vi "leste" og så konserter. Anders sto i husbandet hele dagen, det var jo hyggelig. Så snart programmet i Frognerparken var ferdig, tøffet Anders og jeg i en innleid kassebil opp til Ål i Hallingdal, hvor Jenny Jensen og Arne Benoni sto for tur. Det gjorde imidlertid ikke publikum - bortsett fra de fem som hadde møtt opp. Sånt er jo trist, men jeg måtte le litt for meg selv da det gikk opp for meg at jeg faktisk satt backstage på en Jenny Jensen-konsert og leste til eksamen... Det var vel kanskje ikke det jeg så for meg da jeg som tiåring sto foran tv'en og digga til Momarkedet og "Nå må du pinadø vaske klean dine sjøl"... Jaja, life is full of surprises!

Vi overnattet på et kjempekoselig hotell på Gol, og rakk akkurat en nystekt brødskive med ekte hjemmelaget syltetøy før vi måtte kjøre tilbake. Og det må jeg si, den bilveien fra Oslo til Ål må være den vakreste veien jeg noen gang har kjørt, rene turistattraksjonen i seg selv! Anbefales :) Fikk dessverre ikke tatt noen bilder selv, men her er et par deilige smakebiter av hva landet vårt faktisk har å by på:

"Eksamensleseuke"

2010-06-03T16:49:00.004+02:00

Øynene svir, nesa renner, kroppen verker, hosten sitter løst, halsen er tett, og jeg har sånn ca 800 sider igjen å lese av et 1000 siders pensum - innen mandag. Jeg begynner så smått å ane skadeomfanget av det som skal utspille seg kl 09.30 mandags morgen. Jadda! Sol og sommer, heeei hvor det går!

Marie og Julies showlåt!

2010-05-27T15:47:00.001+02:00

Kristoffer!

2010-05-16T23:51:00.011+02:00

Verdens herligste guttepjokk :)

Stolt onkel! (Men definitivt ikke

det skumleste trollet...) ...og stolt mamma! :)

Hej dååå!

2010-05-13T12:06:00.003+02:00

Eksamensfilmen er ferdig, siste Torsdag Kveld fra Nydalen-innspilling er unnagjort for denne sesongen (ny runde igjen til høsten!), og jeg feirer med å stikke til Halden! C u l8r allig8r :)

Livet på bånn

2010-05-09T01:09:00.003+02:00

Det blir mye tid til refleksjon når man jobber mutters alene i garderoben - nederst på huset, nederst på rangstigen - uten annet selskap enn en macbook. Det er tross alt begrenset hvor mange ganger det er interessant å trykke på "Home" på facebook en lørdagskveld. Og når lørdagskvelden på jobb holder seg mer over enn under gjennomsnittet ordinær - ja nærmest parodiverdig ordinær - da er det lett å bli lei til sinns. For hva er egentlig verst med disse kveldene?

Er det den fulle fyren - enten i tidlig tjueårene eller sent førtiårene - som har mistet jakkelappen sin, og kommer snøvlende "duuuuu, atte jeg har mista den lappen, men det er en svart jakke med sånne knapper på..."

Eller var det jenta som fylte tjue år samme kveld og synes det var veldig vanskelig å finne ut hvor hun skulle legge denne jakkelappen så hun ikke mistet den? Hun endte opp med å legge den i bh'en - noe som i utgangspunktet virket som en god ide, helt til hun kom for å hente jakken sin med en gjennomvåt lapp, og kommentaren "oi, jeg har dansa så fælt så jeg ble litt svett!" Mmmmm, takk for det du!

Eller er det det evige spørsmålet om toalettenes lokasjon som irriterer mest? I think we have a winner!! For der vet vi jo alle (bortsett fra de som går ut på Latter) at de er OPP TRAPPEN OG PÅ VENSTRE SIDE I GANGEN!!! Eventuelt bare "fem meter fra der du akkurat var".

God morgen!

2010-04-29T15:41:00.004+02:00

Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: det er rart hvordan fridager har en tendens til å fylle seg opp av seg selv. Og det er bra! Hvis ikke hadde jeg nok gått på veggen for lengst. Nå går dagene for det meste med til planlegging av eksamensfilm (musikkvideo for Marie og Julie), og på mandag er vi så heldige å få låne Folketeateret til selve begivenheten! Jeg gleder meg veldig, og er spent på resultatet!

Og mens vi først er inne på Marie og Julie - på fredag var jeg tilstede under Norske Talenters livesending fra Folketeateret, og det var en utrolig gøy opplevelse! Jeg har aldri vært med på en livesending før, og ettersom lydmann Sigurd var så snill og fikset panoramaplass til meg bak lydbordet sammen med ham, ble opplevelsen komplett! Tusen takk Sigurd! :D Dessverre gikk ikke Marie og Julie videre, men det er likevel ingen grunn til å tro at disse to smashing jentene gir seg med det. They've only just begun.... :)

Dagen i dag startet med hele 3,5 time i frisørstolen - og jeg har ikke en gang klippet meg!!! Det gjorde jeg forrige uke... I dag sto striper på menyen, så...I'm back in blond! (Og ja, Bjørn og Aase Helene, det er faktisk blondt denne gangen. Ikke fersken...) Studio Alf i Hegdehaugsveien har en dyktig og superhyggelig lærling som klipper og farger for halv pris - spør etter Kristoffer! Det var min anbefaling denne uken.

Ellers var gårsdagens innspilling av Torsdag Kveld fra Nydalen om mulig den morsomste innspillingsdagen jeg har vært med på - det var høy latterfaktor fra morgen til kveld. Og det skyldtes ikke bare sketsjene - prøv bare å spise middag med Odda, Henrik og Stefan på samme bord... "Ville du helst vært fra Rogaland eller hatt rødt hår?? Rødt hår så klart, halloo! HAAAHAHA!" Gjesteprogramlederen var Alexander Rybak, og det ydmyke resultatet kan du se i tidenes episode av Torsdag Kveld fra Nydalen på TV2 i kveld kl 21.40! :D

Eksamensproduksjon!

2010-04-26T18:55:00.008+02:00

Slik ser det ut når Katharina, Tonje, Christine, Ida og Ingrid utforsker locations til musikkvideo!

Vi er kule. For tenk.

OPP TRAPPEN OG PÅ VENSTRE SIDE I GANGEN!!!

2010-04-25T01:44:00.003+02:00

Kan noen vennligst lage et skilt til meg med denne påskriften?

På Latter er det tydeligvis veldig vanskelig å finne toalettene, noe garderobepersonalet får svi for x antall ganger hver kveld. Se bare for deg hvordan godt brisne folk risikerer livet der de vakler fra baren og ned de lange, bratte trappene til garderoben. Se for deg hvordan de stopper opp, veldig forvirret, før de snøvler "ærre do hæær?". Se for deg hvor mye mer latterlig dette blir når du vet så godt at alternativet ville vært å bare gå fra baren og rett ut i gangen - der toalettene faktisk befinner seg.

Gang så denne scenen med ca femhundreogåttiseks. Der har du en helt vanlig kveld på jobben sett fra min synsvinkel.

Søndag morgen

2010-04-15T11:25:00.003+02:00

Det er generelt god stemning rundt meg for tiden. Det er sol og varmt, jeg har fri, og jeg har ikke blitt rammet av askeskyer og instilte fly. Det er fint. For meg. Jeg er mer spent på om pappa, som akkurat nå befinner seg i Midtøsten, kommer seg hjem igjen med det første... Det finnes mange fine steder å være strandet på, men jeg liker ikke helt tanken på å skulle være for lenge akkurat der.

Og tro det eller ei så har jeg jogget IGJEN! Både i går og i dag morges. Jeg blir nesten så imponert over min egen innsatsvilje at jeg lurer på om det er mitt nye og bedre liv som plutselig fant det for godt å gjøre alvor av seg.

Jeg vurderer faktisk å ta litt sol, ettersom jeg fikk et par gavekort på Brun og Blid på jobb i går! Problemet er bare at jeg er livredd for solarium, og får klaus så snart lokket over senker seg ned. Jeg ser for meg at den skal sette seg fast, at solariumet ikke skal skru seg av, og at jeg skal bli stekt levende. Så det så.

På fredag er det første semifinale i Norske talenter, og alle MÅ stemme på Marie og Julie!!!!! Det blir et kjempetøft show, egenkomponert musikk, og et jovialt band bestående av Anders, Åsmund og Andreas. Det skal ta helt av! HUSK Å STEMME!!!!

(Jeg vil drikke ismocca med noen. Nå!)

Joggetur

2010-04-10T15:53:00.004+02:00

Jeg har tatt ansvar. Jeg har gjort jeg det aldri trodde jeg kom til å gjøre igjen, med mindre noen løper etter meg med kniv. Jeg har tatt et oppgjør med fortiden. Jeg har løpt!!

Årsak 1: Jeg har brukt nesten fire år på å manne meg opp.

Årsak 2: Det er greit å være forberedt i tilfelle noen faktisk skulle løpe etter meg med kniv eller andre skumle hensikter.

Årsak 3: Jeg har lagt gymtimene fra ungdomsskolen og videregående bak meg, og er klar for å starte på nytt.

Både på ungdomsskolen og på videregående måtte vi minst to ganger hvert semester pese oss rundt det horrible Mosvannet i Stavanger, på tid selvsagt, for vi skulle jo få karakter. I ettertid har jeg har aldri klart å se på det vannet uten å få spasmer, og jeg får krampaktige frysninger av å se andre folk jogge. Derav livsmottoet: hvorfor jogge når man kan gå?

Jeg har imidlertid innsett at mitt bedagelige liv siden 2006 har gått litt over stokk og stein, og nå er altså tiden inne for å ta litt ansvar for helsen. Man skal visstnok få mer overskudd av trening (jeg kan egentlig bare huske at jeg ble sliten, svett og sur), så hvis det kan hjelpe meg til å innskrenke soveøktene på skolen, er jeg fornøyd. Jeg må ærlig innrømme at dagens joggetur ikke ble særlig lang, da jeg trodde jeg skulle dø av pusteproblemer etter fem minutter, men kjære joggesko: på sikt skal vi nok få det fint sammen du og jeg.

To barn og en flaske vin

2010-03-27T16:32:00.002+01:00

Forrige helg var jeg i Bergen på besøk hos kusine Ragnhild, et besøk det oste suksess av! Vi fikk rett og slett litt for dårlig tid, ettersom vi har veldig mange barndomsminner som det er utrolig festlig å finne frem igjen - blant annet en del videoer med ymse gøyale tv-opptak. Men selv om mimrefaktoren var høy, så skulle man jo tro at tiden hadde satt sine utseendemessige spor siden den gang vi var barn..? Neida, der fikk vi oss jammen meg en liten trøkk på vei hjem fra bytur lørdag formiddag. Ragnhild gikk på bussen først, betalte, og puttet vekslepengene i lommen uten å tenke så mye mer over det. Jeg har jo ikke peiling på bussystemet i Bergen, så jeg sverget til gode gamle "det samme", og tenkte at jeg hadde rodd meg greit i land med det! Derfor skjønte jeg ikke hvorfor Ragnhild begynte å fnise sånn, før hun diskret viste meg billetten hvor det ganske så tydelig sto: BARN. Takk for det liksom.

Situasjonen ble etter hvert ganske så festlig, spesielt da jeg kom på at jeg jo faktisk sto med en pose fra vinmonopolet i hånden! Den hadde jeg altså stått og flashet rett foran ansiktet på bussjåføren, mens jeg "ba" om barnebillett. Sjåføren var til og med ganske ung selv - noe som jo gjør det ekstra spesielt å bli tatt for å være barn. Menmen, "penger spart" tenkte vi, og fortsatte praten der vi slapp. Men ettersom bussen var stappfull, og vi ble stående rett ved siden av der bussjåføren sitter, fant vi fort ut at det var begrenset hva vi kunne prate høylytt om. Alt kan jo nemlig spores til alder, og når vi først hadde gått for å være barn, følte vi at vi ikke akkurat kunne stå der og gaule ut om vår egentlige alder. Men det ble litt vanskelig. Da vi for eksempel kjørte forbi Høgskolen i Bergen, prøvde Ragnhild seg med "der går jeg på skole!" *stillhet*...*latterkrampe*

Jaja, selv om det snart er syv år siden jeg på lovlig vis gikk som barn på bussen, får jeg vel ta det som et kompliment. Jeg kan dessverre ikke sette fingeren på hva det er som holder meg så ung, men dersom jeg finner det ut, skal jeg alltids gi dere oppskriften! :P

Do I like the sound of that?

2010-03-15T22:35:00.003+01:00

"Det skal være et privilegium å bli tiltalt av slike som oss!"

Yes, I DO like the sound of that!

(takk til Eivind - den evige gullkornprodusenten)

Gladmeldinger!

2010-03-07T14:18:00.002+01:00

Jeg har vært så glad på mine venners vegne i det siste at jeg føler det fortjener litt spalteplass!

Som nevnt tidligere har Charlotte kommet inn på master i musikkped på Norges Musikkhøgskole, og flytter derfor til Oslo til høsten. Om jeg gleder meg? Ja!! Jeg ser forresten gjerne at flere hiver seg på flytte-til-Oslo-bølgen, det er bare å pakke kofferten... ;)

Felejentene Marie og Julie leverte et forrykende show i beste sendetid under Spellemannsprisutdelingen i går kveld, sammen med blant annet Valkyrien Allstars-/Korslaget-Tuva Syvertsen, Ragnhild Hemsing og årets Spellemann Alexander Rybak. Alexander er forresten ganske så premiereklar med filmen Yohan Barnevandrer (26.mars!!), mens Marie o g Julie blir å se på Norske Talenter før du aner det ;)

Mari har faktisk hatt platerelease med det nydelige bandet SalmeKlang, og jeg anbefaler alle å løpe og kjøpe plata!! Det er vakkert, stemningsfullt og rett og slett et knippe med utrolig bra musikere!

Tilbake til Spellemannsprisen: May Kristin og resten av gjengen i Donkeyboy vant et stipend på 200 000 kr under prisutdelingen i går, i tillegg til flere andre priser. Mine gratulasjoner i går selvfølgelig til det überdiggbare bandet! Hurra!

Ja...hva kan man si? Man blir ganske så stolt, ja man blir det! ;D

Onsdag kveld fra Nydalen vs. torsdag morgen i Pilestredet

2010-03-04T12:49:00.005+01:00

Ettersom de lange onsdagene i Nydalen lett kan føre til en hard start på torsdagen, er jeg ganske glad for at jeg i år begynner på skolen kl 10.30 på torsdager, i motsetning til 08.30 i fjor. Av den grunn tillot jeg meg også å være ekstra sen i seng i går, slik at jeg kunne få med meg premierefesten etter innspillingen.

Jeg våknet ganske så uthvilt i morges, men skjønte fort at jeg hadde forsovet meg. Klokken var kvart på ti, dvs at jeg hadde en halvtime på å komme meg avgårde. Jeg ble liggende og vurdere om jeg skulle gidde å stresse, eller om jeg skulle gi meg selv en ekstra halvtime på øyet og heller komme til andre time. Etter mye om og men vant stressalternativet, så jeg sto opp, dusjet, kledde meg og smurte matpakke i en fei før jeg småløp ned til skolen. Der ble jeg litt overrasket over at jeg ikke så noen andre kjente i klasserommet, og tok frem mobilen for å ringe noen og dobbeltsjekke hvor vi skulle være. Før jeg imidlertid kom så langt, kunne klokken på displayet heller fortelle meg at jeg er det dummeste vesenet i hele verden akkurat denne morgenen. Den var nemlig 08.26!!! Jeg kunne sovet TO timer lenger!!! Hva er det jeg har tenkt på?!? Og ikke minst - tenkt MED? Jeg blir litt oppgitt over meg selv altså....

Men - for å unngå en negativ avslutning på dette blogginnlegget, skal jeg herved fyre inn en gladmelding: Charlotte har kommet inn på master i musikkped på Musikkhøgskolen :D Hurra hurra! Da gjenstår det bare å håpe at hun takker ja, slik at jeg får enda en lekekamerat her i Oslo!

Av og til er det nok å bare bruke hjernen... Del 2

2010-02-21T04:32:00.004+01:00

Enkel håndbok for enkel folkeskikk:

Hvis du har et problem med noe, og du er nødt til å forholde deg til en annen person for å få gjort noe med det (les: du er på restaurant og får en biff som du gjerne skulle hatt litt bedre stekt), da har du ganske enkelt to valg:

1. Du kan saklig, og på en høflig måte, forklare hva som er problemet, og om det er mulig å få rettet opp i dette. Da er også sjansen stor for at den som skal hjelpe faktisk får lyst til å hjelpe, og ikke minst skjønner hvorfor han/hun må rette opp i problemet for deg (les: "Unnskyld, men hadde det vært mulig å få denne biffen litt mer stekt?").

2. Du kan gjøre deg selv uspiselig, og bli hatet av stedet for evig og alltid (les: "onnskjold, kan jai få en bif som ar stekt, jai spiser ikke levende ko!"). Er det bare jeg som får lyst til å svare at "nei du, akkurat det er vi nok flere om her", eller "da må dette være din lykkekveld, dette er nemlig kalv - og den ser ganske dau ut såvidt jeg kan se.." ?

Alternativ 2 pleier å være den minst effektive løsningen fordi den som serverer deg får fryktelig lyst til å a) spytte i den nye maten din, b) forgifte den, eller c) ikke hjelpe deg i det hele tatt fordi du rett og slett behandler vedkommende som dritt. Hvorfor skal folk som jobber i servicebransjen finne seg i å bli behandlet slik? Man yter en service og får dritt igjen - noe man må motta med et smil om munnen? Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt å forholde meg til. Folk får da oppføre seg.

(Og hvis noen nå tror at jeg har vært på jobb på Latter igjen - ja, så må dere gjerne tro det.)

En helt vanlig dag på skolen

2010-02-18T11:36:00.003+01:00

Er det rart vi trives? Godterifest på bakerste rad, alle kan komme! :D

Jeg ser mot en hiiiiimmel blåååå....

2010-02-16T22:37:00.006+01:00

Det er et kanskje ikke så kjent, men dog meget eksisterende fenomen at jeg sjelden fatter interesse for tv-serier før etter at de er ferdige på tv. Jeg tror det har med tålmodigheten i meg å gjøre - jeg blir så engasjert av å følge med på en episode, men mister interessen like fort idet jeg må vente en hel uke på fortsettelsen. I praksis vil det si at jeg aldri kunne delta i diskusjonene om hvor fælt det var å ta farvel med Carrie, Charlotte, Miranda og Samantha før det ikke var noe å snakke om lenger, og alt jeg har skjønt om Prison Break er at det er et fengsel med i bildet. Og mens alle andre har gått i ett år og bekymret seg for hva som skjedde med Himmelblå-Kim, har jeg hått rundt og lurt på hvem Himmelblå-Kim egentlig er.

Og det er her jeg endelig føler triumfen i det å henge litt etter. Over én million nordmenn trykket Himmelblå ukentlig til sitt hjerte da den ble vist på tv, mens den fòr forbi meg som om det skulle vært den daglige nyhetssendingen. Og da sesong 2 ble avsluttet, sto visstnok hele Norge på hodet fordi seerne ikke visste om denne Kim var død og hvordan det hele skulle ende. Dette måtte de for sikkerhets skyld vente i et helt år på å få vite. Det lyser lang vei at dette ikke fungerer for meg. Først for en uke siden fikk jeg det for meg at jeg skulle forske ut en norskprodusert serie, og siden Himmelblå var på tilbud falt valget enkelt nok på den. And do I love it!! Det må være den vakreste serien jeg noen gang har fulgt med på, og bare det at den er norskprodusert i seg selv gjør den ekstra interessant å følge med på. MEN: mens dere andre vel snart har klødd dere i hodet til det ikke er mer hud igjen der oppe, og ligget søvnløse natt etter natt og grublet over denne Kim, kan jeg enkelt og greitse ferdig sesong 2 i løpet av de to neste ukene, og så er det jammen meg bare en snau uke igjen til sesong 3 kommer på tv. I win! Lett. Og denne gangen skal jeg faktisk gjøre et unntak og følge med.

PS: Men det rareste må vel være at jeg har blitt hekta på fisk etter at jeg begynte å se på Himmelblå..! Jeg, som nesten ikke har rørt fisk etter en uheldig lakseepisode på Odderøya våren 2008! De siste dagene har jeg utelukkende spist ekte torskemiddager, og sett en ny episode mens jeg spiser. Dét er livet! :)

(Dette er herved min nye favorittmiddag. Takk Himmelblå.)

Stavangerbertene på tur!

2010-02-14T03:24:00.001+01:00

Når solen begynner å titte frem, må man jo benytte anledningene! Fridag + sol = ut. Fredag formiddag gikk Anders og jeg fra Majorstua over St.Hanshaugen til Grünerløkka i strålende vær, og endte turen på Edward's bakeri. Digg dag! Faktisk så digg at jeg følte en sterk trang til å gjenta det i dag. Og siden Anders er i Stavanger og spiller konsert med unge Ingebrigtsen i dag, ble Tonje dagens makker! Tur med Tonje slår sjelden feil, det fikk vi erfare tidligere i år da vi skulle utforske Nordmarka. Det endte med at vi holdt på å fryse oss til døde, pluss at Tonje nesten døde igjen da hun tråkket gjennom isen. Vi skulle jo bare gå snarveien over vannet, man trenger vel ikke være Jesus for å kunne gå på isen...?

Det var så kaldt at håret vårt frøs til is, så vi så ut som to underlige gråsprengte i løypa... Og ettersom vi etter hvert også klarte det umulige - nemlig å gå oss vill der oppe, ble vi enda sikrere på at enden var nær. Derfor ble trikk og Grünerløkka stikkord for dages utflukt. Litt mer safe kan man si, og kanskje dobbelt så vellykket!

I morgen skal vi bake fastelavensboller med krem! Happy Valentine's day, morsdag, fastelaven etc. alle sammen! Det blir ikke mer moro enn hva man gjør det til selv.

Av og til er det nok å bare bruke hjernen...

2010-02-13T03:53:00.002+01:00

Et lite hjertesukk fra servicebransjen...

Bruksanvisning for hvordan man går frem med saker man ikke er helt fornøyd med:

Kassaekspeditøren er IKKE den personen som bestemmer prisene på varene i butikken. Hvis du har en formening om at en vare er aaaltfor dyr, så sender du enkelt og greit et klagebrev til vareprodusenten og forklarer dette. Du kan si hva du vil til personen i kassen, men hvis du tror at varen blir billigere av å gjøre livet surt for en ekstra person enn deg selv, så har du dessverre misforstått. Det kreves egentlig ikke den helt store innsikten for å forstå dette.

Det er kjipt å bli tvunget til å betale for noe man ikke har behov for, derfor er garderobepliktsystemet på Latter et system jeg heller ikke er spesielt fan av. Jeg synes ikke noe om at vi skal tvinge gjestene våre (som allerede har betalt for billetten til showet) til å henge fra seg yttertøyet - og i tillegg ta betalt for det. Jeg forstår godt at gjestene kan bli frustrerte over denne uforutsette tilleggsutgiften, MEN: nå er det nå en gang sånn. Har du behov for å uttrykke din forgremmelse, rett klagen din mot de du tror har bestemt at det skal være sånn. Ser det ut som om det er meg?? Nei. Klarer du altså å komme frem til dette av deg selv, er du et godt stykke på vei. Hvis du heller tror at det hjelper på saken å skjelle meg ut, think again. Du oppnår bare å gjøre deg selv til latter, og skape dårlig stemning blant de flaue stakkarene som uheldigvis valgte å ta med akkurat deg på show - og du blir likevel 20 kr fattigere. So much for so little. Det burde ikke være så vanskelig å forstå..?

Jeg antar at du også skjeller ut billettkontrolløren fordi han gir deg bot når du har glemt trikkekortet ditt hjemme og reiser uten gyldig billett? Og har du kjøpt en elektrisk duppeditt som ikke virker, så er det jo helt naturlig å fyre løs på stakkaren som dessverre var på jobb da du kjøpte den? For det er jo deres feil, ikke sant??

Det var den stormen...

2010-02-10T18:29:00.005+01:00

Som kolonnen til høyre indikerer, går jeg altså og venter på stormen. Ikke storm som i regn og uvær, men storm som i det som skal komme og sette livet mitt om ikke på hodet, så ihvertfall i høygir. Jeg skjønte fort i høst at det nå var slutt på å leke student, og har absolutt ingen grunn til å ikke forvente det samme dette halvåret. Men...hvor blir det av? Neste uke er vi halvveis i undervisningsplanen, og jeg kan ikke påstå å ha svettet noe særlig over skolearbeidet foreløpig. Jeg har faktisk ikke kjøpt alle bøkene en gang...

Jeg har med andre ord mer enn nok fritid, men det er rart hvordan dagene har det med å fylle seg selv likevel. Blant annet har jeg hengt en del med Marie den siste uken, og det har vært veldig koselig! Marie er etter all forventning å se sammen med Julie i Norske Talenter på TV 2 i mars, etter at Mia Gundersen sendte dem videre fra audition med kommentaren "dåkkår e mine favoritter te nå!" Dét er kult! :D

Og mens vi er inne på TV 2... Det er bare noen få uker igjen til Torsdag Kveld fra Nydalen starter opp for våren, og jeg har vært så heldig i å få være med på lasset nok en sesong. Jeg gleder meg!! Folkens, det er bare å notere 4.mars bak øret allerede... ;)

Noe annet jeg gleder meg til er lørdag 20.mars, da befinner nemlig Raggaaah og jeg oss i Bergen for å se Marit Voldsæter - Drit i å danse! Hvis ikke DET blir en latterbonanza uten like så vet ikke jeg, ihvertfall ikke etter å ha lest Mona Levins kritikk: "Til slutt roper publikum om hjelp. Vi orker ikke le mer."

Jeg fikk nytt kamera til jul forresten! Alltid like gøy å prøve ut forskjellige temaer, ti poeng til den som klarer å gjette temaet for dette bildet!

(det var faktisk "sint"...)

Endelig!! :D

2010-02-05T13:51:00.002+01:00

Min vakre, flinke og gode venn Maylen Rusti har lagt ut låtene sine til vår store fornøyelse, og det er som balsam for sjelen, bare for å bruke Anneli Dreckers megetsigende uttrykk! Trykk her for å høre, you don't wanna miss it...

Maylen og resten av hennes eminente band spiller konsert på Café MIR i Oslo 25.februar, og da det er bare en ting å gjøre: BE THERE! :) Jeg gleder meg!

Jeg bare lurer... Del II

2010-02-01T15:19:00.004+01:00

...på hvorfor datoen for når hvert innlegg har blitt publisert plutselig bare forsvant? Og hvorfor kommentarlinken plutselig står over innlegget istedenfor under? Og hvorfor alt dette tilsynelatende skjedde da jeg gikk til anskaffelse av den rosa flag counter-applicationen til høyre?

En bruksanvisning for hvordan dette kan repareres mottas med takk.

Noen av dere der ute vil sikkert påstå at det umulig kan være så farlig om datoene forsvinner, men JO! Det er faktisk veldig farlig!! Jeg er litt sånn autistisk når det kommer til tall, og da spesielt datoer. Derfor trenger jeg å koble så mye som mulig opp mot tall, for å føle at alt er under kontroll (du snakker med en som husker bilene pappa har hatt på bilnummeret, ikke merket - eller fargen for den saks skyld...) Sånn er det bare.

*smiiiiiiil*

Jeg bare lurer...

2010-01-28T22:39:00.003+01:00

Er det vanlig å være obs på skrivefeil som man leser rundt omkring, eller finnes det de som leser videre uten å tenke over at noe var feil?

Jeg mener ikke å virke nerdete, og skal absolutt ikke påstå at jeg er en vandrende ordbok. Likevel blir jeg faktisk litt, om ikke veldig, forstyrret av å lese en tekst som inneholder feil, bare fordi jeg stopper opp ved feilen - for så å finne ut hvordan den riktige varianten skulle vært. Er jeg teit, eller er dette et vanlig fenomen?

Som sagt, jeg bare lurer...

Latest gadget!

2010-01-25T21:14:00.006+01:00

Maylen hadde en veldig gøy dings hjemme i Bergen, og nå har jeg gått til innkjøp av samme dings, nemlig dette:

Den skal stikkes nedover hodet, og så kiler det ekstra godt, akkurat som litt rar massasje! Her er Helene i aksjon:

Det evige maset: nyttårsforsetter

2010-01-18T14:48:00.004+01:00

En liten fugl kalt Kusine Ragnhild (populært kalt Raggaaaaah), hvisket meg i øret at når det gjaldt nyttårsforsetter så var det viktig å sette seg konkrete mål, og ikke bare si generelt at "i år skal jeg bli flinkere til å trene!" Jeg syntes jo at dette hørtes fornuftig ut, og dermed fikk jeg plutselig veldig lyst til å prøve ut dette konseptet. Det resulterte i følgende:

- "Jeg skal bli flinkere til å ikke bruke så mye penger på ufornuftige ting" ble til "jeg skal kjøpe minst mulig mat på skolen og på jobb, og ha med meg egen matpakke istedenfor." Dermed fikk jeg bakeånden over meg, og bakte et lass med rundstykker som ligger klar i fryseren til å freshe opp matpakken min rett som det er :)

- "Jeg MÅ begynne å trene" ble til "jeg skal gå minimum to turer i løpet av en uke". Og ja, å gå til/fra jobb teller!

- "Jeg skal støtte veldedige formål" ble til "jeg skal kjøpe =Oslo hver måned". Med så

mange organisasjoner som skriker etter pengebidrag for tiden, er det ganske innlysende at man ikke kan hjelpe alle. Jeg synes =Oslo er en fin og hyggelig sak å støtte, og mener at de som faktisk har mannet seg opp til å gjøre en jobb for pengene sine, bør få den respekten de fortjener. Da kan det være det samme hva pengene egentlig går til.....

So far so good, får bare håpe det varer! :)

Ingrid anbefaler:

2010-01-12T01:55:00.003+01:00

Sjekk ut Ingebjørg Bratland, noe så vakkert....

Hør også den nydelige låten "To unge vakre", skrevet av Marie Forr Klåpbakken. Marie, jeg kan ikke få sagt det nok: du er så flink!! www.myspace.com/marieklaapbakken

Enjoy! :)

My heroes!

2010-01-07T23:57:00.004+01:00

Odeon :D

www.myspace.com/odeonband

Året med stor Å!

2009-12-31T01:02:00.006+01:00

Nå som vi står på tampen av 2009, er det vel på tide å skrive et par ord om tiden som akkurat har vært og tiden vi går i møte... Jeg har jo ikke akkurat vært kjempeflink på bloggesiden i det siste, men det har sine grunner. Det har jo først og fremst vært jul!

Første halvdel av desember var veldig travel, mens siste halvdel har vært riktig så deilig og avslappende! Blant annet fikk Anders, Tuva, Kristoffer og jeg en kjempehyggelig tur til Bodø sammen, noe jeg gjerne gjør igjen! Kristoffer er altså Tuvas lille sjarmtroll og Anders' kule nevø -bilde kommer.

Jeg dro ganske tidlig hjem på juleferie, og har nytt hvert sekund... Det er deilig å være hjemme igjen, spesielt når det er jul! Alt blir ekstra koselig da. Vel, koselig var det iallefall helt frem til morgenen 2.juledag. Vi ble riktignok ikke tatt av noen tsunami, men det føltes nesten sånn da vi fant vår kjære pusekatt død rett utenfor huset....... Han hadde bare lagt seg ned og tatt kvelden, ikke vet vi hva som var galt. Sorgen var til å ta og føle på, og det var vel ingen i familien som hadde trodd at det skulle være så tungt å miste en katt. Det var liksom noe annet da hamsterene sluknet... Menmen, livet går videre, og de gode minnene er heldigvis mange... :)

Ellers har julen gått med til besøk, besøk og atter besøk. Og det er fint! Til og med Anders rakk å tilbringe en dag i Stavanger før turen bar videre til Stavern. Noen trengte en gitarist, til en forandring....

Ellers har jeg vært litt usikker på hva som ventet meg på nyåret, da det sto mellom jobb og å fortsette på skolen. Jeg håpet det skulle bli jobb, men nå ble det nå en gang ikke slik. Så nå gjelder det å bare bite tennene sammen for nok et halvår på media og kommunikasjon, og støtte seg til de allierte. Det viktigste er vel å fullføre det man har begynt på, og jeg trøster meg med at det er en mening med alt! Det fikk jeg ihvertfall erfare i høst, da jeg måtte takke nei til to filmjobber, blant annet å være statistansvarlig for Nokas-filmen. Det føltes utrolig leit å si nei der og da, og jeg angret meg gul og blå i etterkant, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Og vips: en knapp måned senere fikk jeg jobb i Torsdag Kveld fra Nydalen! DA var angeren glemt, gitt....

Måtte 2010 (og ja, det heter totusenogti) være snill med meg og mine, og bringe mange gøyale ting på mitt bord! 2009 var galskapens år, det er på tide å la 2010 inntre som bare "Året", med stor Å! Jeg er spent, og jeg bør ikke bli skuffet.

I morgen drar jeg på en liten svipptur til Bergen for å feire nyttår sammen med mine to gode venner Maylen og Charlotte! Det må jo bare bli den beste starten på Året med stor Å. Bergen here I come!

I'm dreaming of a white Christmas...

2009-12-19T21:32:00.015+01:00

...og i år tror jeg den er nærmere enn noengang :D

Det er et meget sjeldent syn å se hagen i slik forstand, og ekstra spesielt må man jo si at det er nå i disse omdiskuterte klimatidene. Sist det kom så mye snø akkurat her gikk jeg i barnehagen. Jaja, snøen kommer visst når den bare vil, og godt er det! Jeg kan strengt tatt ikke huske at pappa noen gang har måttet måke snø en lørdagskveld, men idag skjer det altså. Kanskje litt på det nødvendige, ettersom det egentlig er en trapp foran huset i bakgrunnen på det første bildet....

Det er selvfølgelig jul innendørs også, med fyr i peisen, telys, julepynt og innpakkingspapir. Jeg elsker jo å pakke inn gaver, mest fordi jeg er så glad i innpakkingspapir. Jeg samler på det, og har flere bæreposer med brukt gavepapir liggende på rommet. Ja, jeg er rar.

Nissene vokter vinduet på rekke og rad mens Odd Nordstoga sprer den øvrige julestemningen i huset.

Pus har også tatt juleferie. Det forstår jeg godt. Han står jo virkelig på ellers i året (og nei, jeg sikter spesielt ikke til forrige innlegg...)

I morgen er det bronsefinale, grøtfest og søndagsåpent. Godt at butikkene tenker på slike som meg som fremdeles har noen gaver igjen å kjøpe. Problemet er bare at det er så mye lettere å finne julegaver til seg selv!

Lørdagskveld...

2009-12-05T22:29:00.003+01:00

...og artistgalla på TV2

Adventstiden....

2009-11-29T22:02:00.005+01:00

Jeg skal ikke påstå at eksamen er gøy, men gudådeilig den siste uken har vært. Skolefri og oppgaveskriving i ro og mak, uten verken stress eller dårlig samvittighet for at jeg skeier ut med skrivingen til tider.... Sånn kan man ha det!

Jeg har også rukket å henge på Tullins med Mari og diverse varierende selskap hele tre (tre!!) ganger i løpet av uken! Det er jo mer sosialisering på en uke enn jeg har klart å gjennomføre i hele høst, hurra! Tullins er jo the place of joy, som Mari så fint sa det, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig.

I dag er det første søndag i advent, og jeg begynner å få alvorlig angst for julegaveinnkjøpene som ennå ikke er begynt påtenkt. Kan folk vennligst gi beskjed til meg om hva de ønsker seg? Jeg hadde i utgangspunktet lagt opp en ganske heftig plan for desember måned, noe jeg etter hvert innså at skulle godt gjøres å gjennomføre. Det endte med at noe ble kuttet, men nå har det blitt erstattet med jobbing uansett, så i grunnen er jeg like langt.... Sånn ser kalenderen min ut foreløpig (for de spesielt interesserte):

1.des: Jobb Latter

2.des: Jobb Nydalen

3.-6.des: Stavanger og lutefisk. Namnam!!

7.-9.des: Hjemmeeksamen

9.-12.des: Jobb Latter (som jeg forøvrig MÅ få fikset - Frostrosen09, hello?!?)

13. des: Feelgoods julebord

14.-16.des: Bodø (MÅ huske å levere eksamensoppg innen da)

16.des: Jobb Latter

17.des: Alternativ 1: jobb Latter. Alternativ 2: reise hjem

18.des: Reise hjem (avhengig av alternativ 1)

19.des: Oi, jobbe på Latter visstnok. Men jeg er jo i Stavanger by now. MÅ fikses.

Så...når skulle jeg egentlig kjøpe julegaver? Åja, vi har jo ebay!

Takk for det.

Exam is here, joy to the world!!

2009-11-19T23:26:00.003+01:00

Jeg kan ikke huske å ha vært så glad for å komme i gang med eksamenstiden før. I år skal det bli en sann glede uten sidestykke! Faktisk tør jeg gå så langt som å si at jeg tar juleferie kl 11.00 i morgen. Det passer perfekt, nå som julereklamene har begynt å gå på tv, og jeg så vidt har begynt å smake på julebrusen. De to neste ukene blir digg - skolefri og eksamensskriving i ro og mak hjemme i sofaen! Absolutt ingen selvfølge når man studerer media...

Men. Innen kl 11.00 i morgen skal jeg altså gjennom en muntlig presentasjon av ukas prosjekt: diskursanalyse. Selv om vi er tre stk på gruppa, har fremdeles ingen av oss skjønt hva det er vi egentlig holder på med, så det får bære eller briste. Jeg har litt samme følelsen som når jeg tok ex.phil: "Her er eksamensoppgaven min, jeg aner ikke hva dette faget går ut på".

Dette har jeg kanskje sagt før, men jeg sier det igjen: Som forberedelse til eksamensoppgaven min i medieteori leser jeg "En helt vanlig dag på jobben" av Håvard Melnæs. Det er altså boka fra innsiden av Se og Hør, og jeg anbefaler den STERKT til alle! Den er helt utrolig kul, jeg skulle ønske den aldri tok slutt. Det er så sjelden jeg finner bøker jeg har lyst til å lese ferdig...

Jo, og så skal jeg visst en kjapp tur til Bodø i adventstiden! Pussig! Jeg er jo veldig lite bevandret nord for Sogndal, og da befinner vi oss jo fremdeles på vestlandet, så....say no more. Det blir gøy! Jeg er bare litt nervøs for flyturen, i og med at jeg akkurat leste en sak på vg.no om at flyplassen i Bodø har vært mye plaget av idioter som blender pilotene med laser under innflygingen. Best de holder seg unna mellom tredje og fjerde søndag i advent, sier jeg bare...

Lille Jensi!

2009-11-12T23:27:00.004+01:00

Broderbesøk! :D Hurra! Eksamenfilm er levert og diskursanalyse er lagt på hylla (hva i alle dager er det?!). Jens er på plass, og med i kofferten hadde han både italiensk landbrød fra Vaaland Dampbakeri, post, 2 stk aloe vera-shampoer OG pakkekalender til desember!! Dette er jo både jul og bursdag på en gang, og vi måtte selvfølgelig feire med årets første julebrus :D Og jeg ble ekstra stolt da han var før meg med å påpeke at Disney channel avsluttet sendetiden sin altfor tidlig på kvelden... Det er brodern sin det!

Onsdag kveld fra Nydalen

2009-11-11T18:50:00.006+01:00

Jepp...jeg har snart vært på jobb i 10,5 time, og foreløpig har vi bare kommet til generalprøven. Jeg venter på publikum, og har for anledningen iført meg benekter du fakta!?-genseren min. Den er kul. Jan Fredrik Karlsen er akkurat like hyggelig som når han er hyggelig på tv, og jeg kan dermed puste lettet ut... Så for meg at han skulle kritisere måten jeg skjenka kaffe på, måten jeg sa hei på osv, men nei, han er rett og slett utrolig trivelig! Den ordentlige Bettan er her for å være deltager i Vad har du lagt i mössan, og jeg har en følelse av at nettopp denne sangen er Norges nye partyalarm.
Jeg har vært på Rimi fire ganger i løpet av dagen, og jeg tror de ansatte der begynner å mislike meg sterkt... Jeg kjøper alltid det samme, og skal alltid pante x antall ølkasser, noe som fører til at de må bryte midt i arbeidet sitt for å hjelpe meg, og åpne en ekstra kasse fordi jeg lager kø med alt jeg skal betale. Ikke alltid like luksuriøst å være studiovertinne... Men! jeg har blitt bedt om å søke på fulltidsstilling hos Feelgood etter jul... Se hva som skjer... :)

God kveld alle sammen! Husk å se på tv2 kl 21.40 i morgen!

Ingrid meets hairstraightener.

2009-11-04T23:59:00.003+01:00

Slik ser altså jeg ut om dagen, etter at haken min fikk et ublidt møte med glattetangen i går morges. Sånn kan det gå når man ordner håret litt for tidlig på morgenen. Jeg skrattler av det fordi det er så stygt, Anders har blitt et nervevrak av samme grunn. Aloe vera er en god venn å ha.

Helgen i ord

2009-11-01T00:48:00.003+01:00

I nattens mulm og mørke kommer alltid inspirasjonen luskende... Noen ganger er det pianoet som får gjennomgå for denne inspirasjonen, i kveld er det bloggen! Her kommer en oppsummering av hva helgen min har å by på.

Helgen fikk jo først og fremst tidenes start, etter at genitivsdama, som gir oss respons på skriveoppgavene vi har på skolen, faktisk likte den retoriske analysen min! For noen uker siden, da oppgaven var å skrive et debattinnlegg, presterte jeg å få følgende kommentar: "jeg blir faktisk litt sur når jeg leser dette - og jeg er for det du skriver om". Lovende. Jeg er tydeligvis ikke noen god debattant selv, men jeg er visst veldig god på å analysere andres måter å debattere på... Noen andre som ser paradokset i dette..?

Etter å ha levert "Boblen" - øvingsfilmen vår (endelig er den ute av verden!!), dro jeg rett hjem. Der ble jeg møtt av selveste frostrose Aase Helene, som allerede hadde kommet på besøk! Vi begynner å bli ganske vant til å besøke hverandre uten at den andre er hjemme, så det tar jeg ikke så tungt. Og siden jeg er such a good husvert, stakk jeg etter hvert videre på jobb, mens Aase Helene ble sittende igjen på sofaen. Siden Aase Helene, på den andre siden, er så glad i å løpe etter meg, dukket hun opp på Latter litt senere på kvelden, og jeg fikk sneket henne inn på Rune Andersen-showet.

I dag rykket Aase Helene litt lenger opp i bo-standard, og planen var å sjekke inn på Thon Hotell Europa. Hun må jo tross alt fjonge seg litt når hun i utgangspunktet er her på syngeoppdrag. Problemet var bare at hun prøvde å sjekke inn på et hotell som ikke hadde noen reservasjon i hennes navn, og resepsjonisten hadde låst seg ute fra resepsjonen. Først etter masse telefonstyr, skjønte vi at den muntlige forskjellen på Hotell Europa og Hotell Opera faktisk ikke er så stor...

I morgen skal vi filme eksamensfilmen vår, og turen går i den anledning til Kolbotn. Der skal depresjonens makt og mysterier festes til filmtapen, og vi satser på at prosessen blir regnfri og resultatet bra.

Snart juleferie..................................................

It's coming to get me...

2009-10-23T14:35:00.008+02:00

Lånekassen slår til igjen. Men denne gangen er det visst min feil. Jeg har nemlig tjent for mye - hele 3000 kr. Det betyr med andre ord at jeg får 1205 kr ekstra i lån, som egentlig skulle vært stipend. Jeg bare elsker Lånevennen min.

Skolen tar også ansvar for tiden, og i helgen står retorisk analyse øverst på listen. Hurra. Akkurat som å ta ex.fac.-eksamen på ny. Hva er det med høyere utdanning og analyser av amerikanske presidentkandidaters taler? I Kristiansand måtte jeg gjennom både Hillary Clinton og Barack Obama, nå er det Al Gore som står for tur. Jeg gir meg ende over...

I dag hadde vi gjesteforelesning med Sylfest Lomheim. DET kan jeg bruke til noe. Jeg hadde jo selvfølgelig gledet meg til denne forelesningen lenge, hvem kan vel unngå å bli fascinert av en som er så opptatt av språk! (Hilsen en som blir sabla irritert av skrivefeil...)

Jeg kjenner at jeg er ganske trøtt om dagen, og når jeg tenker etter så er det vel ikke så rart. Mye å rekke over, sene kvelder, early mornings... (forresten et veldig fint band, med Frida i spissen!) Det positive er jo heldigvis at de lange dagene stort sett går med til fine ting, så alt er ikke bare død og elendighet. Jeg er f.eks. snart halvveis i min eminente karriere som studio-

vertinne for Torsdag Kveld fra Nydalen, og det har vært en utrolig gøy og lærerik opplevelse til nå! Jeg har blitt kjent med hyggelige folk, og fått et ordentlig inntrykk av hvordan ting faktisk foregår. Da gjør det ikke så mye om arbeidsdagen blir over 15 timer... Følg med på TV 2 torsdager kl 22.30 eller fredager kl 00.00! :D

Ellers tusen takk til Karoline for at hun var så snill og spilte blåveispike i øvingsfilmen vår. Resultatet skal vi nok få offentliggjort en eller annen gang, til ære for alle dere skuelystne der ute.

Jeg gleder meg fortsatt veldig til jul, og har for sikkerhets skyld bestilt to hjemreiser

i desember. Planen er å rekke over alt som hører julen til hjemme i Stavanger, og det innebærer blant annet lutefiskmiddag hos mormor og morfar, tv-julekalender, pepperkakehusbaking, og en oppmerksomhetssyk pus med julesløyfe som hever julestemningen til det lille ekstra. Og på veien hjem venter selvfølgelig Frostrosen, årets store julekonserthappening i

Kristiansand Domkirke 09.12.09, med Aase Helene og Bjørn i spissen. O jul med din glede!

Det var en lørdagsaften....

2009-10-18T00:00:00.004+02:00

Jeg har plutselig fått erfare hvordan det føles å sitte på fest og gjøre lekser. Det som fysisk sett er leiligheten over (men som for øyeblikket føles som naborommet) har spilt musikk med volum til den store gullmedaljen i hele kveld, og jeg er like ved å gå fra vettet. Her har man planlagt en helg i det stille og fredelige, slik at man forhåpentligvis kan få jobbet litt med et forsømt område som kalles "eksamensforberedelse". Naboen har tydeligvis ikke de samme planene, og det er helt greit! Jeg skal ikke påstå at det er normale aktiviteter for en gjennomsnittlig lørdag, MEN! Det finnes likevel et begrep som sier at etter kl 23 skal det være stille... Nå skal jeg ikke være kjip, jeg tåler at folk spiller musikk etter kl 23, men jeg tåler ikke at det spilles så høyt at det rister i GULVET mitt!! Jeg øynet riktignok et håp da Främling ble satt på, men gleden ble kortvarig. Etter det som knapt kan kalles en intro, tok TNT over høyttalerne, og der er vi fremdeles......

Spesielt lite hjelper det da også at en annen leilighet hadde vors/fest/nach med dunkdunk-nts-nts-musikk helt til kl 07.30 i morges... Høflighet er visst ikke et tema her på vestkanten.

Jeg føler en sterk trang til å hevne meg. Et øyeblikk så jeg for meg eggekasting på døra, men jeg har ikke egg. Feel free til å komme med tips! Dette skal ikke gå upåaktet hen....

Sånn gjør man det visst i Oslo...

2009-10-15T14:29:00.004+02:00

Etter tre år på et visst universitet på sørlandet, der "informasjon" og "planer"" var fremmedord, og lærerstaben besto av en kompisgjeng fra barndommen, har jeg etter to måneder på HiO smertefullt skjønt hva det innbærer å være seriøs student.

I klasse 1MoK snakker vi nemlig høylytt om private saker i timen, gjerne mens læreren underviser, og det er so 90s å rekke opp hånden for å be om - unnskyld - ta ordet. Det er helt ok å kaste ting i hodet på medelever mens læreren prater, og enda bedre er det om man ler ekstra høyt av det etterpå. Forsentkomming er bare for de aller kuleste, og helst skal man gjøre litt ekstra ut av det for å informere resten av klassen om at "HEI ALLE SAMMEN, NÅ HAR SELVESTE JEG KOMMET!! VET DU FORRESTEN HVA JEG GJORDE I GÅR??" Lakkering av neglene i timen er jo, som vi alle vet, livsnødvendig, og det skader vel ikke å ta seg en kebab under de mest teoretiske timene?

Under alt dette lærer vi selvfølgelig masse interessant også. Men man lærer jo alltid best når man har mange prosjekter på gang, og ikke tid til å fullføre dem. Derfor får vi utdelt både øvingsfilmoppgave og eksamensfilmoppgave på én gang, og setter innleveringsfristene med en ukes mellomrom. Og innimellom der passer det ekstra bra med en fotooppgave og et radioprogram-prosjekt! Og mens vi først er i gang er det like greit å bare få eksamensoppgaven i medieteori også, slik at vi kan levere inn en disposisjon før det har blitt november. For ikke å snakke om to ytterligere skriveoppgaver i løpet av tre uker, som begge skal evalueres av - hold dere fast: ei som har mastergrad i infinitivsformer og doktorgrad i genitiv -s, og som jobber med å utvikle ordbøker! (hvilket jeg forøvrig ikke kan bruke til noe som helst...)

Nei...her er det bare å holde på hatten, det er lenge igjen til jul! (Juuuuuuul....<3)

NOOOOOOO!!!!!

2009-10-12T22:22:00.013+02:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=574968

Mitt eneste ønske går dessverre ikke i oppfyllelse. Men sånn er det vel å være student i Norge, man må bare ikke tro at noe kommer oss til gode... Det går vel fint å leve under fattigdomsgrensa et par år til, hvem tar vel skade av det? Eller er det regjeringens metode for å unngå en potensiell svikt i studentarbeidskraften?

Jammen godt jeg ikke gav min stemme til dette bedrageriet. Lars Sponheim ville aldri sviktet meg!!!

Hiver for ordens skyld inn en fin liten frase som jeg fant på vår svært pålitelige informasjonskilde - wikipedia (merk siste setning):

Statens Institutt for

Forbruksforskning - SIFO- anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6.500 kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksn

ivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet.

Det er herlig, dere! Landets fremtid, du liksom. Skulle tro vi var en gjeng med rotter...

...for det er slik regjeringen behandler oss.

Min venninne, Prinsesse Karoline Gloria, og om å gå rett på sak

2009-10-04T22:18:00.003+02:00

Når telefonen ringer, og det lyser "Karoline" på displayet - da vet jeg at det ikke er en hvilken som helst "hei, hvordan har du det"-samtale. Så ordinær er nemlig ikke Karoline, og takk for det! Har man et mål, så er det ingen vits i å gå rundt grøten - derfor fortoner ofte telefonsamtalene med Karoline seg slik:

Jeg: Hallo?

Karoline: Hei! Du? Kan du andrestemmen på "Maria var en møy så ren"?

eller:

Jeg: Hallo?

Karoline: Hei! Du? Kan du strikke?

Jeg: Eeeh.....hæ? Jo, nja...jeg kunne det en gang...

Karoline: Ok! For jeg lurte egentlig bare på om du hadde lyst til å være med i Mari og min sin hekle-/sy-/strikke-klubb?

Her har vi noe å lære, alle sammen! Hvorfor plage telefonregningen med masse overfladisk pjatt, når man likevel bare har én agenda for hånden? Få det ut, få det sagt, og ta resten når man møtes til en hyggelig sammenkomst! Ukens tommel opp går til Karoline :P

Sett fra trikken

2009-09-27T22:53:00.002+02:00

Som ren Oslo-beboer og ansatt i hjertet av humor-Norge, hender det titt og ofte at det rusler en kjendis og to på min vei. Ikke at jeg blir vill og gal av den grunn, mesteparten av starstruckheten min ga seg etter komiprisfesten på Latter i slutten av august. Når man derimot trikker forbi Hele Norges Jens (som i Jens, Statsministeren), som tilsynelatende er ute på en fredelig søndagstur på Frogner, hånd i hånd med kona - da føler jeg at jeg har en historie av de bedre å ta med hjem! Etter alt valgoppstyret de siste månedene, ble det utrolig rart å se ham i helt vanlige omgivelser, samtidig som man jo bør være glad for at han får tid til litt menneskelig virksomhet også. Jeg ble nesten litt rørt over synet som møtte meg der jeg satt, de så så koselige ut! Jeg liker Jens, og satser på at han fortsetter å styre landet vårt med jernhånd. Eventuelt bare med den hånden han holder vaskebøtta med, den ser ganske sterk ut den og.

Ingrid møter random hyggelige mennesker, del 2

2009-09-26T01:55:00.006+02:00

Tittelen ovenfor er herved navnet på den nye spalten her på bloggen min. De som har fulgt bloggen min en stund husker vel kanskje episoden med Besta på toget som strikket selbuvotter til meg? I kveld har det skjedd igjen, og jeg har nok en gang fått bevist at enkelte mennesker her i verden kun ønsker å være godhjertede.

Ettersom Helene og Cecilie legger ut på en tre måneders lang Asia-tur tiiiidlig i morgen, tilbragte Marte og jeg kvelden hos dem for å si hadet. Siden de også flytter ut av leiligheten sin i samme slengen, tilbød jeg meg å oppbevare en eske med Helene sitt stash i boden min. Jeg ble på forhånd advart om at esken var ganske tung, men det nekter jo jeg å høre på. Jeg fnyser, flasher "musklene" mine, og påstår at det ikke skal bli noe problem å få esken fra Hauketo til Majorstua. Neeeida.

Nuvel. Ti meter senere innser jeg at esken faktisk ER tung, og Oppdrag Hauketo-Majorstua får en ganske dårlig start ettersom jeg skal bære denne greia helt ned til togstasjonen. Lite hjelper det at siste tog ruller fint forbi Marte og meg idet vi nærmer oss stasjonen. Vi hiver oss derfor i en buss, og rekker siste t-bane til byen. Problemet er bare at siste stopp er Stortinget, og ikke Majorstua. Ettersom turen ned til togstasjonen førte til lammelser i både den ene og den andre hånden, skjønner jeg at jeg må finne på noe lurt. Taxi er da eneste løsning, noe jeg er usikker på om studentkontoen min tåler for øyeblikket. Men jeg har vel strengt tatt ikke noe valg.

Vel ute av t-banen, står jeg og ser meg om etter en taxi jeg kan praie, da en ung, godt engelsktalende mann kommer bort og spør om jeg kan si ham hvor Majorstua er. Jeg peker på esken og svarer at jeg skal i samme retning, men at jeg hadde tenkt å ta en taxi. Og hva skjer? Denne mannen - en portugiser ved navn Danielo - tar rett og slett ansvar, og bærer den 15 kilo tunge esken fra Lille Grensen og helt hjem til Majorstua! Og ikke nok med det. Rett etter at vi har begynt å gå, treffer han en kompis som slår følge med oss et stykke, og avløser bæringen underveis. Svetten renner etter hvert av dem begge to, men ikke tale om jeg skal få lov til å bære selv. De må jo tross alt vise at de er sterke mannfolk (hva er egentlig greia med denne maskuliniteten?).

Men så til det som nesten var verst av alt. For jeg føler jo at denne engelen sendt fra oven bør takkes på en verdig måte, og vel så det. Han har jo tross alt spart meg for en ruinerende taxiregning, men det begrensede nattestid-markedet, og hans insistering på at han ikke vil ha noe mat setter derimot en stopper for takkeplanen min. Jeg ender opp med å kjøpe en flaske vann til ham, og tilby ham en showbillett på Latter, før jeg overtar esken for å gå inn gaten min. Men da, bare sånn for sikkerhets skyld, så takker denne Danielo MEG heller - takk fordi jeg viste at jeg stolte på ham ved å la ham få bære esken! Er det mulig??

Jeg vet ikke jeg, men jeg tør påstå at slike mennesker ikke vokser på trær. Jeg blir rett og slett forferdet over at random mennesker vil hjelpe meg, og spesielt når de nekter å få noe igjen. Jeg tolker det som en påminnelse om at den gyldne regel fremdeles står høyt i kurs i samfunnet, selv om den blir mindre og mindre synlig. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta med meg slike gode erfaringer videre, og gjøre gjengjeld ved å opptre likedan den gangen jeg kommer over en lignende situasjon. Eller kanskje er dette nettopp min belønning for de gangene jeg har hjulpet den gamle damen i 5. etasje, som føler seg tryggest når noen tar heisen sammen med henne så hun er sikker på å komme seg ut? Jeg tror uansett at dette med karma er et system jeg kan bruke til noe.

Bare hyggelig du, ikke tenk på det! :)

Nei til blåmandag, ja til rødgrønnmandag!

2009-09-15T03:03:00.005+02:00

Valget er over, og jeg er meget fornøyd selv om interessen for politikk ikke meldte seg før i går-ish. Og til og med da følte jeg ikke det helt store engasjementet. Mitt valg foregikk nemlig på denne måten:
Ingrid: Mamma, hva er ok å stemme på som ikke inkluderer FrP?
Mamma: Tja..Venstre er jo greit...de har fin skolepolitikk for deg som er student.
Ingrid: Ok. De er jo så små uansett at det har vel ingenting å si.

Og se hva som skjer. Lars Sponheim går av grunnet en usannsynlig lav oppslutning på knappe 2%! Er DET takken? Isåfall versegod, ingenting å takke for! For dermed holder jo jeg meg like nøytral som før, og kan si at jeg hverken har bidratt til det ene eller det andre den dagen regjeringen får litt tyn fra min side. Kall meg gjerne politisk ukorrekt, men det er dessverre slik jeg ser på saken.
Jeg bare håper at folk om fire år igjen får tenkt seg bedre om før de stemmer. Det er skremmende at FrP fikk så stor oppslutning som de fikk, og jeg takker høyere makter for at vi har den aldersgrensen ved valg som vi har. Jeg betaler heller litt ekstra for sprit og bedre veier (eventuelt reiser jeg på harrytur til Sverige, og holder meg til kollektivtransport...) for å få beholde/utvide det kulturtilbudet, inklusiv arbeidsplasser, som ekstisterer i dag. (I mean, hvorfor vil FrP gi stemmerett til 16-åringer? "Yeeeeey, billig sprit, drekka mer, bedre råneveier!! Wooohoo!" Det er jo det de trenger for å vinne - enda flere korttenkte suppehuer...)

Kjære Jens: jeg forventer å få utbetalt studiestøtte i juni 2010, og at Norges kulturliv innen da er blitt bevilget 1% av statsbudsjettet, slik du har sagt. Det er alt jeg ber om. Amen.

Gikk litt VEL kjapt i svingene der kanskje..?

2009-09-08T17:57:00.004+02:00

Selvfølgelig er det om å gjøre å være først ute med de hippe nyhetene, men kjære journalister! Bare innse et enkelt lite faktum: det er ingen av oss som kan spå fremtiden, heller ikke dere.

http://www.dagbladet.no/pdf/

Ønsketenkninger er selvfølgelig en menneskerett, men det blir litt kleint å klistre dem på førstesiden av Norges største tabloid, forkledd som ren fakta. Bare et tips til neste gang...

Refleksjoner fra en "stresset" hverdag...

2009-08-31T20:53:00.004+02:00

Skolen er i gang, hverdagen er i gang. Livet ruller av gårde i sitt vante tempo, og mer er det i grunnen ikke å utdype der i gården... Men når jeg først har bestemt meg for å skrive litt, så gjør jeg det likevel. Jeg føler at jeg, for min egen del, burde bli flinkere til å oppdatere bloggen min med hva jeg foretar meg om dagene, samt legge ut bilder som kan vise nettopp dette. Når jeg da sitter som noen-og-førti-åring (sannsynligvis et par suksesshistorier rikere) og har lyst til å se hva jeg bedrev fritiden min med for tjue år siden, så har jeg jo dermed en ganske ok og troverdig kilde å oppsøke. Med mindre blogspot.com finner på noe dumt, vel å merke...

Høstens store begivenhet - Ingrid setter seg på skolebenken...igjen - begynner å ta form, men selve lesingen går det ikke fullt så oppover med. Ikke noe nytt, med andre ord. Misforstå meg rett, jeg tror jeg kommer til å trives glugg ihjel på MoK, dersom jeg bare klarer å holde meg der. Men jeg merker at jeg lett (nesten litt for lett) kunne hoppet av for en hvilken som helst gøyal jobb. Det er litt skummelt egentlig, kanskje jeg bare har litt angst for at jeg nå faktisk har en plan for tre år fremover. Jeg liker ikke planer som koster masse penger, jeg vil heller ha masse penger. Og bruke dem.

Det som er bra med å bo i Oslo er at jeg endelig bor i samme by som Helene igjen. Helene er grunnleggeren av Ingjerd und The Liedsingers, jentetrioen vår som gjorde stor suksess i perioden 2003-2006 (også kalt Grunnkurs, VK1 og VK2, men det høres ikke like glamorøst ut). Trenger noen selskapsunderholdning, er vi der med If I Loved You, og Willkommen fra Cabaret, for ikke å snakke om It Don't Mean A Thing på ekte Atle Halstensen-vis. Det er bare å ringe, you wouldn't miss it! Helene-gleden blir dessverre kortvarig, for denne jenta er nemlig så eventyrlysten at hun nå skal tilbringe resten av halvåret i Asia, og det kommende vårhalvåret i Los Angeles. Jeg er litt redd for at hun egentlig ikke har tenkt å komme hjem igjen. Derfor bør dere ta en ekstra god titt på dette mens dere kan: <3

O deilige sommer.... :)

2009-08-15T21:21:00.005+02:00

Jeg velger å ikke ta selvkritikk for bloggehyppigheten min i løpet av sommeren. Jeg har rett og slett hatt ferie som aldri før, og dermed har ikke de heeelt store begivenhetene som får det til å krible i bloggefingrene meldt seg. Greit nok. Man trenger da ikke skrike ut til omverdenen om alt man foretar seg.

De to siste ukene har blitt tilbragt i home sweet home of Stavanger, der livet har fortont seg fredelig og fornuftig helt til Ida i går kom hjem fra Mallorca med det vi mistenker å være svineinfluensa, men som Mallorca-legene mener er en halsbetennelse... Jeg vet ikke jeg, men når en tydelig influensert pasient med 40,5 i feber kommer sjanglende inn på legekontoret og sier "jeg tror jeg har fått svineinfluensa", og legen svarer "ok, bare sett deg på venterommet sammen med de andre og vent på tur", så føler jeg kanskje at mytene om at syden-leger ikke er helt som norske leger kommer til sin rett... Hvem plasserer en potensiell pandemi-smitteflora midt i et venterom?!

Ellers har jeg mer eller mindre forstått at mine mer vimsete gener stammer fra min far. Godt å vite at jeg ikke er alene, selv om det er gøy å le av andre så lenge man selv holder seg i skinnet. Samtaler rundt middagsbordet kan for eksempel fortone seg slik:
Ingrid: Når er det flyet til Ida lander?
Mamma: Ca halv åtte. Så da sitter de nok på flyet akkurat nå.
Fem minutter senere.
Pappa: Ida sitter nok på flyet hjemover nå, de lander vel i åtte-tiden?
Eller som i dag, da hele familien sitter og kommenterer Tone Damli Aaberge som er på tv:
Onkel: Hun der er vel bare pen, og that's it....
Resten: Ja, helt enig...blablabla.
Pappa: Nå er Tone Damli Aaberge på tv!
Jeg vil påstå at å kunne melde seg totalt ut av alt som skjer rett foran nesen på seg er en genial egenskap. Jeg bruker den iallefall ofte, enten det er med eller uten vilje. :)

I morgen reiser jeg tilbake til Oslo, og denne gangen klarer jeg å holde meg der helt til det blir helg igjen! Da bærer turen sørover mot et foreløpig hemmelig oppdrag, og jeg gleder meg...
På tirsdag skal jeg begynne på skolen, og jeg har absolutt ingen peiling på hva jeg skal forvente meg. Alt jeg kan si er at jeg er nysgjerrig på hva fremtiden bringer, og jeg tror iallefall jeg går en spennende fremtid i møte! Hurra for det! Til uken skal jeg også begynne i gospelkor, noe jeg har savnet i Kristiansand. En annen ting jeg har savnet er å kunne være litt kulturell når man selv vil, og ikke når den eneste muligheten i byen byr seg - som for eksempel å kunne gå på teater. Lista over oppsetninger som skal tilbakelegges i løpet av høsten begynner å få en viss lengde... Noen som vil bli med? :D

Still alive, yes...

2009-07-20T14:37:00.003+02:00

En meget god stund siden sist, men jeg har slettes ikke tatt noen bloggpause, jeg har bare hatt en del andre ting ta meg av. Siden sist har jeg rukket å flytte fem timer lenger øst, nærmere bestemt Oslo, vært på ferie i Hellas, vært på befaring i Haldens brått sprudlende kulturliv, OG kommet meg til Gudbrandsdalen for å tilbringe den kommende uken her. Man har da ikke ferie for å jobbe, her skal det reises og oppleves!

En annen nyhet siden sist er at jeg har kommet inn på media og kommunikasjons-studiet på Høgskolen i Oslo! Veldig gøy, satser på at det er noe jeg kan bruke til noe. Skolestart er derimot ikke før 18. august, og innen den tid er jeg meget spent på hva jeg har rukket å ta meg til, for mine sommerplaner går ikke lenger enn til søndag.

For øyeblikket sitter jeg i et trehus høyt oppi i dalsiden i Heidal i Gudbrandsdalen og hører på bandøving. Eventyrfestival skal mekkes, med både eventyr-musikal, vandreteater, dans på bygdetunet og konsert høyt oppe på en seter. Kan man ønske mer? Musikken er vakker og stemningen god, så selv om ting henger litt på halvåtte til tider blir dette sannsynligvis en uke på sitt egne lille herlige vis. :)

Ingrid-style: no coffee!

2009-06-21T01:53:00.004+02:00

Jeg har akkurat vært på jobb i 15,5 time, jeg er lys våken og kunne helst tatt meg en fest her og nå, og det verste av alt: jeg har ikke drukket en eneste dråpe koffein i hele dag. Det er faktisk mulig å overleve en arbeidsdag from Hell uten å måtte ty til kaffe (eventuelt speed, for de som måtte foretrekke det...). Så hva overlever jeg på da, kan man jo spørre seg selv. Ikke godt å si, men sukker og godt selskap markerer seg vel kraftig under kategorien "drivkraft". Eventuelt holder det bare å skylde på at jeg, i likhet med de fleste andre her i verden, har å tjene til livets opphold. Det er ikke barebare å være nåværende studentoffer og fremtidig gjeldsslave. I guess you all know... :)

Jeg tror også jeg har opplevd tidenes "makan til frekkhet-episode" som caféarbeider i løpet av dagen. Ok, kanskje var det ikke det verste tilfellet, men jeg syntes nå det ble litt vel spesielt:
To mødre (forøvrig fra mødrekategorien vi-er-på-café-nå-så-da-kan-dere-unger-bare-grise-så-mye-dere-vil-for-det-er-ikke-vi-som-skal-tørke-opp-denne-gangen) med sine to barn kommer inn på caféen der de bestiller kaffe til seg selv, og ingenting til ungene. De har nemlig fått is. Og den isen kom ikke fra min disk for å si det sånn... Ikke helt greit, men jeg kan leve med det for denne gang. Jeg synes imidlertid at det går litt over streken da den ene moren kommer med resten av ispakken som barna har forsynt seg fra, og spør om vi kan ha den i fryseren vår så den ikke smelter..! Unnskyld, hørte jeg riktig..? Tydeligvis! Er det det som kalles "mødrefilter"?

Så saaabla sommerferie!!

2009-06-13T00:16:00.003+02:00

Jeg har så saaaabla ferie, og jeg skal så saaaabla ikke la et eneste minutt av denne vidunderlige tiden gå til spille! Jeg blir nødt til å understreke nok en gang at jeg sjelden har vært så glad for å få ferie. Det kommer vel av at jeg ikke kan huske å ha hatt så store problemer med å være venn med eksamenspensumet før, og dermed føltes det ekstra tungt i år. Menmen, tro det eller ei så har nok en B tikket inn på vitnemålet mitt, denne gangen i grammatikk og praktisk språkbruk, altså faget til blant annet TheGerman, uten at jeg velger å kreditere henne noe ytterligere for det....

Som jeg erfaringsmessig spådde selv, forsvant jo det deilige pinseværet omtrent i det samme jeg kom ut av siste eksamenslokale. Det får så være. Jeg har benyttet min første ferieuke godt uansett. Onsdag tok Anders og jeg toget til Stavanger for så å kjøre ned i Frosken (også kjent som mamma og pappas lille grønne bil) samme kveld. Torsdag morgen sto vi i ferjekø kl 07.00, meget klar for å tøffe over Skagerrak og ha det dejlig som norsk i Danmark i noen dager. Og her er vi altså nå. Vi bor praktisk talt på stranden, og jeg spiser meg halvt i hjel på billig dansk is og guf. I kveld havnet vi på fest på torget i anledning åpningen av noe i retning shoppinghus (det vil si et par énetasjes sjøhus med butikker adskilt fra hverandre med hvitmalte paller. Muligens litt uferdig med andre ord). Festen besto ellers av øldrikkende dansker foran en scene der verdens mest harry band spilte dansk dansemusikk iført blant annet elvisdrakt, budeiekostyme, og afroparykk med tilhørende skjorte i flere farger enn det jeg kan navnet på.

Jeg har sølt is på macen til Anders, og har derfor fått begrenset tilgang av sjefen sjøl. Det betyr at jeg med dette setter strek for dagens innlegg, og håper at alle nyter ferien like godt som det jeg gjør! I morgen kommer knallsola, og vi tar turen til Aalborg, tivoli og muligens en zoo. Her skal det oppleves!

God sommer!

2009-06-05T08:57:00.004+02:00

Klokken 09.30 i går fikk jeg ENDELIG den sommerferien jeg har ventet på siden 12.august 2008. GUDådeilig det føles!! Aldri før har ventetiden føltes så lang, og sjelden har jeg følt meg så mye lettere og lysere til sinns etter at alt er unnagjort. Jeg avsluttet året med B på muntlig eksamen i amerikanske litteraturstudier, og er mildt sagt MEGET fornøyd med det! Det dekker foreløpig over frykten for at jeg muligens stryker på en av de skriftlige eksamenene, men det får så være (vi snakker om typen situasjon som: Ingrid har lest alle romanene på pensum bortsett fra tre. Hvilke tre romaner dreier eksamensoppgavene seg om? Riktig.). Ingenting er avgjort enda, så foreløpig lever jeg i håpet :) Det morsomme er jo at etter tre års tidsfordriv her i Kristiansand, kan jeg nå si at jeg bare er noen få studiepoeng unna en bachelor i musikk og engelsk! Men om det kan brukes til noe...det spørs.

Nå kan jeg begynne å glede meg (eventuelt grue meg...) til alt som skal skje framover! Juni har mye på programmet, men etter det vet jeg rett og slett ingenting om hva som skjer. Jeg skal bli ny beboer i ny by, jeg skal begynne på nytt, jeg skal få en helt ny hverdag, og retningssansen min skal få bryne seg en god stund framover. Akkurat det gleder jeg meg ikke så mye til, men den tid den sorg er det vel man sier...

Akkurat nå er Anders på vei til Halden for å spille konsert med Odeon, mens jeg ble igjen i K-town for å jobbe i Ravnedalen i kveld. Jeg kan vel kanskje nevne at Thom Hell spiller der i kveld...hvem kan si nei til å jobbe da? :)

Ellers var jeg på premieren til teaterstykket Sweet Dreams i går, og vil absolutt anbefale folk å gå og se det. Medvirkende er Aase Helene Røinaas (forøvrig i rollen som seg selv - Drømmedama!), Bjørn Marius Kristiansen og Atle Håland. Det ble ikke lange premierefesten på meg, ettersom jeg stupte i seng kl 23, etter et glass champagne og en fin dose sørlandschips. Eksamenstider tar på...

I morgen tidlig busser jeg til Oslo for å trene opp retningssansen min. Første mål er Olav Ryes plass, der både Odeon, The Sandy og Bjarne-band og Bag of Joy skal spille i løpet av dagen. Jeg er spent på om jeg finner fram i tide. Søndag skal jeg henge med Helene, som fyller like mange år som meg i dag. Gratulerer! Nå, derimot, står en ny episode Fanthomas(dupidupidupi) på programmet! Det er forøvrig rart hvordan Fanthomas har påvirket dagligtalen min i det siste...Men det får være tema for et fremtidig innlegg!

:D

Åååå, jeg vil ikke!!!

2009-05-25T11:18:00.002+02:00

Dette skal på ingen måte være en dårlig forsvarstale eller et samvittighetsrensende innlegg i kampens hete, der hovedpersonen selv gjør alt annet enn det hun burde gjøre. Dette er rett og slett bare en meget subjektiv ytring av det jeg tenker akkurat nå.

Som jeg så fint skrev på facebook-statusen min her om dagen: det er rart med det, når man gleder seg sånn til å få eksamen overstått at man aldri kommer i gang med det viktigste! Jeg merker at jeg for tiden lider veldig under dette fenomenet, og jeg blir mer og mer frustrert, uten at det hjelper noe særlig på effektiviteten min. Jeg har bare ikke lyst, jeg orker ikke, jeg bryr meg ikke, jeg hater det så intenst og jeg vil bare bli ferdig med det! Første og største eksamen er allerede unnagjort, men de to siste er også de to verste. Jeg er spent på hvordan den neste halvannen uken utarter seg. Neste torsdag, da freden virkelig kan senke seg over meg, virker nemlig uendelig langt borte, men jeg skal gjøre mitt beste for å unngå å gå på veggen av fordervelse innen den tid...

Sommerferie blir det uansett!!

Junk mail...

2009-05-14T14:09:00.003+02:00

Det hoper seg opp i junk mailen min for tiden, og det er ikke måte på hva jeg skal dras med på. Tilbudsklubben.no tilbyr seg å betale min slankekur, en viss dame ved navn Pia Dybdahl vil hjelpe meg med å oppnå drømmekroppen, Betty Olsen vil ha meg som Unicef fadder, Susanne Hansen vil selge meg rynkefjerner, Hanne Anderson vil også at jeg skal gå ned i vekt, det samme vil Tina Olsen, og i tillegg vil hun at jeg skal prøve rosenrot, styrke immunforsvaret OG sette meg på et mystisk selvbruningsmiddel. Kan man ønske mer, vil kanskje noen si...

Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg stadig vekk får slike mailer, og må til tider spørre meg selv om jeg faktisk er så miserabel som alle disse damene skal ha det til? Og blir man virkelig et bedre menneske av å følge alle disse oppskriftene? Tvilsomt... Jeg har det stort sett fint slik som jeg er, og har aldri følt det store behovet for å fikse på det ene eller det andre. Min oppfatning er at rynker kommer når de kommer, at drømmekroppen ikke eksisterer, at immunforsvaret selv sier ifra når det trenger å styrkes, og det samme gjør hudfargen... Beklager Tina, Susanne, Betty, Hanne og Pia, men jeg håper dere jobber på akkordlønn.

Endelig er den her!!

2009-05-06T14:33:00.002+02:00

Dagen jeg har ventet på siden 12.august 2008: siste forelesning på engelsk årsstudium! 3x3 hurra for at jeg aldri (med unntak av eksamen) skal måtte sette mine bein på et språkfakultet igjen!

Det var TheGerman som fikk æren av å avslutte det grufulle semesteret, og de som har lest denne bloggen en stund har helt sikkert fått med seg at vi ikke har vært særlig begeistret for dette vesenet. Derfor passet det ekstra godt med en sluttevaluering. Det som imidlertid kom opp under denne sluttevalueringen var at TheGerman på mystisk vis skal fjernes fra undervisningen av førsteårsstudentene, og skal fra høsten av jobbe med masterstudentene! Dette hadde selvfølgelig "ingenting med tilbakemeldingene fra studentene å gjøre"... Det spørs, sier nå jeg. Uansett - jeg kan likevel ikke la være å tenke på hvilke lidelser vi har gjennomgått, som kommende studenter slipper å forholde seg til. Det er en smule bittert, kan man si...

Wellwell, bitter or not, her skal det eksamensleses! Jeg går i et asosialt hi de neste to ukene for å forsøke å få ord og uttrykk som blant annet subject-verbal-concord, subordinating/coordinating conjunctions, noun phrases, interrogatives, relatives, declaratives, antecedents og adverbial adjuncts til å bli mine beste venner. Så til alle mine ordentlige venner: vennligst ikke frist meg med sosiale happenings, is eller mat-tilbud i nær fremtid. Jeg må lære meg grammatikk once and for all. Snakkes i juni! :D

Det nærmer seg premiere...

2009-04-29T21:23:00.005+02:00

...og nå er også rollen som bjørnungen Gressgutt besatt! Dette blir strålende :D
Premieredatoen er satt til 11.12.09 - kl 13.00. Jeg gleder meg som et lite barn, og er utrolig stolt over å ha fått jobbe med denne filmen!
Se så herlig!
Ta også en tur innom www.yohan.no for å se mer av hva filmen har å by på.

Teaseren ruller allerede på kinolerretet, men du som er så heldig at du leser min blogg trenger absolutt ikke gå på kino for å se den. Den er jo rett her! Enjoy :)